Har stemor noe hun skulle ha sakt?

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til ei jente på 11 år. Har kjent henne i noen år nå. Har jeg noe jeg skulle sakt? Hun har det ganske strengt hos mor, har skjermid, leggetid osv, med en gang jeg nevner skjermtid og mobiltid så blir hun sur og skal svare frekt. Jeg forstår at hun svarer, da hun er i en vanskelig alder, men det er denne attituden og svaringen utenom som plager meg også.. Hun går midt i samtaler med headphones når hun føler ting går i mot seg, hun svarer og skal ha en kommentar på alt. Hun sier hun ikke liker seg her da det er «strengere» her enn hjemme, noe det faktisk ikke er. Hun er bare vandt til at det er mildere hos far før jeg kom inn i bildet. Har jeg noe jeg skulle sagt? Eller skal jeg bare la vær å blande meg? Hva skal jeg gjøre for at hun skal «like» meg igjen? For da jeg kom inn i livet til far, så sa jeg ikke så mye på det som skjedde hjemme, siden jeg ville at jeg og hun skulle være venner, men med en gang jeg begynte å «blande» meg inn, så snudde stemninga her hjemme seg. Synes det er veldig slitsomt.. 

Anonymkode: 25110...d56

[AnonymBruker]

Jeg synes at så lenge du er fars samboer, og hvis hun svarer frekt til deg, så synes jeg helt klart du har lov til å blande deg inn. Det å bare gå midt i en samtale med høretelefoner på, er også en uting og noe jeg hadde sagt i fra om. Jeg er også stemor til ei, og jeg har like mye å si som far når hun er hos oss. Noe annet er ikke et alternativ. 

Anonymkode: c6f90...7aa

[AnonymBruker]

Skjermtid er vel ikke ditt bord? På hvilken måte påvirker barnets skjermtid deg? 

At hun svarer frekt til deg er ikke noe du skal behøve å finne deg i. Og du og far må bli enige om ting som går utøver deg eller omhandler deg.

Men oppdragelse og grensesetting generelt får være opp til far når han er der. 

Hvis du har egne barn og dere bor sammen som en lappeteppefamilie så blir situasjonen en litt annen da.

Anonymkode: 93137...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjermtid er vel ikke ditt bord? På hvilken måte påvirker barnets skjermtid deg? 

At hun svarer frekt til deg er ikke noe du skal behøve å finne deg i. Og du og far må bli enige om ting som går utøver deg eller omhandler deg.

Men oppdragelse og grensesetting generelt får være opp til far når han er der. 

Hvis du har egne barn og dere bor sammen som en lappeteppefamilie så blir situasjonen en litt annen da.

Anonymkode: 93137...3a7

Ja, vi har en sønn på 6 mnd 

Anonymkode: 25110...d56

[molo80]

Jeg er stemor til to og mor til ei. Bor sammen med samboer, mi datter og hans sønn til vanlig. Og han har samvær med det andre barnet 30%.
 

Slik jeg ser det er det han som oppdrar hans barn og jeg oppdrar mitt. Men vi snakker mye om hvordan vi vil ha det. Er hans sønn frekk mot meg, så sier jeg fra.  Og om jeg har ansvaret for alle barna alene en dag. Jeg blander meg ikke inn i om han spiller for mye ol. Jeg blander meg kun når jeg blir bedt om mi mening. Om det er noe som plager meg, tar jeg det opp med samboer først og fremst.

Nå skal det sies at begge fastboende barna våre var tenåringer når vi møttes. Jeg har et veldig bra forhold til hans sønn, han åpner seg ofte mer for meg enn for foreldrene sine.

[Gjest Dævendøtte]

Jeg snakker i hvert fall til mine bonusbarn som om de skulle være mine egne. 

Om jeg ikke blander meg opp alt, så har jeg full rett til å være med og bestemme i mitt/vårt hus. Og jeg er med i oppdragelsen og grensesetting på lik linje som far. Vi anser oss som en familie. 

Jeg snakker til bonussønn om spilletid, lekser, plikter osv, det gjør jeg også med bonusdatter, har vært i livene deres siden de var små. Nå er begge tenåringer og de behandler meg også som om jeg skulle være en tredje forelder.

Heldigvis har de ikke vært frekke mot meg, jeg tillater heller ikke sånt i huset. Her snakker vi normalt til hverandre og løser ting med en gang. Glipper det av og til, tar jeg en prat med den det gjelder på tomannshånd, de hører og respekterer meg fullt ut. Jeg er selvsagt ikke moren deres, men det betyr ikke at jeg ikke kan være en foresatt og et forbilde for begge. 

