Finnes det folk som går gjennom livet ut en eneste traume?

[AnonymBruker]

Broren min overlevde såvidt Utøya,  kollegaen min mistet datteren sin til selvmord, svogeren min begge foreldrene til alkoholisme, en vennine ble forsøkt drept av kjæresten,  en kollega måtte passe på sin egen mor da hun selv var barn fordi moren var bipolar, alle besteforeldre mine opplevde en verdenskrig, kusinen min sitter i rullestol etter en alvorlig ulykke,  jeg opplevde grov mobbing/mishandling gjennom hele barndommen 

Ok  ja dette ble jo dystert depping, men:

Det virker som om alle på en eller annen måte ikke har kommet ut fra livet umerket.  Finnes det folk som går gjennom livet uten opplevelser av typen jeg har nevnt? Er noen så heldige at de ikke opplever noe traumatisk? 

Anonymkode: fc095...416

[AnonymBruker]

Tror det handler mer om at noen mennesker, selv om de opplever masse dritt, fortsatt er kjempepositive, det beundrer jeg. 
Noen kan også leve i evig fornektelse...

Anonymkode: 59713...74c

[AnonymBruker]

Ja, traumatiske opplevelser er heftige hendelser, og det er ikke alle som opplever slike hendelser. At litt vanskelige ting blir fremstilt som traumatiske er dessverre ikke uvanlig, litt sånn som at alle har angst, og derfor virker det som om alle har opplevd traumer.

Anonymkode: efc61...05f

[Aragorn ll Elessar]

Alle opplever forskjellige ting, men det er ikke alle som opplever traumer.

[Ansvar]

Det handler om å takke for det du har. Altså å se at glasset er halvfullt og ikke halvtomt. 

Å bli et offer for alt rundt seg, vil føre til evig elendighet og masse ekstra problemer. 

Takk og pris for at universet har laget disse reglene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye angst for dette før. Jeg så ikke for meg at jeg kom til å gå gjennom hele livet uten å oppleve noe alvorlig  traumatisk eller skikkelig vondt. Typ brann, bilulykke, voldtekt osv. Jeg har aldri ligget på sykehus, ikke brukket et eneste ben i kroppen, aldri vært alvorlig syk eller nær døden på noen måte. Jeg tenkte at før eller senere så kommer det til å skje noe.

Men jo mer jeg tenkte på det jo mer innså jeg at jeg har jo egentlig hatt mitt jeg også, jeg har bare ikke sett på det som alvorlig. Mye av det har jeg rett og slett fortrengt. Jeg ble mobbet hele skolegangen, brukt narkotika siden jeg var 15, opplevd overgrep av langt eldre menn fordi jeg var redd for å si nei osv. Dette har definitivt gitt meg traumer, det tok meg bare en stund å innse det. Det ble lettere å innse det når jeg sluttet med dop. Men alt i alt prøver jeg å ikke se meg selv som et offer, for da kommer angsten til å ta livet av meg.

Anonymkode: 44851...58a

[Mezzosoprena]

Jeg tror ikke at man kan karakterisere en spesiell hendelse som et traume. Én person kan oppleve noe som et traume, som en annen ikke vil karakterisere som det. 

Tror ingen går gjennom livet uten at de opplever vonde ting, men jeg tror det er forskjell på hva som for den enkelte er et traume.

[AnonymBruker]

Klart det gjør det, det er slike som faller i grus og må sykemelde seg når den 89 år gamle bestefaren går bort. 

Anonymkode: aad44...fd0

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker at det er forskjell på å oppleve et traume og på det å bli traumatisert. De fleste vil oppleve en traumatisk hendelse i løpet av livet, men det er ikke slik at alle blir traumatisert og får PTSD f.eks. Det er også forskjell på vonde hendelser og traumer. Alle vil oppleve noe vondt i livet. En del vil oppleve traumer. Færre vil bli ordentlig traumatisert og få PTSD.

 

[Mezzosoprena]

Uatskillelig skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det er forskjell på å oppleve et traume og på det å bli traumatisert. De fleste vil oppleve en traumatisk hendelse i løpet av livet, men det er ikke slik at alle blir traumatisert og får PTSD f.eks. Det er også forskjell på vonde hendelser og traumer. Alle vil oppleve noe vondt i livet. En del vil oppleve traumer. Færre vil bli ordentlig traumatisert og få PTSD.

 

Du hadde en mye bedre måte å forklare det jeg forsøkte litt lenger oppi her 

[AnonymBruker]

Alle opplever "traumatiske" ting - forskjellen er i stor grad hvordan man håndterer det, opplever det og valg man tar i livet. Jeg har opplevd en del kjipt, men er en av de mest positive og livsglade jeg vet om. Mens andre graver seg ned og blir dystre og syntes mer synd på seg selv, og det er jo like greit det - men man tar aktivt valg hver dag mtp hvordan man velger å se på livet og hvordan man ser på seg selv. Ser man på seg selv som et offer det er synd på, blir man fort stuck i den situasjonen. Såklart opplever man jo også ting forskjellig, å bli forsøkt drept eller blitt angrepet/misbrukt etc er kanskje anneledes for noen enn for andre. Og såklart er det jo de som opplever helt jævelig ting (miste ektefeller/barn tidlig i ulykker etc - men det er ikke flertallet heldigvis. Jeg vekger å være lykkelig hver dag - og om det er folk i livet mitt eller situasjoner som bringer negativitet eller er toxic, så kutter jeg det ut totalt.

Anonymkode: ffac1...0a8

[AnonymBruker]

Har sett the Crown og jeg har sett dokumentarer om livet til prinsesse Diana. Man skulle tro hun hadde hatt en flott barndom, men det var det motsatte. Selv om hun giftet seg kongelig så var hun veldig ulykkelig hele livet... 

Så nei, jeg tror de fleste opplever små og store traumer, og opplever motstand og vanskeligheter av forskjellig grad. Noen opplever grusomheter, mens andre opplever lettere vanskeligheter. Det spørs på øyet som ser og personen som opplever det. 

Anonymkode: 5851d...20c

[AnonymBruker]

Traume er hva du opplever som et traume. Det du reagerer på som setter seg i deg og gjør noe med deg. 

Anonymkode: 5851d...20c

[Lisaaaaa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Broren min overlevde såvidt Utøya,  kollegaen min mistet datteren sin til selvmord, svogeren min begge foreldrene til alkoholisme, en vennine ble forsøkt drept av kjæresten,  en kollega måtte passe på sin egen mor da hun selv var barn fordi moren var bipolar, alle besteforeldre mine opplevde en verdenskrig, kusinen min sitter i rullestol etter en alvorlig ulykke,  jeg opplevde grov mobbing/mishandling gjennom hele barndommen 

Ok  ja dette ble jo dystert depping, men:

Det virker som om alle på en eller annen måte ikke har kommet ut fra livet umerket.  Finnes det folk som går gjennom livet uten opplevelser av typen jeg har nevnt? Er noen så heldige at de ikke opplever noe traumatisk? 

Anonymkode: fc095...416

Er det en mulighet for at du kun nevner de du vet har opplevd et traume?

Hvis du ser på resten av venninne dine, resten av kollegene dine, familie osv, får du fortsatt det samme inntrykket?

Ofte er det slik at man kun "plukker opp" kunnskap som bekrefter teorien man allerede har laget seg, og det kan gjøre at man tolker ting feil. 

[AnonymBruker]

For å  svare på spørsmålet ditt Ts, så Ja jeg har gått gjennom hele livet (65 år) uten noe traume.  Det betyr på ingen måte at alt har vært en dans på roser.  Det har vært nedturer som har vært tunge i forbindelse med dødsfall og andre veldig vanskelige ting.  Men sorg og motgang er noe helt annet enn traume.  Den som skriver her om broren som var på Utøya, det er et traume av tøffeste sort.  Har heldigvis aldri opplevd noe i nærheten så brutalt, men likevel så har det vært noen bratte oppoverbakker i livet. Det har jeg jobbet meg gjennom, og livet har gått videre. Har aldri tenkt tanken på å gi opp.  Kanskje det skyldes at jeg hadde en god og trygg barndom som ga meg styrke til å stå i stormene. Kanskje vi mennesker er blitt så vant til å ha det godt, at når motgang kommer så klarer vi ikke å håndtere det.

Anonymkode: 0cbee...bde

[Sunnys]

Det er sjelden en enkelthendelse gir en alvorlig traume ptsd. Ofte er det flere ting i bagasjen og en latent sårbarhet i bunn. Selve opplevelsen er ikke viktig, men hvordan en selv opplever hendelsen, og hvordan en håndterer den i ettertid. Noen mennesker får skyldfølelse etter en traumatisk hendelse. Sliter en med vonde tanker over tid, kan det balle på seg. Får en hjelp til å snakke ut og bearbeide det som er skjedd, og fått sortert tanker og følelser, kan man komme gjennom det på en god måte uten store skader. 
En traume som gir ptsd er ofte en alvorlig hendelse som er ubearbeidet. 
alle opplever store og små hendelser som er skremmende i løpet av livet, men det er hvordan en håndterer det, nettverk og støtte som utgjør om traume setter seg i sinnnet, eller om en får plassert det og gått videre