Barnet mitt overspiser, gjemmer mat.

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre er tantebarn som er helt lik. Søsteren min finner alltid chimsposer, kjeks og andre ting hun IKKE får fra foreldrene på ukedager. Hun har heller ikke mye ukepenger, men sparer gjerne oppe for å kjøpe snop. Jeg syns hun gikk drastisk opp i vekst for 2 år siden da foreldrene ble skilt. Søsteren min ble forlatt for en annen og har ikke tatt tak. Syns det er veldig bra at du ser datteren min din. Da kan du hjelpe henne 

Anonymkode: c836f...016

[AnonymBruker]

Jeg var også slik. Var ekstremt deprimert i den alderen og spiste enorme mengder. Sluttet ikke da jeg fikk det bedre. Det var også mye mat/godteri-shaming hjemme hos oss og jeg måtte gjemme bort. Nå er det mye bedre, men ta tak i det.

Anonymkode: ece98...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var også slik. Var ekstremt deprimert i den alderen og spiste enorme mengder. Sluttet ikke da jeg fikk det bedre. Det var også mye mat/godteri-shaming hjemme hos oss og jeg måtte gjemme bort. Nå er det mye bedre, men ta tak i det.

Anonymkode: ece98...05b

Hvordan løste du dette? Er du overvektig som voksen? Unnskyld hvis jeg spør for privat. Tantebarnet mitt ble faktisk mobbet på skole. For noen uker siden. 

Anonymkode: c836f...016

[AnonymBruker]

Start med en legetime og finn ut som det er en fysisk årsak. 

Anonymkode: 26d23...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan løste du dette? Er du overvektig som voksen? Unnskyld hvis jeg spør for privat. Tantebarnet mitt ble faktisk mobbet på skole. For noen uker siden. 

Anonymkode: c836f...016

Jeg fikk venner(var helt venneløs) og da ble jeg mye mer aktiv og mye mer glad. Spiste fremdeles mye snop og slikt på grunn av mangel på tilgjengelighet. Jeg visste at jeg måtte være diskré. Ikke bli tatt med snop på meg og ingen måtte se det. Men dette endra seg da jeg flytta ut. Nå kan jeg spise snop når enn jeg vil, og da vil jeg ikke. Spiser det nesten aldri, og ikke synes jeg det er spesielt godt lengre heller. Er ikke overvektig i dag  

Anonymkode: ece98...05b

[AnonymBruker]

Ville tatt henne med til helsesøster. Jeg slet ikke med overspising som barn, men det ble et større problem i tenårene. Overspising er ofte et resultat av vanskelige følelser. Jeg har i voksen alder blitt diagnostisert med bulimi, og jeg tror det kunne vært unngått om jeg fikk hjelp med spiseproblematikken tidligere. 

Anonymkode: 7295d...a49

[AnonymBruker]

Jeg var på mange måter et slikt barn, eller ble et slikt barn. Jeg var overvektig fra jeg var rundt året. Alltid noen kilo for mye. Dette ble mer og mer tydelig til jeg begynte på skolen. Alltid noen kilo for mye og en rolig unge som elsket å sitte inne å lese i tillegg til å leke med andre barn , var nok ikke den ungen som var i mest aktivitet. Etter hvert gjorde foreldrene mine flere ting som nok på mage måter har "ødelagt" mer enn det hjalp. Jeg ble da jeg var 10 år innkalt til helsesøster for å snakke om at jeg var tjukk, jeg tror ikke jeg hadde tenkt så veldig mye over det før da. Det utviklet seg til en kroppskam. Først var hele klassen nysgjerrig på hvorfor i alle dager jeg skulle til helsesøster for ingen av de andre skulle, og helsesøster hadde kun den ene timen med meg, ingen oppfølging eller noe. Det syntes jeg var ytterst pinlig. Senere da jeg var rundt 11 satte foreldrene meg på diett. En tåpelig diett "sykehusdietten" om noen husker den? rødbete og masse andre rare ting skulle man spise på den dietten. Jeg fortsatte å utvikle kroppskam og spiseskam.

Etterhvert begynte jeg å sulte meg til tider, jeg følte meg så flink. Et eple til frokost, ingen lunsj og middag hver 3dje dag. Det jeg nok levde på var sukkersaft, Jeg skjønte det ikke da, men det var nok det som gjorde at jeg ikke gikk ned i vekt. Til tider kunne jeg smugspise godteri, for jeg følte jeg ikke kunne spise godteri foran folk. Derfor smugspiste jeg så mye jeg kunne når ingen var der for å vise "hvor flink jeg var" som ikke spiste foran folk. En gang spise jeg nugatti på en søndag, vi hadde sjeldent nugatti i hus og foreldrene min ble sure for de sa jeg ikke kunne spise sånt. Jeg var fortsatt et barn på ungdomsskolen og den episoden medførte at jeg bare smugspiste enda mer i perioder og sultet meg i andre .