[AnonymBruker]

Nei 

Anonymkode: e89a8...1bd

[AnonymBruker]

Du er den voksne i deres felles hjem. Så klart skal du sette ned foten og oppdra denne jenta. Jeg er ikke stemor, men mor. Stemoren til mine barn får oppdra de på lik linje som meg. På noen områder er hun strengere å og det er bare bra. Ditt hus og dine regler. 

Anonymkode: 341a6...37e

[PM75]

Vi har dine og mine barn. Vi prater oss imellom for å bli enige om hvilke regler som gjelder hos oss, så prater vi med ungene om det. Og begge følger det opp. Så ja, steforeldre har noe å si om regler i felles hjem. Jeg godtar jo heller ikke frekk atferd fra besøkende barn, så hvorfor fra mine egne barn eller stebarn? 
 

Men når det gjelder større saker, så avtaler vi med barnas foreldre & da ha foreldrene mest å si for sine barn. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Nei 

Anonymkode: e89a8...1bd

Nei? Skal hun ikke legge seg opp i at hun får frekke svar? Hvordan tenker du man skal reagere på frekkheter? 

Anonymkode: 3f53a...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er stemor til ei jente på 11 år. Har kjent henne i noen år nå. Har jeg noe jeg skulle sakt? Hun har det ganske strengt hos mor, har skjermid, leggetid osv, med en gang jeg nevner skjermtid og mobiltid så blir hun sur og skal svare frekt. Jeg forstår at hun svarer, da hun er i en vanskelig alder, men det er denne attituden og svaringen utenom som plager meg også.. Hun går midt i samtaler med headphones når hun føler ting går i mot seg, hun svarer og skal ha en kommentar på alt. Hun sier hun ikke liker seg her da det er «strengere» her enn hjemme, noe det faktisk ikke er. Hun er bare vandt til at det er mildere hos far før jeg kom inn i bildet. Har jeg noe jeg skulle sagt? Eller skal jeg bare la vær å blande meg? Hva skal jeg gjøre for at hun skal «like» meg igjen? For da jeg kom inn i livet til far, så sa jeg ikke så mye på det som skjedde hjemme, siden jeg ville at jeg og hun skulle være venner, men med en gang jeg begynte å «blande» meg inn, så snudde stemninga her hjemme seg. Synes det er veldig slitsomt.. 

Anonymkode: 25110...d56

Som eg fikk beskjed om på familiværnkontoret, JA du har noe du skulle ha sagt i ditt hjem, vanlige daglige ting som regler og rutiner i ditt og fars hjem har du noe du skulle sagt, de store tingene som har med skole og helse osv  nei, men det de anbefaler er jo selvsagt at stemor/stefar og far/mor blir enige om hvordan ting skal være hjemme hos dere og at begge backer hverandre. Enkelt sagt 😊

Anonymkode: 846bb...5a8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er bare vandt til at det er mildere hos far før jeg kom inn i bildet. Anonymkode: 25110...d56

Ok, på hvilken måte? Så hennes hjem har for henne blitt mindre «mildt» etter du kom inn i hennes familie og hennes liv? Ja, det synes jeg er spesielt. Det er jo ikke ditt bord å oppdra denne jenta, men faren hennes.

Dere har også en baby på 6 mnd eller misforsto jeg? Er vel stor risiko her for at hun kan føle seg presset til side/være mindre viktig, om hun får mindre handlingsrom og pappa lar den nye kvinnen «styre showet» samtidig som det er en liten baby inn i bildet som tar mye oppmerksomhet. Du sier du har kjent henne i «noen år nå». Gikk det fort fra dere ble sammen til at dere fikk barn? 

[Vampira]

Ja, du har ting du skulle ha sagt i ditt eget hjem. Grensene må du og far sette, men jeg ser det som en selvfølge at du sier i fra om hun er frekk, og bare går midt i en samtale.

[AnonymBruker]

Syns ikke hun har rett til å svare deg frekt, men grensesetting, skjermtid etc burde du overlate til far med mindre han spesifikt har bedd deg om å si ifra.

Anonymkode: 0e44f...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, vi har en sønn på 6 mnd 

Anonymkode: 25110...d56

Kan noe av forklaringen ligge her?

Anonymkode: 08dd1...ded

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (7 timer siden):

Jeg snakker i hvert fall til mine bonusbarn som om de skulle være mine egne. 

Om jeg ikke blander meg opp alt, så har jeg full rett til å være med og bestemme i mitt/vårt hus. Og jeg er med i oppdragelsen og grensesetting på lik linje som far. Vi anser oss som en familie. 

