Sosiale medier gjør at jeg blir missfornøyd i relasjonen min😔

[AnonymBruker]

Flere timer med skjermtid om dagen. Jeg er avhengig. Har en flott mann og et godt forhold. Likevel drømmer jeg meg bort i tanker om hvordan livet mitt kunne vært. Som f.eks Isabel Raad nå, nyforelsket i Dubai og lever, i det hun selv har beskrevet, som i en film.

Hver gang jeg ser fine unge jenter på tiktok, hvor friske og lykkelige de ser ut der de danser, med hele fremtiden forran seg. Alle valg de har. 
Jeg drømmer meg bort i disse videoene, og blir lei meg av å være "stuck" her i Norge i et forhold. Kjæresten min er så snill og god, er heller ikke noe i livet mitt som gjør vondt, så jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. 
Hvordan skal jeg takle dette? Føler alle andre lever drømmen, mens for meg blir det bare med nettopp det; drømmen.

 

hilsen dame 28

Anonymkode: eb228...fff

[Heihola]

Jeg tror det er mange som ønsker det livet du har - en snill og god mann, og et trygt liv i Norge.

Det du ser på sosiale medier er ofte bare en illusjon. Det vil aldri kunne gi deg det fulle inntrykket av hva som egentlig befinner seg på innsiden. Åpenbart vil mange av disse perfekte menneskene legge ut disse morsomme, perfekte videoene der det tilsynelatende skjer noe hele tiden. Men for deg som for dem; mellom oppturene er det nedturer. Og der det er fordeler er det ulemper. Det er bare ulike fordeler og ulemper.

Men det er jo ingen som begrenser deg fra å leve ut din drøm. Først må du vel egentlig bare finne ut hva du ønsker og drømmer om å gjøre. Legg bort sosiale medier og telefonen ei ukes tid, og se om drømmene dine og synet ditt på verden endrer seg. Om drømmen er den samme etter 1-2 uker borte fra telefonen, så gjennomfør det. Har drømmen endret seg, tankene forflyttet seg over på noe mer stødig, jordnært, så vet du jo at det bare er en illusjon.

[AnonymBruker]

Slett deg fra sosiale medier. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 5443a...93b

[visp]

Det her er bare trist. Er det virkelig det du ser? Jeg ville aldri funnet på å bruke tid på sånne mennesker, men man får jo med seg eksponeringen deres gjennom aviser og sånt. Det eneste jeg ser er syke, triste mennesker. Hvor har du det fra at de lever drømmen? De er jo innesperret i sin egen boble. Tror du virkelig de føler seg frie? Alt dreier seg om å vise seg fram for omverdenen.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flere timer med skjermtid om dagen. Jeg er avhengig. Har en flott mann og et godt forhold. Likevel drømmer jeg meg bort i tanker om hvordan livet mitt kunne vært. Som f.eks Isabel Raad nå, nyforelsket i Dubai og lever, i det hun selv har beskrevet, som i en film.

Hver gang jeg ser fine unge jenter på tiktok, hvor friske og lykkelige de ser ut der de danser, med hele fremtiden forran seg. Alle valg de har. 
Jeg drømmer meg bort i disse videoene, og blir lei meg av å være "stuck" her i Norge i et forhold. Kjæresten min er så snill og god, er heller ikke noe i livet mitt som gjør vondt, så jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. 
Hvordan skal jeg takle dette? Føler alle andre lever drømmen, mens for meg blir det bare med nettopp det; drømmen.

 

hilsen dame 28

Anonymkode: eb228...fff

Nå må du ikke glemme at det er solsiden som vises på some.  Så må du tenke at om du ikke hadde hatt forhold: HADDE du reist til dubai??

De fleste er bundet opp av kun 5 uker ferie fra jobb + ikke penger. Dubai er ikke billig. 

[AnonymBruker]

Mye av det du ser på skjerm er ikke slik du tror det er. Alt ser så fint ut for at folk skal like en video. For en god del folk er sannheten en annen. Så alt det du ser, ikke tro på det. 

