Har ikke barn og det er vondt...

[AnonymBruker]

men jeg prøver så godt jeg kan å leve normalt. Jeg vil ikke gå inn på hvorfor jeg ikke har barn. Har verdens beste mann og det er enda vondere for meg, at jeg ikke kan gi han barn. Men den egentlige grunnen til at jeg skriver inne her, er at mennesker er virkelig selvopptatte og bare meg, meg, meg og mitt, mitt, mitt.. Ikke alle da men de fleste ja.. Kanskje jeg fordi jeg er i den situasjonen jeg er ikke skjønner det. Men de som har barn, de bare snakker om sine barn, de er så skole flinke, de hjelper til hjemme.. bla, bla bla...Jeg klarer å høre på det men noen ganger blir det litt for mye for meg. Som i går kveld, vi var samlet i en middag og hele den tiden vi satt ved bordet, så var det snakk om et barn og deretter litt om det andre barnet. Seriøst, det var nesten så jeg sprakk.. Åhh, han er så flink på skolen, han er så kjekk, han er så snill og grei.. Hvorfor i h...? Kan man ikke tenke på andres sine følelser? Kan man ikke ta hensyn til andre, litt?

Dere som ikke har barn, opplever dere sånne ting? Kan dere komme med råd, hvordan holder dere ut? Det er nesten så jeg sprekker

Anonymkode: 6ce71...0a6

[AnonymBruker]

Du kan faktisk ikke forvente at alle skal droppe å snakke om noe viktig for dem for all fremtid. Finn deg en terapeut. 

Anonymkode: caf2e...88e

[AnonymBruker]

Klem til deg💜 skjønner at dette er et sårt tema for deg.... Jeg er enig om at vi burde ta mer hensyn til alle uansett hva de sliter med - være mer medmenneske.

Anonymkode: 4ddee...0fe

[AnonymBruker]

Skal man ikke kunne snakke om noen under 18 år dersom det sitter en ufrivillig barnløs i rommet?

Jeg har erfaring med langtidsprøving uten hell selv, og unngår å mase masse om barn og baby ovenfor de som ikke har noen. 

Men å unngå temaet totalt hele tiden, det gjør jeg ikke. Man må få snakke om familien sin. 

Jeg skjønner det er tøft for deg, men skal alle unngå temaet for alltid når du er i rommet?

Anonymkode: dd7ab...f24

[AnonymBruker]

Det første jeg tenker er at barn er en veldig stor del av livet til disse menneskene, og du kan faktisk ikke forvente at de ikke snakker om dem selv om jeg forstår at dette er tøft for deg. 

Det neste jeg lurer på er om disse menneskene i det hele tatt vet hvor tøft dette er for deg eller om du bare forventer at de automatisk skal vite at dette er et sårt tema for deg? Alt for mange forventer at andre skal være tankelesere når det kommer til sånne ting.

Anonymkode: 79496...9b3

[Gjest Tun]

Om noen snakker om et tema jeg ikke vil høre om så zoner jeg bare ut. Tenker på helt andre ting. 

[AnonymBruker]

Tun skrev (5 minutter siden):

Om noen snakker om et tema jeg ikke vil høre om så zoner jeg bare ut. Tenker på helt andre ting. 

Dette. Jeg er selv barnløs men har ikke noen problemer med det. Syns det er mer uinteressant enn jeg kan uttrykke med ord å høre på venninner som bare snakker om barn. I dag tidlig sa han sånn og sånn åååå så morsomt. Nå har han begynt å like rock hahaha, se så flinke de er i barnehagen.

Zoner ut og zoomer ut og gleder meg over at mitt liv kverner rundt litt mer enn det der.

Anonymkode: 16f1c...8c7

[AnonymBruker]

Med ts sin tankegang kan man egentlig ikke snakke om noen ting da? Kan ikke snakke om jobben - tenk på alle de uføre som skulle ønske de hadde en vanlig jobb, kan ikke snakke om bikkja - tenk på alle de som er allergiske og skulle ønske de ikke var det, kan ikke snakke om huset - tenk på alle de stakkars som ikke har råd til hus og bor i leilighet.
 

Det er ikke meg, meg, meg, men vanlige samtaleemner som folk prater om. Jeg vil heller si at det er du som er selvsentrert her. Hvis man ikke kan få egne barn kan man adoptere eller være fosterfamilie, har du vurdert det? Det er masse barn som trenger et hjem. 

Anonymkode: 54b36...ba8

[AnonymBruker]

Visste at dette skulle slå ut på meg. Jeg er vel den rare her, ja...Det finnes flere ting å snakke om enn bare barn.

Anonymkode: 6ce71...0a6

[Gjest pycmar]

Du kan jo lede samtalene inn på andre ting enn barn? Hvis dere ikke har så mye å snakke om så blir det lett å gå for det nærliggende og hverdagslige som barn. Hvis de er vennene dine så synes jeg du skal ta opp dette med de på en vennlig måte (og ikke slik innlegget er skrevet her 🙈) 

[Tovalova]

Jeg føler med deg. Mitt tips er å finne venner som er i samme situasjon som deg. Det vil gjøre livet mye enklere. 