I voksen alder har jeg fått påvist pcos og er meget sterkt insulinresistent. Min craving på søtt og karbohydrater vil jeg nok tilskrive det. Det "norske" kostholdet er nok ikke for meg. Jeg tror nok oppriktig om foreldrene mine bare hadde fokusert på at jeg heller skulle spise meg god og mett på vanlig mat, samt ikke gjort mat og kropp så skambelagt for meg så hadde mye vært bedre. Jeg sliter i dag med å ha et normalt forhold til mat. Jeg kan overspise, og sulte meg i perioder enda, og alltid tenker jeg på kalorier. Må påpeke at mine foreldre gjorde det de gjorde av kjærlighet og uvitenhet. 

Det er nok ikke nødvendigvis relevant for din problemstilling ts, men det jeg vil oppfordre deg til er å trå ytterst varsomt. Ikke få din datter til å tro at hennes verdi ligger i hvor mye hun veier. 

Anonymkode: 20f58...c55

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært glad i mat!! Elsker godteri og spiste en del som liten. Elsker det nå også. 

Jeg var og er bare matglad!! Dette ligger i familien, er flere som er "runde". Mat er godt!

Spiser dog ikke godteri i uka som voksen, men merker veldig godt at karbohydrater gir meg veldig økt appetitt!! Vil ikke kalle det overspising, pleier å stoppe når jeg er mett, noen ganger før. Men er det feks god pizza, kan jeg spise meg ufattelig mett!!

Anonymkode: 0dcc2...7ad

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg var også et slikt barn. Hos meg var nok grunnen en kombinasjon av mobbing/utestengning på skolen og strenge foreldre som nærmest rasjonerte ut maten og hadde regler for hvor mye smør og pålegg det var lov å ha på brødskivene. Siden jeg aldri ble mett hjemme, var veien kort til butikken og boller/kjeks/godteri hvis jeg hadde litt penger. Eller jeg forsynte meg av ting i kjøkkenskapene som var vanskelig å oppdage at det var tatt noe av, f.eks havregryn.

TS, snakk med datteren din om kosthold generelt. Ikke kjeft eller mas. La henne være med på middagsplanlegging og matlaging og i den forbindelse snakke om hva som er sunt og ikke sunt (og ikke minst hvorfor enkelte matvarer bør begrenses). Få fram at det er greit å spise godteri og kaker, men ikke hver dag. Men ikke nevn et ord om vekten hennes!

 

Anonymkode: 00a1f...75a

Hvorfor ikke? Hvis hun er ganske stor blir det jo litt sånn "elefanten i rommet", dette er jo hele grunnen til samtalen. Blir rart å skyve det under teppet. Synes ikke det bør være tabu å snakke med barn og unge om vekt. Så lenge fokus ligger på helse og ikke utseende.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som hun har prader-willis syndrom.

Anonymkode: 50b20...3ac

Nei, det gjør det virkelig ikke. Det er utviklingshemmede der et av symptomene er at de ikke klarer å slutte og spise, og omsorgspersoner må låse kjøleskap og matskap. Tipper TS hadde merka det om dattera var utviklingshemma, altså...

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (3 minutter siden):

Hvorfor ikke? Hvis hun er ganske stor blir det jo litt sånn "elefanten i rommet", dette er jo hele grunnen til samtalen. Blir rart å skyve det under teppet. Synes ikke det bør være tabu å snakke med barn og unge om vekt. Så lenge fokus ligger på helse og ikke utseende.

Nei, det gjør det virkelig ikke. Det er utviklingshemmede der et av symptomene er at de ikke klarer å slutte og spise, og omsorgspersoner må låse kjøleskap og matskap. Tipper TS hadde merka det om dattera var utviklingshemma, altså...

Det å nevne vekt for barn uten å vite hvordan kan jo skape spiseforstyrrelse? Husker pappaen til bestevenninnen min kommenterte at hun ikke hadde godt av mer middag. Hun har slitt med mat helt siden

Anonymkode: c836f...016

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det å nevne vekt for barn uten å vite hvordan kan jo skape spiseforstyrrelse? Husker pappaen til bestevenninnen min kommenterte at hun ikke hadde godt av mer middag. Hun har slitt med mat helt siden

Anonymkode: c836f...016

Det er jo selvfølgelig forskjellig hvor sensitive folk er for slike tilbakemeldinger, men jeg tipper at når en så liten kommentar som venninna di fikk går så inn på en, så er det fordi man allerede har fått høre negative kommentarer på hvordan man ser ut pga. overvekt. Tviler på at én sånn kommentar merker en person for livet dersom det var alt vedkommende hørte... 

Så du synes barn og unges vekt skal være tabu? 

[AnonymBruker]

Snakke litt løst og fast med henne om hvordan hun har det? Spørre helsesøster eller fastlege om råd?

Anonymkode: b1e38...6d5

[Hmmmmmm]

Hvis hun enda ikke har nådd tenårene, så hadde jeg meldt inn deg selv og datter på nærmeste badeplass. Årskort eller lignende. Slik kan du få hun på andre tanker. Kose seg med bading eller klatrepark feks. Rett å slett distrahere henne. Da får hun samtidig fysisk aktivitet. Fokuset må over på andre ting. Har hun blitt tenåring er det verre å få hun med på ting sammen med foreldre. Så håper du er heldigere en meg på det området.