Anonymkode: 898fd...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Flere timer med skjermtid om dagen. Jeg er avhengig. Har en flott mann og et godt forhold. Likevel drømmer jeg meg bort i tanker om hvordan livet mitt kunne vært. Som f.eks Isabel Raad nå, nyforelsket i Dubai og lever, i det hun selv har beskrevet, som i en film.

Hver gang jeg ser fine unge jenter på tiktok, hvor friske og lykkelige de ser ut der de danser, med hele fremtiden forran seg. Alle valg de har. 
Jeg drømmer meg bort i disse videoene, og blir lei meg av å være "stuck" her i Norge i et forhold. Kjæresten min er så snill og god, er heller ikke noe i livet mitt som gjør vondt, så jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. 
Hvordan skal jeg takle dette? Føler alle andre lever drømmen, mens for meg blir det bare med nettopp det; drømmen.

 

hilsen dame 28

Anonymkode: eb228...fff

Du vet at Isabel raad har hatt en forferdelig barndom? Tror ikke du misunner henne hvis du vet alt om henne. Vær takknemlig for det du har

Anonymkode: ee21d...316

[Gjest theTitanic]

Jeg kan feks tenke meg til BoraBora og Oseania. Men det vil bli skrekkelig dyrt og ta lang tid. 

[Gjest theTitanic]

Jeg ville ikke hatt livet til Isabella raad, selv om hun får reise aldri så mye. Mer fristende å stikke en pinne i øyet enn å være influenser.. så vanvittig kjedelig. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ikke hatt livet til Isabella raad, selv om hun får reise aldri så mye. Mer fristende å stikke en pinne i øyet enn å være influenser.. så vanvittig kjedelig. 

Kjedelig er det ikke. Men krevende. 

Anonymkode: 898fd...45f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, visp said:

Det her er bare trist. Er det virkelig det du ser? Jeg ville aldri funnet på å bruke tid på sånne mennesker, men man får jo med seg eksponeringen deres gjennom aviser og sånt. Det eneste jeg ser er syke, triste mennesker. Hvor har du det fra at de lever drømmen? De er jo innesperret i sin egen boble. Tror du virkelig de føler seg frie? Alt dreier seg om å vise seg fram for omverdenen.

Mange av de jeg så skrekkelig misunner, har penger. Penger betyr frihet til å gjøre hva de vil. De er ikke bundet av en jobb som kun gir fem uker ferie hvert år. 
Jeg selv jobber i et mannsdominert yrke ute på havet, det er hardt arbeid, og jeg er sliten når dagen er omme. Jeg tjener ganske greit. 
Men jeg er sjalu på de som fyller kontoen ved hjelp av blogginnlegg og promotering av klær, de som kan reise til f.eks Dubai og jobbe derifra. 
De virker så tilfreds med livet... tilfreds med alme muligheter og friheten de har. Sosiale medier har jo blitt en så stor del av hverdagen og samfunnet, at jeg tror faktisk ikke de ikke føler seg fri. 

Anonymkode: eb228...fff

[AnonymBruker]

Du nevner Isabel Raad, et menneske som åpenbart ikke har hatt et lett liv. Hvis du har lest boka hennes, (det har ikke jeg), eller hørt historiene så kan mye tyde på at hun har behøvd å kommet seg over en god del dritt fra fortida. I tillegg står hun opp hver morgen i søkelyset. Hun kan aldri gjemme seg fra noen, fordi HUN selv er jobben hennes, ansiktet, kroppen, klesstilen hennes, alt det personlige, intime vi andre har kontroll over, selger hun via sosial medier for svimlende summer. Hun må dra til Dubai og ta bilder av kjekke menn og dyre vesker og dyre restaurantbesøk - det er jobben hennes. Hadde hun ikke fulgt opp, hadde hun hatt management på nakken. Hun må dra til Dubai for å skape til storm rundt egen opptreden og atferd - hun som alle andre kjendiser i verden, trenger å ha medias søkelys på seg konstant for å være relevant hver eneste dag. Da må man noen ganger trå litt utenfor det som vi andre kjenner som grenser. 