Endret 20. januar 2021 av Tovalova

[AnonymBruker]

Jeg er i 50 årene og har ikke barn. Det var sårt da alle mine venninner fikk barn i 20 årene. Jeg har mista flere ganger. I en periode var det kun barn det ble snakk om, sjelden noen spurte noe om meg. Så jeg meldte meg fullstendig ut en periode med og omgås disse vennene. Jeg tok det opp med de til slutt og jeg skjønner jo at de er i en boble og opptatt med barna. 

Etterhvert som jeg ble eldre, slutten av 30 årene forsonte jeg med at det ikke ble barn på meg. I dag gjør det meg ingenting og er egentlig glad for jeg ikke fikk noen. Alle har problemer og bekymringer. Det er jo opp og ned enten man har barn eller ikke bortsett fra at man kanskje er mye bekymra for barna, går det bra, skole, venner etc. 

Har selv fått høre at jeg er egoistisk siden jeg ikke fikk barn. Nå er det sånn at jeg trenger ikke forklare meg til noen hvorfor jeg ikke har. Men ble så drittlei at jeg sa tilslutt at jeg har mista flere ganger. Det holdt kjeften på de. Synes det er veldig greit og bare ha meg selv og tenke på. Kan gjøre som jeg vil og gjøre ting spontant. Det er pluss og minus med det meste enten man har barn eller ikke. 

Anonymkode: 39afc...21c

[AnonymBruker]

Jeg syntes du bør skjerpe deg. Hvis man ikke kan snakke om familien sin, hva kan man snakke om da? Hobbyer? Og de som ikke har noen hobbyer skal da sitte der tause da, eller? 

Jeg har forståelse for hvordan du føler det, TS, men du må faktisk skjerpe deg og innse at verden ikke kan kretse rundt deg og dine behov for samtaleemner. Selv følte jeg det som et slag i trynet å se gravide da jeg selv slet med å bli gravid, men jeg klarte da faktisk å svelge min egen skuffelse og glede meg over at venninner og familie ble gravide og fikk barn. Jeg unnet jo ikke de det samme som meg. 

Anonymkode: 4d7e8...31e

[AnonymBruker]

Hvis du savner barn så synes jeg det er rart at du ikke blir kjent med og engasjerer deg i barna til venner og familie. Man kan bety enormt mye som ressursperson for et barn selv om det ikke er sitt eget!

Anonymkode: d6a10...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Visste at dette skulle slå ut på meg. Jeg er vel den rare her, ja...Det finnes flere ting å snakke om enn bare barn.

Anonymkode: 6ce71...0a6

Jeg tilhører gruppen som ikke VIL ha barn, men jeg forstår deg. Det er normal høflighet å snakke om temaer som alle kan delta i. 

Anonymkode: 07d5f...ebf

[AnonymBruker]

Det er jo stor forskjell på å bare snakke om barn som det eneste tema når man møtes enn at barn er ett tema av mange. Å snakke bare om ett tema er jo skrekkelig kjedelig uansett hvilket tema. Og jeg tenker at så lenge såre temaer bare snakkes om litt så blir det mindre sårt, om det så dreier seg om barn, jobb etc. 

Anonymkode: a2a91...137

[AnonymBruker]

Men ts. Vet disse menneskene at du sliter med å få barn? 

Anonymkode: 7eb03...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo stor forskjell på å bare snakke om barn som det eneste tema når man møtes enn at barn er ett tema av mange. Å snakke bare om ett tema er jo skrekkelig kjedelig uansett hvilket tema. Og jeg tenker at så lenge såre temaer bare snakkes om litt så blir det mindre sårt, om det så dreier seg om barn, jobb etc. 

Anonymkode: a2a91...137

Tenker også dette. Man må forvente at det prates om barn når man er med de som har barn da disse er en stor del av livet deres. Men at det er eneste tema når man samles med flere som ikke har barn tenker jeg er dårlig gjort, både mtp at det er sårt, men ikke minst at det da er en person i forsamlingen som ikke har mye å bidra med i samtalen og på den måten blir holdt utenfor...

Anonymkode: 4ee65...e23

[Momma]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men ble så drittlei at jeg sa tilslutt at jeg har mista flere ganger. Det holdt kjeften på de. 

Anonymkode: 39afc...21c

Det er håpløst at enkelte mener man må ha prøvd å årevis og helst også vært gjennom et par-tre-fire ufrivillige aborter før de anser det som greit at man ikke har barn.

Jeg har flere barn selv, men prøver så godt jeg kan å snakke om andre ting til barnløse venner som selvsagt har begrenset interesse av barneprat. Og for å være helt ærlig, synes jeg selv det er gørrkjedelig å være sammen med mennesker som overhodet ikke har annet å fortelle og diskutere enn barna sine... 

[AnonymBruker]

Jeg snakker gjerne om ting som interesserer meg, og ingenting er mer interessant enn mine barn og min mann. Du sier jo selv at det er sårt at du ikke har barn, da bør du jo forstå hvor viktige de er for oss som faktisk har de. Høres ut som om du bør danne din egen barnefrie klubb. Merkelig at du ikke forstår at barna er veldig viktige i våre liv ❤️

Anonymkode: 1c32b...5dc