Hva tror du skjer etter døden? Er det helt mørkt, en annen dimensjon, blir vi gjenfødt?

[knulleGuden666]

Vi dør og blir borte 

[Gjest En dråpe i havet]

Håper det blir svart og ikke er no mer. En evig spiral med gjenfødelse eller et allmektig vesen som bestemmer om du skal leve i paradis eller helvete for evig etter døden basert på egotripp (trodde du på meg?) håper jeg at jeg slipper. Men har opplevdt et hus som spøkte (lys som blinket/lys som eksploderte/lyder i trappetrinn/så et spøkelse der jeg tydelig så ansiktet, fant ut at det var en som hadde bodd der for 150 år siden. Så godt mulig det er et liv etter døden, men for min del håper jeg ikke det. Det holder med dette livet...

[Gjest Malika]

Jeg har slik dødsangst. Ikke fordi at selve døden skal være smertefull. Men det er det at JEG skal bli borte for evig og alltid. Det er så skremmende og vanskelig. Evigheten liksom. Og at jeg skal dø. JEG . 

Jeg sliter med slike tanker daglig. For etter at jeg er død er jeg død. Og alle andre skal dø.

[Meadow]

Jeg tror det er som å sovne. Alt blir sort og stille. 

[bluedot]

Jeg tror at bevissthet kommer før materie, så ja jeg tror ikke at vi «dør». 

[Gjest Malika]

Meadow skrev (5 minutter siden):

Jeg tror det er som å sovne. Alt blir sort og stille. 

Det tror jeg også. Men jeg klarer ikke å forsone meg at JEG skal dø og være borte for alltiid. 

 

[AnonymBruker]

Du kommer til å kjenne det på samme måten som før du ble unnfanget. Altså intet. Hele deg kortslutter. 
Etter begravelsen blir du oppspist av mikroorganismer, mark og ormer.
Finnes ikke himmel eller liv etter døden. Noen liker å berolige seg selv med dette- og det hjelper, men sant er det ikke
 

Anonymkode: cb815...869

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2021 den 22.58):

Jeg har vært nær døden. Druknet nesten da jeg var 7-8 år ish. Husker at jeg mistet bevisstheten og at tankene forsvant. Det er den mest fredfulle følelsen jeg noen gang har hatt. Jeg begynte å se noen slags figurer i øvre høyre del av synet før jeg ble reddet og fikk puste igjen. Jeg kan ha hallusinert det jeg så eller kan det være ekte. Ikke vet jeg. Livet er i hvert fall ekstremt verdifullt så husk å gjøre det beste ut av situasjonen man er i og lev livet så godt man kan. 

Anonymkode: 5f1fc...ccc

Jeg anerkjenner opplevelsen din.

Likevel tror jeg at den endelige døden er annerledes enn nær døden-opplevelser. Grunnen er at man ikke er død før hjernen dør. Man er klinisk død når hjertet slutter å slå, men hjernen er fortsatt aktiv en stund til. Hvis man gjenoppleves har man riktignok vært klinisk død et øyeblikk, men det er noe annet enn den evige døden. Da tror jeg at du går inn i nøyaktig samme tilstand som før du ble født. Altså ikke-eksisterende.

[AnonymBruker]

personlig føler jeg det er utallige dimensjoner, og det finnes flere av meg, med ulik skjebne i hver dimensjon. eller at jeg blir gjenfødt på bakgrunn av hvordan jeg har levd dette livet. hvis jeg har elsket meg selv, og gjort godt for de rundt meg, så blir jeg gjenfødt i et godt liv. om jeg har gjort det stikk motsatte, ender jeg opp som narkoman/alkoholiker ect. på det neste.

Anonymkode: 039b6...12a

[AnonymBruker]

Det som skjer er at vi møter Gud og opplever den fulle kraften av hans nærvær og kjærlighet. Dette vil enten oppleves som himmel eller helvete, avhengig av hvordan vi reagerer på denne kjærligheten, som er som en ild. Tror jeg. 

Anonymkode: 6cef9...4bc

[AnonymBruker]

Meadow skrev (2 timer siden):

Jeg tror det er som å sovne. Alt blir sort og stille. 

...men når du sover så drømmer du, så kanskje det er noe som fortsetter uansett? 

Anonymkode: 07bf9...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2021 den 4.57):

...men når du sover så drømmer du, så kanskje det er noe som fortsetter uansett? 

Anonymkode: 07bf9...577

Det er nok fordi hjernen ikke er død når man sover.

Anonymkode: 0b401...6d5

[Million]

At det finnes et "liv" etter døden er en hyggelig og vakker tanke, men jeg tror dessverre at det ikke er noe der. Når vi dør, så dør vi helt, og sinnet og sjelen vår med oss. Litt leit å tenke på, men sånn tror jeg det er.

[Conal]

Det sanne selv er uendelig og evig og kan aldri dø. Bevissthet har ingen start eller slutt. Det er evig. Dette øyeblikket du tror du opplever akkurat nå, er faktisk evig. Den har eksistert for alltid og vil fortsette å eksistere for alltid. Det krever bare enorme grader av bevissthet for å legge merke til det. Når illusjonen av tid er sprukket, vil alt i ditt synsfelt bli lagt merke til å eksistere evig. Du kan se på en blyant og legge merke til at den har eksistert i all evighet.

Men ikke forveksle det med "deg". "Du" er ego, og det vil dø.

[Aragorn ll Elessar]

Vet ikke, men jeg tror det mest sannsynligvis ikke er noe etter døden.

[Gjest HarryDotter]

jabx skrev (På 24.1.2021 den 2.02):

Det skjer ingenting. Du er ikke lenger. Ikke svart engang. Du blir bare borte.

Du glemte å starte med "Jeg tror..."

[Gjest HarryDotter]

Malika skrev (På 24.1.2021 den 2.22):

Det tror jeg også. Men jeg klarer ikke å forsone meg at JEG skal dø og være borte for alltiid. 

 

Har du noen tanker om hvorfor du var i et sort intet og ikke eksisterte før du ble født, men så fikk du alikevel et liv "etter at alt var svart og tomt"?

Er det ikke per definisjon stor sansynlighet for at man da etter man dør og alt blir et sort hull, så kan sjelen få nytt liv? Vi har jo vært i nøyaktig samme situasjon før mener jeg.

 

Personlig tror jeg på en himmel og liv etter døden. Som et andre alternativ er det greit nok om vi bare forsvinner og alt blir svart. Worst case scenario er å bli gjenfødt.

[Vampira]

Jeg tror at det eneste som skjer er at jeg dør, og er borte. 

[Gjest Saph]

Tror bare man går tilbake til å bli ingenting, sånn som før man ble laget. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2021 den 2.37):

personlig føler jeg det er utallige dimensjoner, og det finnes flere av meg, med ulik skjebne i hver dimensjon. eller at jeg blir gjenfødt på bakgrunn av hvordan jeg har levd dette livet. hvis jeg har elsket meg selv, og gjort godt for de rundt meg, så blir jeg gjenfødt i et godt liv. om jeg har gjort det stikk motsatte, ender jeg opp som narkoman/alkoholiker ect. på det neste.

Anonymkode: 039b6...12a

For noe tull. Så om et barn dør ungt etter feks å ha blitt utsatt for overgrep, blir det født inn i samme elendighet på nytt? Men hvis du har levd et godt liv, får du det godt i neste? 
nei, det er ikke helt slik. Vært liv innebærer læring. Og skal du videre, må du ha lært det du skal lære. Ikke være heldig og levd et «godt liv»

Anonymkode: 2ba69...5c7