Jeg snakker ikke hovedsakelig nå om frøken Raad som den eneste blogger, men om alle bloggere som en helhet. Alle de som den siste tiden har dratt på tur, og fått nitti tusen meldinger om hvor grusomme de er som ikke deltar i den offentlige dugnaden vi andre deltar i. Og jeg er enig i kritikken - for meg er det helt sykt å reise til Dubai i utgangspunktet, og midt i en pandemi!? Det ER jo ganske sjokkerende. Og det må være sjokkerende... for å tjene penger.

Vi kritiserer Raad og bloggerne her inne på daglig basis, og vi prøver å holde oss for gode for å diskutere dem på privatperson da det egentlig er bloggeren AS og selskap vi ønsker og bør diskutere.. Men hvor lett er det egentlig, å skille de to? Du har en person som lever av fjeset sitt, ikke så lett å skille AS fra privatperson da. Og dette må disse influencerne stå i hver eneste dag. Det offentlige søkelyset. I tillegg til å delta i en masse talentprogrammet og realityprogrammer de kanskje egentlig har null interesse av å være med på, for å holde seg dagsrelevant. Det er en HARD jobb. Så får de i tillegg masse ris på rumpa for å være influencere til unge. De får krav fra management om å ha på seg så lite klær som mulig, for å tjene så mye penger som mulig for undertøysselskaper og Nelly og andre klesmerker, men får refs fra journalister og foreldre og andre offentlige personer for å være dårlige forbilder.

Jeg hadde IKKE trivdes i det søkelyset. Og jeg hadde ikke trivdes på TikTok heller. Som er grunnlagt på mange av de nøyaktig samme prinsippene som rampelyset i Norge... En app der du kan tjene store penger bare du klarer å utlevere deg selv NOK. At du klarer å finne på nye sprell hele tiden, få nok publikum mens du gjør stadig mer urovekkende, forstyrrende, kvalmende, inspirerende eller sjokkerende ting. Jeg tenker noen ganger at de må jo underveis oppdage noen ubehagelige sider av seg selv da, når de trosser så mange av sine grunnleggende etiske prinsipper og foreldres velmente råd, for å tjene penger. Og da foran så mange mennesker! 

Vi er ingen perfekte... og tro meg, vi er ingen bedre enn noen andre. Jeg er ikke bedre enn noen blogger selv, vi synder alle sammen, bare på forskjellige måter. Den eneste forskjellen er at jeg og du, mens vi sitter i stua vår hjemme med kjæresten vår som behandler oss pent og godt, så er vi bare oss der. Vi har ikke et kamerateam i ryggen. Du kan gå å handle på butikken i morgen og fortsatt være anonym. Kanskje du møter én person du kjenner, men det er bare en hyggelig overraskelse. 

Så ja... reising er fantastisk, men la meg spørre deg dette, tror du at du hadde dratt på de samme stedene og gjort de samme tingene, om du måtte gjort det foran hele Norge? 

Jeg innser at kanskje dette var litt off topic. Ditt innlegg handlet vel kanskje litt mer om det å "kjede" seg litt i hverdagen, eller søke etter noe større, mer inspirerende enn det vanlige A4-livet hjemme. Og ikke så mye om bloggere og kjendiser og rampelyset i seg selv. Men jeg velger å skrive dette likevel, da det er mange unge mennesker (spesielt), men forsåvidt også eldre, som søker etter livet til disse bloggerne. Som prøver lykken på TikTok, for å oppnå det samme som disse menneskene. Det er sikkert fordeler, men det er også bakdeler... vil jeg tro.

Anonymkode: fd3c7...70c

[utakulanini]

Du er den samme som så dypt drømmer om et liv i USA, som føler at du ikke får levd livet her i Norge? 

