Kommer ikke over mitt tidligere forhold :(

[AnonymBruker]

Hei dere, 

Jeg var sammen med min eks i 10 år før det ble slutt for ca. 3 år siden. Dette var et brudd som var fryktelig vanskelig da det viste seg at samboer hadde gjeld pga av spilling. Dette var noe han holdt skjult for meg, og da han fortalte meg dette ble jeg veldig dårlig psykisk (Noe jeg sliter med fortsatt) Han ville raskt selge leiligheten, og i tillegg fant han en tidligere flamme fra ungdomskolen etter en liten stund (Dette var altså etter vi bestemte at det måtte bli slutt) Etterhvert forsto at han ville ha meg tilbake, og at han hadde det veldig vondt. Og at han aldri mente å gjøre det slutt, men ville ikke at jeg skulle "lide" under hans problemer. Jeg sa alltid nei, og var til tider stolt av dette også. 

Per idag er jeg så frykelig lei meg og preget av dårlig samvittighet ovenfor han. Hvorfor klarte jeg ikke å stille opp for han da han endelig tok mot til seg å fortalte det? Jeg er helt sikker på at han ble verre pga av meg, og fordi jeg alltid drømte om fine ferier, flytte til et fint hus etc. Akkurat som ingenting var bra nok.. Har bare så vondt for at jeg ikke klarte å stille opp for kjæresten min gjennom 10 år. 

Idag har han en ny kjæreste, og jeg lurer så på om han har fortalt henne alt, og kanskje er han til og med ferdig med sine problemer slik at de lever lykkelig. Jeg har også en ny kjæresten, men klarer ikke å gå fremover fordi jeg sitter fast i fortida. 

Jeg var rett og slett for svak til å kunne stille opp for han. På en måte tror jeg at det hadde blitt så vanskelig.. vondt i magen for hver regning i postkassen, redd for hva han gjør på mobilen etc. Jeg tror på en måte at det ikke hadde gått, men det er så vondt å tenke på at det skulle ende på den måten. Jeg er jo så glad i han. 

Kjærlighet er bare.... uff! 

Anonymkode: 59bcc...ab2

[Ryzorman]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei dere, 

Jeg var sammen med min eks i 10 år før det ble slutt for ca. 3 år siden. Dette var et brudd som var fryktelig vanskelig da det viste seg at samboer hadde gjeld pga av spilling. Dette var noe han holdt skjult for meg, og da han fortalte meg dette ble jeg veldig dårlig psykisk (Noe jeg sliter med fortsatt) Han ville raskt selge leiligheten, og i tillegg fant han en tidligere flamme fra ungdomskolen etter en liten stund (Dette var altså etter vi bestemte at det måtte bli slutt) Etterhvert forsto at han ville ha meg tilbake, og at han hadde det veldig vondt. Og at han aldri mente å gjøre det slutt, men ville ikke at jeg skulle "lide" under hans problemer. Jeg sa alltid nei, og var til tider stolt av dette også. 

Per idag er jeg så frykelig lei meg og preget av dårlig samvittighet ovenfor han. Hvorfor klarte jeg ikke å stille opp for han da han endelig tok mot til seg å fortalte det? Jeg er helt sikker på at han ble verre pga av meg, og fordi jeg alltid drømte om fine ferier, flytte til et fint hus etc. Akkurat som ingenting var bra nok.. Har bare så vondt for at jeg ikke klarte å stille opp for kjæresten min gjennom 10 år. 

Idag har han en ny kjæreste, og jeg lurer så på om han har fortalt henne alt, og kanskje er han til og med ferdig med sine problemer slik at de lever lykkelig. Jeg har også en ny kjæresten, men klarer ikke å gå fremover fordi jeg sitter fast i fortida. 

Jeg var rett og slett for svak til å kunne stille opp for han. På en måte tror jeg at det hadde blitt så vanskelig.. vondt i magen for hver regning i postkassen, redd for hva han gjør på mobilen etc. Jeg tror på en måte at det ikke hadde gått, men det er så vondt å tenke på at det skulle ende på den måten. Jeg er jo så glad i han. 

Kjærlighet er bare.... uff! 

Anonymkode: 59bcc...ab2

Uavhenging så er ikke det din feil at han har spille problemer, og du burde ikke ha dårlig samvitighet fordi han ikke klarer og skaffe seg hjelp selv:

Han er fullstendig klar over at han kan få seg hjelp når som helst, det er bare han som ikke gidder og skaffe seg hjelp.
Du skal ikke trenge å bruke energien din på å tenke på noe som ikke har noe med deg å gjøre.

Hev deg over han, du har det bedre uten han, selv om han åpnet seg for deg. Det kunne endt værre, at han dro deg ned i samme problemet.

