Barnet mitt overspiser, gjemmer mat.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en datter på 11 år som alltid har vært matglad. Men i det siste har hun lagt utrolig mye på seg, og ikke uten grunn. Hun spiser store mengder med mat til måltidene, spesielt middag. Hun smører store mengder med smør på brødskivene, småspiser så fort vi ikke ser. Gjemmer mat på rommet, går på butikken så fort hun er alene hjemme for å få tak i godteri. Hun har i grunn alltid vært slik, men det er i det siste det har tatt helt av hun har blitt mer selvstendig. 

Noen som har vært borti lignende? 

Anonymkode: 9d300...136

[AnonymBruker]

Ja, jeg var/er sånn selv. Du må finne ut hvorfor hun gjør det. Har hun det bra? Er det noe hun prøver å "kompensere" for? Vet hun konsekvensen av å holde på sånn? 

Det viktigste er å snakke med henne, og finne ut om/hvorfor hun har det vondt. Det er ikke sikkert hun vet det selv. 

Anonymkode: c359c...57b

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn. Hadde noen spurt meg da hadde jeg ikke kunnet si hvorfor. Nå som voksen og med større selvinnsikt skjønner jeg bedre hvorfor.

Anonymkode: 7ce57...691

[exictence]

Det er en trøst. Det gir en god følelse å spise. Det frigjør noen slags lykke hormoner i kroppen der og da. 

Det viktigste er nok å snakke fortrolig med henne. Gi henne støtte, og for all del ikke kjefting.

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn også. Men ble mobbet på skolen og jeg spiste mye og gikk på butikken etter skolen og kjøpte alltid snop. Dette var på barneskolen. Kanskje en ide å snakke med henne om det.

Anonymkode: 84633...c37

[AnonymBruker]

Jeg var sånn da jeg var liten. Jeg hadde det ikke bra på skolen eller hjemme. Helt forferdelig faktisk. Jeg er slik fremdeles faktisk. Gleder meg til jeg er alene, for da kan jeg spise. 

Anonymkode: 896ab...d71

[AnonymBruker]

Da kan dere ikke ha godteri i huset, og hun kan ikke ha egne penger tilgjengelig. Tydelige grenser! Og sunn mat i kjøleskapet. 

Anonymkode: 2eebb...711

[AnonymBruker]

Jeg var også et slikt barn. Hos meg var nok grunnen en kombinasjon av mobbing/utestengning på skolen og strenge foreldre som nærmest rasjonerte ut maten og hadde regler for hvor mye smør og pålegg det var lov å ha på brødskivene. Siden jeg aldri ble mett hjemme, var veien kort til butikken og boller/kjeks/godteri hvis jeg hadde litt penger. Eller jeg forsynte meg av ting i kjøkkenskapene som var vanskelig å oppdage at det var tatt noe av, f.eks havregryn.

TS, snakk med datteren din om kosthold generelt. Ikke kjeft eller mas. La henne være med på middagsplanlegging og matlaging og i den forbindelse snakke om hva som er sunt og ikke sunt (og ikke minst hvorfor enkelte matvarer bør begrenses). Få fram at det er greit å spise godteri og kaker, men ikke hver dag. Men ikke nevn et ord om vekten hennes!

 

Anonymkode: 00a1f...75a

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville tatt en samtale med helsesøster for råd og så bedt om at barnet fikk snakke med helsesøster alene for å prøve å avdekke om det er underliggende årsaker til overspisingen.

På hjemmebane ville jeg nok i første omgang porsjonert ut middag - og da til alle i familien og ikke bare henne så hun ikke skal føle seg forskjellsbehandlet - for å få en viss begrensning på mengden.

Begrenset drikke til ett glass jus/melk/saft på hver til måltidene - mer tørst = vann.

Byttet ut smør med den sunneste varianten av plantemargarin, fjernet alt usunt fra skapene som hun kan småspise av og ha oppskjærte grønnsaker og frukt lett tilgjengelig. Og ellers sunn mettende mat.  

Ikke latt henne ha penger tilgjengelig så hun kan bruke på butikken.

Dersom hun har lavt aktivitetsnivå - funnet på fysiske aktiviteter dere kan gjøre sammen.

Anonymkode: 18e29...e0b

[AnonymBruker]

Overspising er som oftest forsøk på følelsesregulering. Var i alle fall det for meg.

Anonymkode: bd208...079

[AnonymBruker]

Jeg var og slik, kan huske fra før skolealder at jeg alltid hadde lyst på mer enn jeg spiste, men stoppet for jeg ville ikke at de andre skulle tenke at jeg spiste mye. For min del så tror jeg og det har sammenheng med PCOS for det var når jeg ble 10-11 jeg virkelig fikk sug på ting og måtte ha. For min del så har det ikke vært noen store underliggende psykiske årsaker, har bare alltid likt mat og det å spise. 