Det beste valget du kan ta for egen helse og lykke, er å slette sosiale medier. Det gjør enormt med underverker, jeg lover! 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Heihola said:

Jeg tror det er mange som ønsker det livet du har - en snill og god mann, og et trygt liv i Norge.

Det du ser på sosiale medier er ofte bare en illusjon. Det vil aldri kunne gi deg det fulle inntrykket av hva som egentlig befinner seg på innsiden. Åpenbart vil mange av disse perfekte menneskene legge ut disse morsomme, perfekte videoene der det tilsynelatende skjer noe hele tiden. Men for deg som for dem; mellom oppturene er det nedturer. Og der det er fordeler er det ulemper. Det er bare ulike fordeler og ulemper.

Men det er jo ingen som begrenser deg fra å leve ut din drøm. Først må du vel egentlig bare finne ut hva du ønsker og drømmer om å gjøre. Legg bort sosiale medier og telefonen ei ukes tid, og se om drømmene dine og synet ditt på verden endrer seg. Om drømmen er den samme etter 1-2 uker borte fra telefonen, så gjennomfør det. Har drømmen endret seg, tankene forflyttet seg over på noe mer stødig, jordnært, så vet du jo at det bare er en illusjon.

Jeg var selv veldig aktiv på sosiale medier for en del år tilbake, og ja, jeg viste bare solsiden av livet. Jeg hadde vanvittig mange nedturer også som absolutt ingen visste om. Men jeg har spunnet dette så mange ganger i mitt eget hode nå, at nedturene er glemt og jeg ser kun det positive med livet mitt den gangen. Det gjør at jeg savner det😔 så mye at det går utover kjæreste og forhold. Er helt åpen om dette til han, man han velger likevel å stå støtt ved min side. Han prøver å trøste meg med å overraske meg med gode middager, favorittgodteriet.. han gir meg rom når jeg trenger det, men passer på å la meg vite at han er der hvis jeg trenger han. Det smerter meg virkelig at jeg ikke klarer å sette pris på han😔 TS

Anonymkode: eb228...fff

[visp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mange av de jeg så skrekkelig misunner, har penger. Penger betyr frihet til å gjøre hva de vil. De er ikke bundet av en jobb som kun gir fem uker ferie hvert år. 
Jeg selv jobber i et mannsdominert yrke ute på havet, det er hardt arbeid, og jeg er sliten når dagen er omme. Jeg tjener ganske greit. 
Men jeg er sjalu på de som fyller kontoen ved hjelp av blogginnlegg og promotering av klær, de som kan reise til f.eks Dubai og jobbe derifra. 
De virker så tilfreds med livet... tilfreds med alme muligheter og friheten de har. Sosiale medier har jo blitt en så stor del av hverdagen og samfunnet, at jeg tror faktisk ikke de ikke føler seg fri. 

Anonymkode: eb228...fff

Du tar feil og bør faktisk avvenne deg fra å bruke opp livet ditt på sånt tull! De ser jo stort sett helt anspente og groteske ut med fyll, sparkel og filter i hue og ræva. Syns du bør våkne opp litt når du nå nærmer deg 30.  Det der er ikke realiteten, men et show.

[Heihola]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var selv veldig aktiv på sosiale medier for en del år tilbake, og ja, jeg viste bare solsiden av livet. Jeg hadde vanvittig mange nedturer også som absolutt ingen visste om. Men jeg har spunnet dette så mange ganger i mitt eget hode nå, at nedturene er glemt og jeg ser kun det positive med livet mitt den gangen. Det gjør at jeg savner det😔 så mye at det går utover kjæreste og forhold. Er helt åpen om dette til han, man han velger likevel å stå støtt ved min side. Han prøver å trøste meg med å overraske meg med gode middager, favorittgodteriet.. han gir meg rom når jeg trenger det, men passer på å la meg vite at han er der hvis jeg trenger han. Det smerter meg virkelig at jeg ikke klarer å sette pris på han😔 TS

Anonymkode: eb228...fff

Og det er ekkelt å si det, men hvis det fortsetter sånn i lengden så er det ikke sikkert du har han så mye lenger. Hvor lenge kan man orke å være i et forhold der man føler at den andre ikke er tilfreds? Hvor lang tid holder man ut med et menneske som bare vil rømme vekk til noe annet? 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Heihola said:

Og det er ekkelt å si det, men hvis det fortsetter sånn i lengden så er det ikke sikkert du har han så mye lenger. Hvor lenge kan man orke å være i et forhold der man føler at den andre ikke er tilfreds? Hvor lang tid holder man ut med et menneske som bare vil rømme vekk til noe annet? 