[AnonymBruker]

Ikke tenk i de baner. Du er spart for mange problemer i livet nå. Jeg måtte gå fra min mann ,som hadde samme problemet.  Det eskalerte til trusler og et økonomisk mareritt for meg personlig. Holdt ut i det lengste ,men ingenting ble bedre... selv ikke etter vi fikk barn. Det ble heller verre,,,og jeg hadde da over mange år forsøkt å hjelpe. Kjærligheten tåler ikke alt. Hvertfall ikke når den som spiller,lar det gå ut over familiens livsvilkår til det ekstreme.  Ikke alle kan hjelpes. Min eksmann er nå raka fant igjen... 3 konkurser bak seg . Masse bidragsgjeld og storkar utad 😬 ... Jeg er lykkelig over å ha bestemmelsesrett over egen økonomi og person nå...slik var det ikke i ekteskapet,,,da ALT gikk i hølet på han. Mine penger også. 

Anonymkode: 481db...d30

[AnonymBruker]

Det er ikke din feil at han har disse problemene! Og det er hans ansvar å få hjelp! Forhåpentligvis så går det bedre nå. Nyt livet du har nå. Ta vare på de gode minnene, og lær fra de vonde. Dere har begge gått videre, og nyt det dere har i stedet for å lengte etter hva du kunne ha hatt. Det vil aldri skje uansett, så det er bortkastet å kaste bort tiden på det. Hvis ikke vil du angre om dette forholdet ble ødelagt. Hvorfor var du så fokusert på eksen?

Anonymkode: b8525...22a

[AnonymBruker]

Skjønner tankegangen din. Var for mange år siden sammen med en i 9 år. Han var et rotehue uten like men mye tull i økonomien da han ikke betalte regningene. Han lovet mange ganger og fikse opp i problemet men det ente alltid med at jeg måtte ordne opp. For og si det sånn, etter over 30 år så har han ikke endra seg i det hele tatt. han er nå skilt og jeg vet at han  har surra det fælt til og at det var kona som ordna opp. Han traff henne etter det ble slutt mellom oss. Mannen er godt voksen og enda forstår han ikke at regninger må betales og bruker penger på tull og vas.

Du kunne ikke fikse opp i hans problemer.Du kan ikke gå år etter år og synes synd på han det gagner ingen og det kun deg det går utover med og tenke på dette. Det er slutt du må gå videre og tenke på deg selv. Du har gjort det kun kan. Han er gått videre med livet sitt og hvordan det nye forholdet er skal ikke du gå og tenke på om hun vet noe, det er faktisk ikke ditt problem. 

Anonymkode: 69fd4...f59

[tangent]

Litt flåsete sagt; det er en grunn til at frasen "økonomisk utroskap" finnes. Økonomi er viktig, og det føles ut som et stort svik når man har blitt "lurt" over lengre tid til å tro at det ikke er økonomiske problemer, men så er det det.

Noen klarer å redde forholdet etter utroskap, andre klarer det ikke. Jeg synes ikke du skal klandre deg selv for det. Ja, han hadde det vanskelig, men det hadde du også. Hadde mannen min kommet med en slik sjokkerende avsløring, så ville det vært vanskelig å kunne stole på ham igjen og vanskelig å sitte med følelsen av at det var min oppgave å takle dette. Jeg skjønner godt at dette ble en deal breaker for deg. 

Dere har begge gått videre (selv om du tenker på dette), så det var ikke slik at du ødela livet hans på noen måte. Dere kom i en vanskelig situasjon, den klarte dere ikke å finne ut av slik at dere fortsatt kunne være sammen. Det skjer med så mange av oss, uansett hva grunnen til bruddet var.

For din del tenker jeg at det du kan gjøre er å skrive ned alle følelsene dine rundt dette, skrive ned hva du skulle ønske du hadde gjort annerledes og reflektere rundt det. Det du har gjort da er at du kan finne ut hva du har lært av denne situasjonen. Har du fått mer sympati for folk som kommer i vanskelige situasjoner? Har du innsett at det kanskje ikke er dyre ferier som teller her i livet? Har du funnet ut noe annet om deg selv? Etter du har gjort det, så må du tilgi deg selv. Hvis venninna di hadde vært i din situasjon, hadde du klandret henne for valgene hun tok, eller hadde du støttet henne i at hun måtte ta vare på seg selv og gjøre det som var riktig for henne i en vanskelig situasjon? Jeg tror nok det helst er det siste.. Vi er mye flinkere til å tilgi menneskelighet i andre enn i oss selv. Slipp det. Fortiden endrer seg ikke, men du kan slippe den.