Men du bør ta det videre, det at hun faktisk gjemmer mat synes jeg er faresignal. Ville tatt det med lege jeg for man kommer lenger med det en "helsesykepleier".

Anonymkode: c6c1b...394

[Ryzorman]

jeg ville ha stoppet med å gi henne ukepenger, å heller dra sammen til butikken med henne for og passe på hva hun kjøper.

Ang smøret, så kan jeg anbefalle å dele opp. Sånn at hun må "spare" på smøret inntil dere handler på nytt

 

[AnonymBruker]

Det er jo overspising, jeg ville tatt en prat med henne og spurt om det skjer noe i livet hennes som er stressende/strevsomt - eller om hun bare føler veldig mye sult.

Og selvsagt fått undersøkt det hos lege. 

Hadde forklart at for lite og for mye mat ikke er bra for kroppen og hjertet osv - men samtidig må man jo finne ut av hvorfor det er sånn. 

Anonymkode: 11fd6...d6e

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn. Det var resultat av at jeg ble plaget av eldre søsken og at jeg stresset veldig mye med skolen - mat gav meg trøst og ro. Jeg kunne gjemme chipsposer, sjokolade osv på rommet mitt. Kunne lett spise et helt brød med smør og sjokoladepålegg. Sliter med perioder med overspising som voksen. 

Er så bra at du ser hva din datter gjør slik at du kan hjelpe hun. Skulle ønske noen så hva jeg gjorde.
 

 

Anonymkode: 8d043...c4b

[AnonymBruker]

Enig i det meste som er skrevet her! Ta en fortrolig prat med henne, og oppsøk evt helsesøster. Men unngå kjefting.

I tillegg er det viktig å tenke på det generelle kostholdet, er det variert nok og får hun i seg alt hun trenger? Spiser hun regelmessige måltider? Jeg fikk ikke orden på spisingen min før jeg skjønte at mat er mer enn antall kalorier. Man bør spise ganske sunt og regelmessig, ellers kommer appetitten helt i ubalanse. 

Anonymkode: 940be...9a4

[AnonymBruker]

Ååå, sånn var jeg også. Jeg la ikke veldig på meg, så det var ikke lett å SE.
Men jeg ble mobbet av noen av guttene i klassen, i tillegg at jeg ofte dro hjem midt i skoledagen fordi jeg var redd jeg skulle bli hentet av pappa ut av det blå (misbruk).

Jeg trøstespiste i vilden sky for å døyve alt tror jeg, og for å fokusere på noe annet.
Det ble vel oppdaget fordi mat manglet, og (barne)skolen måtte ringe mamma flerfoldige ganger og si at jeg var vekke. 

Anonymkode: 3657c...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var et slikt barn. Hadde noen spurt meg da hadde jeg ikke kunnet si hvorfor. Nå som voksen og med større selvinnsikt skjønner jeg bedre hvorfor.

Anonymkode: 7ce57...691

Hva var grunnen da?

Anonymkode: f5532...b79

[AnonymBruker]

Porsjonskontroll, dvs. hun får en porsjon, og hvis hun skal ha mer, blir det frukt eller grønnsaker, generelt rikelig tilgang på frukt og grønt, ikke tilgang på penger, få i gang fysisk aktivitet og gi henne fokus på egentlig hva som helst annet, en hobby eller noe, slik at hun får tankene over på noe annet.

Alt dette selvsagt uten at hun skal forskjellsbehandles i forhold til resten av familien. Og du bør jo prøve å finne ut av om det er noe hun sliter med følelsesmessig. 

Anonymkode: ee755...a2b

[AnonymBruker]

Enig med resten. Jeg var sånn selv og det bunnet i at jeg følte meg veldig utenfor i klassen. Jeg var forsiktig og passet ikke helt inn, kom fra en liten bygd og hadde en liten klasse så det var ikke mange venner å velge mellom. I tillegg var ikke alt greit på hjemmebane, mye krangling mellom foreldrene mine og jeg skammet meg over kroppen min fra en veldig ung alder fordi mamma alltid var veldig kritisk (både til meg, seg selv og mer eller mindre alle andre. Hun skulle og skal fortsatt alltid kommentere på utseendet til folk). Har et anstrengt forhold til mamma i dag. Jeg sliter fortsatt med vekt og mat siden alt det overfor gikk svært hardt utover min mentale helse og jeg har slitt med depresjon og selvmordstanker siden 12-årsalderen. 

Snakk med datteren din, men ikke påfør henne skam og ikke kjeft. Spør hvordan det går, om noe plager henne og lov henne at du ikke skal bli sint uansett hva hun sier (og hold det løftet!). Vær der for henne og pass på at hun vet at du er glad i henne og vil hennes beste. 

Anonymkode: 7fbfa...d79

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har prader-willis syndrom.

Anonymkode: 50b20...3ac