Gjest MrsL Skrevet 14. august 2005 #1 Skrevet 14. august 2005 Forfatter: Bent Hougaard. I sin iver etter å hjelpe barna med å få et lykkelig og suksessrikt liv, ender foreldre med ikke å sette grenser eller å stille krav til dem. Takken kan være uspiselig småkrapyl som er opptatt av til enhver tid å få tilfredsstilt egne behov. Les mer i boken Curlingforeldre og servicebarn Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet. Et servicebarn betjenes av sine foreldre uten at det stilles noen spesielle krav til barnet. Men prisen er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn. På en varm og humoristisk måte viser forfatteren oss hvordan scener fra en barneoppdragelse spilles ut i vår tid. Her møter vi jenta som skal velge fra en 70 retters meny. Syvåringen som forlater bordet med korslagte armer og et utsagn om at han ikke vil ha mat hvis han må hente ketchupen selv. Barnebarnet som lekent studerer hvordan oppvaskbørsten kan brukes til å få oppvaskvannet ned på kjøkkengulvet. Guttungen som rasende roper "Du bestemmer ikke over meg," når han får høre at han ikke skal kaste sand på småjentene. Barnet som i butikken kaster seg ned på gulvet med ordene "Jeg vil ha klistremerker, ellers skriker jeg!" I denne håndboken i barneoppdragelse gir forfatteren oss konkrete forslag til hvordan vi kan finne nye veier til den gode barneoppdragelsen, der barn får lov til å være barn og den voksne tar ansvar. For et barn er ikke en liten voksen. Et barn er et lite menneske. Barn skal ha frihet, men ikke større frihet enn hva det kan håndtere. I en tid hvor valgene er uendelige og uoverskuelige, trenger barn foreldre som kan gi bekreftelse og stimulering – og som kan lære barna de sosiale spillereglene. Bent Hougaard er barnepsykolog med lang erfaring. Han arbeider også som sakkyndig i det danske rettsvesen, og som foredragsholder og konsulent. Dette er hans første bok på norsk. Bent Hougaard er også intervjuet her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1049542.ece
Gjest gotthard Skrevet 14. august 2005 #2 Skrevet 14. august 2005 sikkert grei bok selv om han ikke akurat kommer med noe nytt ser det ut til..
Gjest Gjest_mor_* Skrevet 14. august 2005 #4 Skrevet 14. august 2005 Mange foreldre driver catering,drosje og renholdsbransje for sine barn. De oppfyller ønsker og "behov" så snart det kreves. Allerede før skolestart blir de instruert for playstation og pc. Til skolen blir de kjørt,de blir hentet,på fritidsaktiviteter blir de kjørt/hentet. Barna er så opptatt at mor/far gjør alt. Ungene sitter på ræva...Vår neste generasjons ryggpasienter. Barnerommene er så full av leker at ungene ser ikke hva de har. Alle andre har .. Er det ungenes feil? Nei! Det er lettere å si ja enn nei. .
Gjest MrsL Skrevet 14. august 2005 #5 Skrevet 14. august 2005 Enig med siste her. Vi får de barna vi fortjener er det noen som sier.
smil Skrevet 14. august 2005 #7 Skrevet 14. august 2005 Jeg har nettopp begynt å lese boken, og så langt virker den veldig bra synes jeg. Om det er direkte nytt det han kommer med, vet jeg ikke. Men han fremstiller i hvert fall tankene sine på en god og lettfattelig måte med gode eksempler. Verdt å lese mener jeg
Thomasine Skrevet 14. august 2005 #8 Skrevet 14. august 2005 KK har en artikkel om samme emne nå også!!
smil Skrevet 15. august 2005 #9 Skrevet 15. august 2005 Jeg leste om boka i Foreldre og Barn. Husker ikke om det var i det nyeste eller nest nyeste nummeret.
Gjest Gjest Skrevet 15. august 2005 #10 Skrevet 15. august 2005 Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen curlingforeldre. Jeg og mannen har tatt oss i det at vi rett og slett er for "snille" med sønnen vår. Har er en aldeles skjønn unge, men vi merker at han også har uspiselige tendenser. Derfor har vi nå begynt å sette foten ned.
Klips Skrevet 15. august 2005 #11 Skrevet 15. august 2005 Jeg synes også det er mye sunn fornuft i det han sier, selv om jeg har bare lest intervjuer forskjellige steder, og aldri boken. MEN i intervjuet i KK, tror jeg det var, var det en lang passasje om at barn ikke tester grensene våre, de har bare veldig dårlig korttidshukommelse ( ) osv. Begrunnelsen var, såvidt jeg kunne se, at det etter forfatterens synspunkt ikke var logisk at de skulle teste grensene våre. Har lest tilsvarende ting andre steder, og selv om jeg ikke på noen måte tror barn er ute etter å være slemme, lurer jeg på om noen av disse forståsegpåerne har sett trynet til en toåring som gjør noe hun vet hun ikke får lov til? Det er ikke dårlig husk som lyser ut av de øynene i hvert fall!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå