Hva tror du skjer etter døden? Er det helt mørkt, en annen dimensjon, blir vi gjenfødt?

[AnonymBruker]

Hvert liv..

Anonymkode: 2ba69...5c7

[Gjest Malika]

HarryDotter skrev (1 time siden):

Har du noen tanker om hvorfor du var i et sort intet og ikke eksisterte før du ble født, men så fikk du alikevel et liv "etter at alt var svart og tomt"?

Er det ikke per definisjon stor sansynlighet for at man da etter man dør og alt blir et sort hull, så kan sjelen få nytt liv? Vi har jo vært i nøyaktig samme situasjon før mener jeg.

 

Personlig tror jeg på en himmel og liv etter døden. Som et andre alternativ er det greit nok om vi bare forsvinner og alt blir svart. Worst case scenario er å bli gjenfødt.

Om det er snakk om gjenfødelse, jeg husker jo ikke noe fra eventuelt tidligere liv, og da er det ikke av relevans, da hadde jeg ikke mitt jeg som jeg har nå. Det er den jeg er nå, det som er meg. At jeg skal forsvinne for alltid! Jeg har samme tanker om det at jeg sola en dag i vill fremtid skal slukke. At alt skal bare dø. Jeg klarer ikke å forholde meg til begynnelse og slutt.

Med universet er det omvendt - det er uutholdelig at det ikke har en ende!  

 

[bluedot]

Saph skrev (1 time siden):

Tror bare man går tilbake til å bli ingenting, sånn som før man ble laget. 

Spørsmålet en kan stille seg er «finnes ingenting»? Vi har heller ingen bevis for at «ingenting» eksisterer. 

For den som er interessert, sjekk ut arbeidet til dr Sam Parnia. Han sier at pga dagens legenvitenskap blir flere pasienter brakt tilbake til livet etter at hjernen blir erklært død. Han peker på at cellene i kroppen lever fortsatt noen timer etter at dødsøyeblikket til pasienten har passert. Så bevisstheten kan jo ikke være borte (altså ikke eksisterende) i den tiden før de klarer å få liv i pasienten igjen. Han sier at dette ikke kan bevise om bevisstheten fortsatt eksisterer etter at cellene er døde, men uansett er dette tankevekkende. 
 

[AnonymBruker]

Jeg er kristen og tror på at jeg kommer til himmelen og møter Gud og Jesus. Det er en god tanke, men må innrømme at jeg har angst og redd for smerter og lidelser når jeg dør. At jeg skal kveles av mat til jeg dør f eks. Jeg håper jeg dør når jeg sover.

Anonymkode: b2bf2...d08

[Ville91]

Jeg håper jo at jeg gjenforenes med de av mine som har reist inn i evigheten før meg, og at alt er harmonisk og alle er friske osv.  Dessverre tror jeg nok at det bare er over når man vandrer, og man bare eksisteres i folks minner.
Så jeg håper en ting, men tror innerst inne noe annet 🤷🏼‍♀️

[Gjest Malika]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er kristen og tror på at jeg kommer til himmelen og møter Gud og Jesus. Det er en god tanke, men må innrømme at jeg har angst og redd for smerter og lidelser når jeg dør. At jeg skal kveles av mat til jeg dør f eks. Jeg håper jeg dør når jeg sover.

Anonymkode: b2bf2...d08

Ikke misforstå meg, men for meg synes det og det du tror på helt vidunderlig ut. Skulle ønske jeg kunne tro det samme. 

Men hva mener du med med å kveles av mat? Om du er i smerter og er syk så får du morfin og andre medisiner som gjør at døden ikke merkes. Tror jeg.

Endret 28. januar 2021 av Malika

[Conal]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2021 den 20.10):

Møter vi andre døde folk? Finnes det himmel og helvete?

Anonymkode: cbd2f...99e

Himmelen er døden. Du kommer ikke til himmelen før du permanent dør for alltid. Det eneste som holder deg fra himmelen er frykten for døden. Problemet er at du ikke er villig til å la deg gå. Jeg har sett uendelig kjærlighet, så jeg vet hvordan det ser ut. Ingen av dere her har det. Du får det først etter at du dør.

[mammahjarte]

Eg trur vi blir til energi, ein del av universet igjen. Som så blir brukt til å laga nytt liv. Litt som stjernetåker på ein måte.

Eg veit ikkje såklart.

Eg trur ikkje vi kjem på eit høgare nivå og får eit "kulare" liv enn det vi har hatt her eller brenner i eit eller anna helvete.

[AnonymBruker]

Jeg er kristen og ønsker å tro på himmelen. Men, jeg blir så lei meg når jeg hører om folk som har vært klinisk døde og sier det bare var svart og googlesøk som sier at nær og etter døden opplevelser bare er en reaksjon fra hjernen så det skal være mindre skummelt å dø. Akkurat i kveld er jeg lei meg for dette, når jeg tenker på sønnen min for eksempel, at jeg aldri skal se han igjen og at han skal være borte for alltid. Og at livet egentlig bare er meningsløst. Alt blir meningsløst om det ikke skjer noe etter døden. Jeg håper jeg tar feil. Har opplevd mye paranormalt så jeg vet det er mer mellom himmel og jord, men det er ikke dermed sagt at ikke alt blir svart og borte etter vi dør 😞

Anonymkode: 5881b...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For noe tull. Så om et barn dør ungt etter feks å ha blitt utsatt for overgrep, blir det født inn i samme elendighet på nytt? Men hvis du har levd et godt liv, får du det godt i neste? 
nei, det er ikke helt slik. Vært liv innebærer læring. Og skal du videre, må du ha lært det du skal lære. Ikke være heldig og levd et «godt liv»

Anonymkode: 2ba69...5c7

tror ikke du forsto hva jeg mente. at barnet opplever grusomheter i sitt nåværende liv, betyr ikke at det gjentar seg i det neste. nå er ikke det sånn at neste liv blir himmel på jord heller, men et helt nytt liv, og barnet vil nok belønnes med et godt liv for elendigheten det ikke har noe skyld i. nå var det snakk om hvor dårlig du har vært til å leve dette livet. så om du er overgriper, så straffes du i det neste. alt annet som gjør deg til et offer her i livet, belønner deg godt i neste. så har du også vært god mot deg selv for hvert liv, går det bare rundt. det samme gjelder det motsatte. Men offer for noe, blir heeeelt noe annet! da er du mest sannsynlig sikret et godt liv i det neste, siden du ikke kan klandres for hvordan livet ble! dette er jo bare spekulasjoner, ikke noe som kan bevises akkurat. så ta det med litt klype salt, før du kaller meg for en tulling. Men denne gjenfødselen kan skje på flekken. dør du tidlig, er det ingenting som tilsier at du ikke kan bli gjenfødt på et blunk! det blir som et hjul som spinner i evigheten!

Anonymkode: 039b6...12a

[Silva Pluvialis]

Jeg er ikke i tvil om at himmelen finnes.

For meg er det helt ulogisk at alt blir svart og at man bare er borte. 

Jeg tror vi går over i en annen dimensjon, til himmelen, eller helvete (altså et sted uten Gud).

 

[AnonymBruker]

Liker ikke denne tråden. Hater å tenke på at vi alle skal forsvinne og aldri være bevisste igjen. Det er så fantastisk å leve, så det er uutholdelig kjipt å aldri skulle oppleve det igjen.

Anonymkode: e0c25...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Liker ikke denne tråden. Hater å tenke på at vi alle skal forsvinne og aldri være bevisste igjen. Det er så fantastisk å leve, så det er uutholdelig kjipt å aldri skulle oppleve det igjen.

Anonymkode: e0c25...d53

Anonymkode: 36d7b...5fd

[Gjest lillemy36]

Jeg personlig tror det bare blir helt mørkt når man dør, og det livet og de personene som var i livet ditt, enten døde eller levende er forbi.

Tror man blir gjenfødt til noe nytt.... 

[AnonymBruker]

HarryDotter skrev (13 timer siden):

Har du noen tanker om hvorfor du var i et sort intet og ikke eksisterte før du ble født, men så fikk du alikevel et liv "etter at alt var svart og tomt"?

Er det ikke per definisjon stor sansynlighet for at man da etter man dør og alt blir et sort hull, så kan sjelen få nytt liv? Vi har jo vært i nøyaktig samme situasjon før mener jeg.

Man er eksisterer jo ikke i et sort intet før man blir unnfanget. Man eksisterer ikke i det hele tatt.

Bevisstheten og personligheten din har blitt skapt av hjernen din. Før hjernen din eksisterte, eksisterte ikke du. Når hjernen din slutter å eksistere eller fungere, vil det samme skje med din bevissthet og personlighet.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke vet dette, det er jo ganske elementær biologikunnskap. Kanskje dere egentlig vet det, men vil så gjerne tro på noe annet at dere "glemmer" fakta dere har lært?

Anonymkode: b00f4...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Jeg må si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke vet dette, det er jo ganske elementær biologikunnskap. Kanskje dere egentlig vet det, men vil så gjerne tro på noe annet at dere "glemmer" fakta dere har lært?

Anonymkode: b00f4...066

Det er feil. Det som derimot er elementær biologikunnskap er at man (hittil) ikke har en fullstendig forklaring på hvordan bevissthet oppstår i hjernen. Det gjøres for tiden masse forsøk på å avdekke hvilken nevral aktivitet som fører til bevissthet, men det er fremdeles et mysterium.

Anonymkode: 81b4a...497

[AnonymBruker]

Føler dere misser litt av konteksten av døden når dere ikke prater om livet før fødsel. 

Vi har jo alle vært død. Vi kommer fra døden. La oss kalle det dimensjon. En ukjent dimensjon, som aldri kan forstås av mennesker. 

Jeg ble født i 1980. Hvor var jeg i 1979? 1944? 1020? Hvor KOMMER bevisstheten min ifra? Ikke si "far sin pung" for der er man ikke bevisst. 

Man vet at fødselen er et mirakel. En del av livet, som også er et mirakel. Døden er også likefult en del av livet. Alle som blir født, skal dø. Uansett vesen. Så sjansen for at døden er et mirakel er like stor som det å bli født. Døden er kun grusomt for dem som lever videre, ikke den som dør. Det er ingenting som tilsier at døden er brutalt for dem som opplever det. Tvert imot. Kanskje er det ekkelt Å DØ med tanke på fysiske og psykiske reaksjoner i kroppen, men når døden inntreffer så er reisen "naturlig". Like naturlig som å bli født. Som å leve.

Så dør man. Er det slutten? Nei. Garantert ikke. Vi snakker igjen om denne dimensjonen vi havner i. Dimensjonen mellom liv og død. Det må faktisk finnes. For dette var vårt opphav, og blir vårt endepunkt. Eller blir det endepunkt? Dimensjonen fører jo til liv, det var jo der du kom ifra.... Så gjenfødsel, som et eller annet bevisst vesen, det blir du. 

Kanskje er du i denne dimensjonen i 1000 jord-år. Kanskje 1 sekund. Hvem vet. Men tid er uansett en illusjon. Kanskje er 1000 år i dimensjonen tilsvarende 1 sekund i livet? Kanskje i dét bevisstheten din slukkes, så starter den opp igjen en annen plass? Eller kanskje bevisstheten DIN er noe større av deg selv. Kanskje er bevisstheten din noe annet enn kun i dette livet? Kanskje har du flere bevisstheter? Døden fra livet fører deg imøte med deg selv. Bevissthet er umulig å forstå seg på, og vite hva er. 

Et annet punkt er at universet er uendelig. Og tro at lille Jorden er eneste sted med liv i hele universet, når det finnes 100 milliarder av galakser i det observerbare fra jorden, er jo helt utopi. Det er uendelig med galakser. Hva om liv er så avansert at det kan vandre mellom galakser? Og hva er sorte hull som sluker planeter, stjerner og galakser? Er det en vei inn til noe annet utenom det uendelige universet?

Det livet du lever her og nå er ikke din eneste mulighet. Det er ikke din eneste bevissthet noensinne. Det er en mellomstasjon. Noe midlertidig. Livet, bevisstheten og verden er så umulig å forstå seg på at man kan ikke lene seg på logikk. Så hvorfor i det hele tatt prøve å være logisk? Det jeg skriver er minst like logisk som dem som tror på noe annet. 

Anonymkode: ee5bf...053

[Gjest In absentia]

Ingenting. Man opphører å eksistere.

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Man er eksisterer jo ikke i et sort intet før man blir unnfanget. Man eksisterer ikke i det hele tatt.

Bevisstheten og personligheten din har blitt skapt av hjernen din. Før hjernen din eksisterte, eksisterte ikke du. Når hjernen din slutter å eksistere eller fungere, vil det samme skje med din bevissthet og personlighet.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke vet dette, det er jo ganske elementær biologikunnskap. Kanskje dere egentlig vet det, men vil så gjerne tro på noe annet at dere "glemmer" fakta dere har lært?

Anonymkode: b00f4...066

Det er da ingen som med 100% sikkerhet kan si hvor "sjelen" er før man ble født?

Man husker ingenting fra man var 1år gammel heller, men vi er vel alle enige om at vi eksisterte da alikevel?

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2021 den 22.53):

Jeg er kristen og ønsker å tro på himmelen. Men, jeg blir så lei meg når jeg hører om folk som har vært klinisk døde og sier det bare var svart og googlesøk som sier at nær og etter døden opplevelser bare er en reaksjon fra hjernen så det skal være mindre skummelt å dø. Akkurat i kveld er jeg lei meg for dette, når jeg tenker på sønnen min for eksempel, at jeg aldri skal se han igjen og at han skal være borte for alltid. Og at livet egentlig bare er meningsløst. Alt blir meningsløst om det ikke skjer noe etter døden. Jeg håper jeg tar feil. Har opplevd mye paranormalt så jeg vet det er mer mellom himmel og jord, men det er ikke dermed sagt at ikke alt blir svart og borte etter vi dør 😞

Anonymkode: 5881b...84d

Det er ikke bare en reaksjon fra hjernen når man dør. En nevrolog fra USA testet dette fenomenet på mange pasienter som døde og senere ble gjenopplivet. Selv uten den minste gnist av hjerneaktivitet, kunne flere av pasientene fortelle om enorme opplevelser!

Det er også samlet skildringer fra folk som har vært klinisk døde, som forteller i detalj om sine opplevelser. Noen av dem nifse historier mens de fleste er fulle av kjærlighet, lys og varme. Matcher svært godt med det bibelen beskriver. Dette er historier fortalt av folk verden rundt fra alle kulturer og religioner. Og det de forteller har utrolig mange likhetstrekk.