Jeg snakker til bonussønn om spilletid, lekser, plikter osv, det gjør jeg også med bonusdatter, har vært i livene deres siden de var små. Nå er begge tenåringer og de behandler meg også som om jeg skulle være en tredje forelder.

Heldigvis har de ikke vært frekke mot meg, jeg tillater heller ikke sånt i huset. Her snakker vi normalt til hverandre og løser ting med en gang. Glipper det av og til, tar jeg en prat med den det gjelder på tomannshånd, de hører og respekterer meg fullt ut. Jeg er selvsagt ikke moren deres, men det betyr ikke at jeg ikke kan være en foresatt og et forbilde for begge. 

Det er sikkert litt annerledes når du har vært i bildet helt fra de var små vil jeg tro? 

Anonymkode: af9da...d33

[AnonymBruker]

Kanskje far kan ta en prat med henne alene? Fortelle reglene dere har hjemme, og at du også er en del av det. I hovedsak tror jeg det er lurt at far står for de heftigste diskusjonene. Men det er kun mtp å unngå unødvendige konflikter mellom deg og stedatter. Dessuten synes hun kanskje det er vanskelig å forholde seg til så "mange" voksne som skal ha noe å si? Kanskje mor også har ny partner? Da er det dobbelt opp. Tenker også at hun kanskje tør å ta ting opp med far under samtalen, om det er noe hun synes er vanskelig osv. Også får de finne en løsning. Kanskje en ide kan være å forsøke å unngå diskusjoner når det bare er dere hjemme, men når far er hjemme og det er et problem, så kan du først fortelle ditt synspunkt også kan far støtte deg på det. F.eks si "Line, jeg er enig med "stemor"." Kanskje hun lettere respekterer svarene dine da, siden hun forstår at ikke det er mulig å tøye strikken. 

Ellers tror jeg nok det er lurt å ha noenlunde samme rutiner hos begge foreldre hvis det er mulig. Det er mer forutsigbart og hun vet hva som er forventet. 

Anonymkode: b089e...0d6

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er sikkert litt annerledes når du har vært i bildet helt fra de var små vil jeg tro? 

Anonymkode: af9da...d33

Ettersom jeg forstod på TS, så har hun også til stede i noen år.. Og jenta er 11, noen år er minst fire vil jeg tenke, så da bør det være mulig å legge et godt grunnlag.

Men mye ligger også hos den biologiske forelderen, noen tåler jo ikke at andre snakker til ungene sine. 

Selv tenker jeg at det må da være mye bedre å ha en bonusmor eller far som virkelig bryr seg, enn å ha noen som gir blaffen. Men det er en balansegang på å bry seg også, viktig å ikke bare være den som kritiserer når det er noe galt, man må også være den som er til stede når ting er bra, vise at man bryr seg i hverdagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er stemor til ei jente på 11 år. Har kjent henne i noen år nå. Har jeg noe jeg skulle sakt? Hun har det ganske strengt hos mor, har skjermid, leggetid osv, med en gang jeg nevner skjermtid og mobiltid så blir hun sur og skal svare frekt. Jeg forstår at hun svarer, da hun er i en vanskelig alder, men det er denne attituden og svaringen utenom som plager meg også.. Hun går midt i samtaler med headphones når hun føler ting går i mot seg, hun svarer og skal ha en kommentar på alt. Hun sier hun ikke liker seg her da det er «strengere» her enn hjemme, noe det faktisk ikke er. Hun er bare vandt til at det er mildere hos far før jeg kom inn i bildet. Har jeg noe jeg skulle sagt? Eller skal jeg bare la vær å blande meg? Hva skal jeg gjøre for at hun skal «like» meg igjen? For da jeg kom inn i livet til far, så sa jeg ikke så mye på det som skjedde hjemme, siden jeg ville at jeg og hun skulle være venner, men med en gang jeg begynte å «blande» meg inn, så snudde stemninga her hjemme seg. Synes det er veldig slitsomt.. 

Anonymkode: 25110...d56

Jeg tenker at du absolutt har rett til å blande deg så lenge dere bor i lag. Samtidig er det viktig å inkludere henne på lik linje med evt andre barn som bor hjemme hos dere, og ha en jevnt over god tone. Mer ros enn ris. 
 

Jeg er ikke stemor, men barna mine har en utrolig god og snill stemor som vet å si fra dersom det er noe hjemme hos de, samtidig som både mine og eksens barn, hennes barn og felles barn blir like mye inkludert i alt som foregår. Det er en god blanding der oppe, men det fungerer! 

Anonymkode: c84c6...c9b

[AnonymBruker]

Tenker den jenta oppfører seg som en normal tenåring... 

Anonymkode: d0e77...f90