1,5 åring, vanskelig å komme igjennom til han.

[AnonymBruker]

Hei. Har en på 1,5 som jeg føler jeg ikke kommer igjennom til. 
vært alene siden han ble født, og har en på 3 år. Jeg måtte alltid løpe etter eldste, legge eldste sist, så jeg fikk aldri oppleve den kosen, og har aldri følt mamma kjærlighet for han sånn som jeg har for eldste. 

1,5 åringen griner fra han kommer hjem til han legger seg, sover 1,5t i bhg. 
når jeg henter han så blir jeg møtt med grining( hyl grining ) men når samboer er med så hyler han av glede. Det er helt ekstremt forskjell. Jeg blir så lei meg. 
 

han koser aldri med meg, prøver jeg å sette han på fanget så går han bare vekk, jeg får ingen kos. En sjelden gang kommer han mot meg og vil kose i sånn 1 min, men det er kanskje en gang i uken. 
 

jeg skjønner det bare ikke! Jeg prøver og prøver. Men ingenting går. Han sover også fra 17:30/18:00 til 06-07. Godt sovehjerte, han virker ekstremt trøtt når jeg henter i bhg ( tenker Siden han griner fra jeg henter til han legger seg omtrent ) han spiser masse mat, men jeg bare skjønner det ikke, lurt på om det er noe gale. 
 

han var veldig treg i utviklingen også. Siden han ble født en mnd for tidlig. 
 

kjente det bare ble nok idag når jeg hentet i barnehagen og løftet han opp så begynte han å grine, å slo å slo å slo meg....

Anonymkode: 01757...435

[AnonymBruker]

Fokuser på relasjonen ein periode. Prøv å gi han masse udelt oppmerksomhet? Får du tid til å setta deg ned med han og leike?

Anonymkode: ecbdf...7d7

[Gjest WhisperingWind]

Det siste du skal gjøre er å føle deg såret. 

Det er vanlig at barn i perioder søker mer mot den ene forelderen enn den andre. 

Vi er bare vant med at det oftest er mor og at far føler seg tilsidesatt. 

Her var ungen mest på meg. 

Vår løsning var mer pappatid. 

Jeg trakk meg mer unna, lot far overta mer, hente mer i bhg og ta en liten tur etter henting, lot de ha mer alenetid i helgene etc og plutselig snudde det. 

Nå er det mer jevnt. Men vi er fremdeles hakket tettere. Ikke fordi ungen er mer glad i meg, men vi er mer lik. Og man trekkes gjerne mer mot dem som man er mest lik. Barn som voksne. 

 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (8 timer siden):

Det siste du skal gjøre er å føle deg såret. 

Det er vanlig at barn i perioder søker mer mot den ene forelderen enn den andre. 

Vi er bare vant med at det oftest er mor og at far føler seg tilsidesatt. 

Her var ungen mest på meg. 

Vår løsning var mer pappatid. 

Jeg trakk meg mer unna, lot far overta mer, hente mer i bhg og ta en liten tur etter henting, lot de ha mer alenetid i helgene etc og plutselig snudde det. 

Nå er det mer jevnt. Men vi er fremdeles hakket tettere. Ikke fordi ungen er mer glad i meg, men vi er mer lik. Og man trekkes gjerne mer mot dem som man er mest lik. Barn som voksne. 

 

Men det har vært sånn hele veien, hele tiden! 
jeg har prøvd å være aleine med han masse, gi han mest oppmerksomhet, leker med han, alt. Men ingen endring. Er mest jeg som henter i bhg og alltid jeg som leverer. 
 

hvor gammel var din når det ble mer jevnt ? 

Anonymkode: 01757...435

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men det har vært sånn hele veien, hele tiden! 
jeg har prøvd å være aleine med han masse, gi han mest oppmerksomhet, leker med han, alt. Men ingen endring. Er mest jeg som henter i bhg og alltid jeg som leverer. 
 

hvor gammel var din når det ble mer jevnt ? 

Anonymkode: 01757...435

4-5 år. 

Men det er som sagt helt normalt. 

https://www.klikk.no/foreldre/barn/nei-pappa-skal-legge-meg-2355374