Noen som byttet fra en ettertraktet arbeidsgiver fordi "bånnen var nådd"

[AnonymBruker]

Gikk fra internasjonalt privat selskap til det trygge og solide statlige. Det var en stor forbauselse å få opplæring, ta kaffepauser og komme under ordnede forhold med fagforeninger og gode arbeidstidsordninger. Det var en drøm, og mange søkte på stillingen. Jeg var heldig og glad.

Etter mange år kjenner jeg at jeg er i ferd med å møte veggen. Jeg føler at lønnen er stagnert samtidig som om arbeidspresset øker uten at jeg lærer noe som gir hjernen noe "næring".  Det meste oppleves som mas og jeg føler at jeg er ansatt for å rydde/ arkivere og jobbe som en maskin uten å tenke.

På papiret er jeg overkvalifisert og har gjort mye for å være godt rustet som absolutt ikke blir vektlagt verken i lønn eller " respekt" på arbeidsplassen, som dessverre er noe mannsdominert og dominert av folk i godt voksen alder som ser ut til å ha mistet gnisten hvorav enkelte prøver å presse alle til å jobbe "dårlig" ved å sette seg mot åpenbare forbedringer og drysse på med hersketeknikker for å holde andre nede. Dette inkluderer noe sexuell trakassering som heldigvis tok slutt etter me2.

Jeg er sterk i språk fordi jeg studerte tysk på universitetet. Har en mastergrad a la industriell økonomi. Har også noen studiepoeng innenfor et annet fagfelt som går mer på filosofi. Det spiller ikke så stor rolle, men prøver bare å få frem at jeg har investert mye i utdannelse og gjort mye forskjellig for å utvide horisonten. Desverre er den i skade for å bli snevret inn, og jeg kjeder meg veldig. 

Det er noe med kulturen som ikke kan endres, men det kan selvsagt være en løsning å bytte internt. Dette har jeg tenkt i 3 år, men kun blitt med tanken og et par avviste søknader. Er nok ikke overbevist selv.

Har også vurdert å bare bytte til samme type jobb et annet sted, men redd for å angre siden det er så mye bra ved personalhåndteringen der jeg er i form av masse fleksitid og full forståelse når man må hente i barnehage eller ut i lunsjen. Jeg har det veldig fleksibelt.

Har vurdert å prøve noe helt annet innen noe jeg brenner mer for, som rettes mer mot sluttprodukter. Å kunne ferdigstille ting. Der jeg er, går det kun i monontont arbeid som helt klar bør automatiseres i større grad, og det blir bare mer og mer av disse administrative oppgavene. Bare det i seg selv undergraver utdannelsen jeg har kjempet for. Nå er jeg dessverre litt stuck i den karriereveien fordi jeg har bare det å vise til på cv.

Har bedt om nye oppgaver, men får bare flere på toppen av de jeg gjør. Forhandlet lønn, men møtes med unnskyldninger selv om jeg ble lovet økning. Purringer overses.

Vil gjerne høre fra folk som kan relatere til dette og gi råd. 

Risikerer jeg utbrenthet ved å bare bli? Dette er mitt syvende år.

 

 

Anonymkode: 6b740...e87