Barn som alltid prøver å gjøre minst mulig.

[AnonymBruker]

Vi har en sønn på ti år. Vi er ganske frustrerte over det som over hele linjen ser ut til å dreie seg om atferd rettet mot å slippe unna med absolutt minst mulig arbeid. La meg først si at han er en normal gutt, veldig sosial med mange venner og skoleflink. Det skulle man nesten ikke tro når vi ser på leksene hans. Han må daglig viske ut det han har skrevet minst to ganger før det blir skrevet på en forståelig måte. Vi jobbet hardt med dette i fjor og han fikk masse ros av lærer for at han skrev pent og vi håpet at den rosen var nok til at han fortsatte med det av seg selv, men nå etter jul ser vi at vi må sjekke leksene daglig for hvis vi ikke sjekker så er det fort ferdig og helt uforståelig skrift. Han skjønner ikke selv at det tar ham tre ganger så lang tid i stedet for å skrive pent med en gang. 

Det samme gjelder oppgavene han har i huset. Han skal støvsuge to rom hver lørdag og det må gjøres minst to-tre ganger før det er ordentlig. Etter første gang kan man ikke se at støvsugeren har vært framme i det hele tatt, det ser forferdelig ut. Jeg klarer ikke å forstå at han ikke bare gjør det ordentlig med en gang framfor at hver eneste lørdag blir en lang seanse hvor støvsugeren må fram igjen og igjen til det ser ok ut. 

Siden han er ti år har han selvsagt dusjet selv i flere år. Vi oppdaget ved en tilfeldighet i fjor at han ikke faktisk vasker seg. han går kjapt i dusjen og gjør seg våt og så går han ut og tørker seg. Han gidder ikke vaske håret eller kroppen og vi må nå sjekke ham og følge med på at dette faktisk blir gjort. Han gidder heller ikke skifte undertøy hver dag. Hvis vi ikke sier noe skifter han kanskje to ganger i uka. Hvis jeg spør om morgenen om han tok ny truse den dagen sier han ja, når jeg da spør om å få se springer han opp og mumler noe om at han kanskje glemte det. Men problemet er at han "glemmer" hver eneste dag. 

Jeg kunne ramset opp en hel haug andre ting. Alt han gjør gjøres slurvete, alt som ikke sjekkes nøye lar han bare være å gjøre, han gidder ikke anstrenge seg på noen som helst måte og ting jeg forventer at enhver tiåring gjør helt av seg selv gidder han ikke gjøre. Jeg er så lei. Han har yngre søsken som er flinkere enn ham og jeg blir så sliten av å måtte gjete en så stor gutt hele tiden. Er det noen som har gode råd før vi blir helt gale?

Anonymkode: 93d13...7c2

[AnonymBruker]

Har en ti-åring av samme type.  Han var veldig flink, men det har gått nedover i det siste. Føler han er litt i en sånn fase der han skal løsrive seg fra meg, og alt som jeg sier er ikke sååå viktig lengre. 

Jeg tror rett og slett han ikke ser ting på samme måte som meg. F. eks så for han så er det ikke ubehagelig om han går to eller tre dager med samme truse. Jeg bare sier det på morgenen. Jeg har selv jobbet mange år på et kjøkken som ung, og er vant med ganske ryddig og rene forhold på kjøkkenet. Han er ti år og ikke der.  

Leksene har jeg ikke brydd meg med. Skriver han uforståelig så tar læreren det med han. For han så er det ikke så viktig å skrive pent og jeg orker ikke å gjøre leksene til et mas, som alt annet som jeg maser på. Læreren hans er ganske ålreit så det ordner seg alltid. Akkurat nå så er jeg bare fornøyd om han gjør det. De har brøk i matte, så leksene er litt tunge om dagen.  

Dusjen.. vel... motvillig så dyttes han inn i dusjen et par ganger i uken. Vi hadde samme problemet, så jeg satt på badet lenge. Nå har han dyttet meg ut og jeg lukter alltid på håret hans når han er ferdig. Bare sånn i tilfelle, men det går bra nå.  

Anonymkode: 0c0bf...b06