Virker som at det er det jeg prøver på, at han skal bli så lei at han går, så jeg slipper å gjøre det selv. Det syke oppi alt dette, er at jeg vet jeg hadde angret og savnet han om dette skulle skje😔 jeg sliter med dårlig samvittighet pga dette, for han er den siste på jord som fortjener en kjæreste som meg, slik jeg er nå. Nesten null sex, jeg er sur og grinete, angriper han for den minste lille ting han gjør feil. Til tross for alt dette, så prøver han så godt han kan å forandre på det jeg er missfornøy med. Han er like tro og lojal tross mangelen på sex (som nå har vært over lang tid). Han sier han elsker meg, og holder fast fordi han vet hvordan jeg egentlig er når jeg har det bra. 
 

Men du har rett. Han får nok en dag. TS

Anonymkode: eb228...fff

[ryzorwarlock]

hold deg i norge du med mannen din.

Ting som du ser på nettet er laget for og få deg til å ville dra til steder og oppfylle "drømmen".

Men det hjelper ikke å dra noen plass når du ikke har noe der

[AnonymBruker]

1 hour ago, utakulanini said:

Du er den samme som så dypt drømmer om et liv i USA, som føler at du ikke får levd livet her i Norge? 

Det beste valget du kan ta for egen helse og lykke, er å slette sosiale medier. Det gjør enormt med underverker, jeg lover! 

Det må være samme bruker som skrev denne usa tråden for en kort tid tilbake

Anonymkode: 10650...df3

[AnonymBruker]

Jeg også synes det er kjedelig å være stuck i norge. Det eneste vi kan gjøre her er å utdanne oss og være like alle andre.. 😕 
i 2012 fikk jeg tilbud om å være modell og jeg tok den. Jeg fikk reise til utlandet, men jeg var allerede "gammel", var 25.. 
Var så utrolig kjipt å måtte innse at jeg måtte tilbake til Norge og bli et vanlig menneske, like kjedelig som alle andre der. Jeg følte meg bare så fri, for jeg ble mobbet hele oppveksten, til jeg ble 20 og flyttet derfra. Etter så mange år med mobbing, er man ganske utslitt og har liksom ikke fått "levd", skolen var også ødelagt. Men så kom denne muligheten og jeg følte jeg endelig fikk leve! Den følelsen av å sitte på flyet, uten å betale for det, forlate det grå kalde norge hvor tidligere mobbere og alt det sitter på rumpa på en skole eller jobber. Å møte så masse flotte mennesker, som aksepterte deg for å såkalte urealistiske drømmer, det fellesskapet, spenningen hver dag for om du fikk en jobb, få mye gratis fordi du er modell, å få en telefon om at du skal reise til Paris, Roma, hva det enn er og å bli møtt med mye spenning fra familien din, andre bekjente.

Men tiden gikk så fort, og nå er jeg liksom bare tilbake til samme meg  Det standardlivet er liksom ingenting i forhold. Jeg blir heller ikke møtt slik som før, nå er det mer "har du begynt å tenkt på barn snart da" "lenge til du skal kjøpe deg hus da?" og all økonomipraten på folk, spare til pensjon osv, slik at man har råd til å dra til Gran Ca og slik som alle nordmenn skal... nei, jeg vil leve nå, ikke vente til jeg blir gammel. Men det er veldig vanskelig  å leve et slik i norge, og her er det så mye jantelov og. 

Anonymkode: 6220a...cdd