Den lange veien mot kiloene!

[AnonymBruker]

Begynte i april å gå ned i vekt. Gikk ned 12 kg til november. Så kom en stor sprek og jul. Opp igjen 4 kg. Nå begynt å prøve å begynne på igjen. Vil ned 7-8 kg nå. Blir man aldri ferdig? Kommer dette til å bli livet opp og ned i vekt? Skikkelig lei meg i dag og lurer på om det er bare til å gi opp å være tykk. 

Anonymkode: b389a...65c

[AnonymBruker]

Kanskje du bør jobbe med å unngå de store sprekkene? Eller hvertfall jobbe med at en sprekk ikke drar seg ut over flere uker.. Selvsagt legger man på seg igjen hvis man går tilbake til livsstilen man hadde før man begynte å slanke seg. Det er jo en grunn for at man fikk en del kilo ekstra. Når du har gått ned til ønsket vekt må du jobbe med å stabilisere kostholdet. Selvsagt skal man kunne kose seg, men ikke fråtse hver dag

Anonymkode: 54afa...533

[AnonymBruker]

Hører gjerne flere. Trenger litt motivasjon for å fortsette nå. 

Anonymkode: b389a...65c

[AnonymBruker]

Holdt på som deg.. gikk ned 12.. gikk opp igjen.. ble så gravid på det tyngste, gikk opp 25 kilo og var plutselig over 100 kilo. Tro meg, jeg angrer for at jeg lot det gå så langt. Nå er jeg på vei ned og første mål er rett og slett å komme under 100. 
 

nå vet ikke jeg med deg, men i lengden blir jeg svært lei meg og trist over å være så stor som jeg er. Å gå på treningssenter må jeg vente hvertfall 20 kilo med, fordi jeg ikke orker at noen skal se en hval trene. Jeg får dårlig selvtillit, går ikke i sommerklær. Lar ikke mannen se meg uten klær, og jeg gidder heller ikke kjøpe nye fine klær, fordi jeg blir fysisk uvel. 
 

Så, med mindre du er fornøyd der du er, kom igang og gjør det nå! Mens det enda bare er 7-8 kilo. Lykke til🌟

Anonymkode: 66da8...340

[Navani]

Derfor er det viktig å jobbe med gode vaner som fungerer på sikt, ikke bare ned i vekt og så tilbake til det som gjorde at du gikk opp

Husk at om du sprekker en dag er der normalt, bare gå tilbake til planen dagen etter. Ikke la det bli flere dager eller uker, da saboterer du for deg selv. Tenk over hva som er vaner du kan ta i bruk, f.eks mer grønt til hvert måltid, ikke handle inn mye godt til helga, gå en tur på morgenen etc. Og så må du gjennomføre, selv om du ikke er motivert. Ingen menneske er motivert hele tiden, så du må gjøre det til vaner, ikke satse på at du er motivert daglig.

[Gjest Albbas]

Noen av oss må nok bare leve med å passe vekta livet ut. Vei deg minst hver uke og gjør tilpasninger når vekta går for mye opp. Velger du å skeie fullstendig ut hele jula må du akseptere ekstra kilo som må vekk i januar. 

I stedetfor å synes synd på meg selv for at jeg alltid må passe på må jeg bare akseptere at sånn er det. Sånn er det for meg på flere områder i livet. Jeg må for eksempel passe på å ikke øke mobilbruken for mye hvis jeg har vært flink en periode, det er en bevissthet jeg alltid må ha med meg. 

[Sykkelkopp]

Hvis ikke utseendeforbedring er god nok motivasjon. Tenk på de andre tingene du ønsker i livet. Utkikk etter en mann? Sprek sunn kropp vil gi deg flere valg. 

Lyst til å bli bestemor i stand til å leke med barnebarn? Sprek kropp lar deg leve lenge nok til å oppleve det. 

Lyst til å ga opp trapper uten å bli helt utslitt? 

 

Lyst til å ha et hode som fungerer på makskapasitet? Overvekt påvirker hjerneaktivitet og blod til den negativt, og øker og sjansen for alzheimer i følge enormt studie hvor 17000 ble undersøkt https://www.healthtalk.no/alle-artikler/kroppsvekten-har-overraskende-og-alarmerende-innvirkning-på-hjernefunksjonen/

[AnonymBruker]

Hvis du lar deg motivere av tanker som er skissert ovenfor her, så kjør på. Det er ingen tvil om at det er sant. 

For min egen del fungerer litt annen type motivasjon: nemlig å kjenne etter hvordan jeg føler meg. Mange overspiser for å døyve vonde følelser, eller forsterke gode følelser. Jeg har også hatt sånne tendenser. En game changer for meg var å kjenne etter hvordan jeg egentlig føler meg når jeg er inaktiv, spiser feil mat/for mye mat osv. Så snur jeg det: Kroppen føles så uendelig bra når jeg har trent, så nå trener jeg mest for å føle meg bra og mindre fordi det er "riktig" å gjøre. Det samme gjelder matvalg. Jeg føler meg drit når jeg spiser drit, og bra når jeg spiser bra. 

Det tar litt tid å trene seg opp til å kjenne etter, særlig hvis man har vært i en ond sirkel i noen år. Men med trening går det ganske raskt. Det trenger ikke være voldsom trening heller, men for eksempel å gå en tur. 

Anonymkode: b2893...542

[Sykkelkopp]

Jeg føler meg veldig bra når jeg spiser litt sjokolade når jeg er sulten! Og etter middag. Og til kaffen l. Og til kvelds. Og når jeg skal se en serie. Og etter at jeg har vært ute. Så lenge ikke all energien den dagen kommer fra usunt så føles det bra

[AnonymBruker]

Det er hovedsakelig ikke kiloene som er problemet ditt, det er spisemønsteret. Å gå opp 4 kilo bare i jula er mye, selv om det skjer med mange. Mat er kultur og ofte i høytider mer kos enn vanlig. Jeg er for at matopplevelse skal være bra og kos, men med moderat mengde.

Det vil aldri bli bedre hvis man gir faen i mengde så fort en spesiell anledning kommer. Det er altfor mange spesielle anledninger, og noen av de varer mye lengre enn de burde. For meg varer julekosen fra 22. desember til 27. desember, dog i moderate mengder. Velger jeg fet julemat tidligere i desember så må jeg kutte ned på volumet jeg spiser siden jeg til vanlig har mye magrere mat. 

Anonymkode: 3ee77...039

[AnonymBruker]

Albbas skrev (9 timer siden):

Noen av oss må nok bare leve med å passe vekta livet ut.

Dette. Da jeg først begynte å akseptere at det vil være vanskeligere for meg som tidligere overvektig enn for mine slanke venner som alltid har vært slanke så kom jeg langt på vei.

Det er både fordi de som aldri har vært overvektige klarer seg med mindre mat uten å føle at de forsaker noe, men også fordi (vet at mange liker å forkaste dette som en myte) vi som har vært overvektige har en høyere "set point" vektmessig.

Jeg må hele tiden passe på om jeg skal holde meg normalvektig. Og det suger, men sånn er det.

Anonymkode: 51439...d75