å nyte et gode du ikke har slitt for...

[Gjest jon are]

hei jenter og gutter!

som uføretrygdet er det et faktum at jeg blir sett ned på av store grupper av befolkningen.særlig at mitt handicap er såkalt usynlig gjør ikke saken stort bedre.jeg får ofte høre at jeg er lat,tiltaksløs og en trygdesnylter.la oss si at jeg kjøper em biff en dag.da får jeg kommentarer som at "hvordan har DU råd til dette som ikke jobber???"jeg føler meg hudløs i møte med slik fordomsfullhet.

jeg har grublet en del på dette med at slike som meg blir møtt av nedlatende holdninger.jeg har selv gjort meg opp en teori om dette.den teorien går ut på at man skal gjøre seg fortjent til å motta et gode.og at det er forbudt her i Norge å nyte et gode du ikke har slitt for...f.eks. å motta attføring/trygd/sosialstønad.

jeg har hørt mange forklaringer og bortforklaringer om hvorfor narkomane og andre trygdede blir sett ned på,men er det egentlig dette det hele bunner i?det er jo nettopp dette samfunnet vårt er fullstendig og totalt gjennomsyret av,mener ihvertfall jeg.

synspunkter?

med hilsen fra Jon Are

[Gjest King James]

jeg tror alle blir sett ned på av visse mennesker.

men hva gjør det egentlig la de se ned på deg

så kan jo du bare se ned på dem.

[Gjest Dum Perignon]

Du vet best selv om det er grunn til å se ned på deg eller ikke.

Noen ser ned på dem som hever trygd, andre ser ned på dem som for eksempel har feil ordvalg om romantisk samkvem. Sånn er livet, og alternativet tatt i betraktning er livet ikke så verst uansett. Med mindre man setter brødet fast i halsen.

Endret 14. august 2005 av Dum Perignon

[waco]

Det å være lykkelig uten å synes fortjent til noe jon are er ganske så provoserende for folk flest skjønner du. Bare det å nevne at man det går bra er irriterende. Ta f eks meg, jeg hater mette marit og alt hun står for selv om jeg aldri har snakket med henne, jeg misliker kong harald fordi han får så mye positiv oppmerksomhet og jeg misliker faktisk alle som er kjendiser bare fordi de ønsker å være kjendiser.

Jeg har generell forakt for mennesker jeg ikke kjenner, og som alle andre låser jeg også døra for naboene.

Å være uføretrygdet er noe som er misunnelseverdig for mennesker som ikke er uføretrygdet. Alle mennesker sammenligner seg med andre, og folk flest synes materielle ting er verdt å sammenligne og ikke erfaringer og meninger.

Bare det å tro at man kan sammenligne seg med andre mennesker er jo galskap i utgangspunktet.

[Gjest Ananas]

Til trådstarter:

Noen ser ikke (eller vil ikke se?) de medisinske grunnene til at du er trygda og ternker sikkert at du bare er lat, og ser på deg som en snylter.

Noen speiler sikkert seg selv over i deg, og tenker at de jobber hardt for å få penger mens hvis de kunne valgt å leve på trygd så hadde de gjort det, men da hadde de vært late.

[Gjest spinnvil| i i]

Kjenner den der jeg også. Og jeg er dritlei å høre "skal du ikke få deg jobb snart a", "på tide at du begynner å jobbe snart vel?". Jeg forklarer ikke lenger hvorfor jeg ikke kan jobbe nå, det er de samme som bryr seg hele tiden.

Og skulle jeg finne på å komme med en ny genser/bukse el. "jøss, har du fått penger nåa?" Eller om jeg skal kjøpe meg en ting "har DU råd til det?".

Hvem arbeidsgiver vil vel ansette folk de aldri vet når er friske nok til å komme på jobb? Og om man skulle være frisk nok til å jobbe 50-60% så mister man 'trygda' (om det enn er uføre, rehab eller hva), og da kommer man ikke rundt økonomisk hver mnd. Det er f*** ikke jeg som har lagt opp systemet slik!

Må vi kutte av oss bein og armer, og slå på oss en hjerneskade før det er godtatt at vi får trygd? Eller burde vi fått 'lapper' i posten i stedet for penger (xantall lapper til brød, 1 lapp til husleie, 2 til brunost, 1 til smør, 2 til salami osv osv osv..) bare for at dere skattebetalere skal være sikre på at vi ikke kjøper oss noe godt for trygda vi får?

[Gjest Valhalla]

Klipp håret og skaff dere jobb.

Det med matlapper synes jeg var en god ide.

[harpiene]

Du vet best selv om det er grunn til å se ned på deg eller ikke.

←

Så sant som det er sagt.

Vet om både de som fortjener trygda si, og de som ikke gjør det.

[Gjest Jiha(d)]

Jeg føler at jeg blir sett ned på av mine egne venner, noe som sikkert ikke er tilfelle men...føler det sånn.Er 20 år og kan ikke jobbe pga en sykdom som ikke andre ser.(Og jeg får ikke trygd en gang...) Jeg skulle også ønske at jeg kunne jobbe, studere osv. Det har vært planen hele tiden! Og om noen år kan den nok realiseres også...håper jeg

Hva jeg skal gjøre imens? Hm...får gjøre det beste ut av det

Skal prøve å få trygd, men jeg føler meg så mindreverdig. Vil gjerne jobbe!