Jeg savner østkanten og sentrum.

[SoWhat?]

I 2019 var jeg i en ulykke hvor det var på nippet. For å si det sånn. Jeg var så skadet så lenge, og også psykisk. Da fikk jeg kjenne på hva angst var, for å si det sånn. Det var jo traumatisk å skjønne at en faktisk kunne dø. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg lå på overvåkning, jeg skjønte liksom ingenting før jeg kom meg litt. Det var heavy greier, og familien, og spesielt ene broren min stilte opp på alle måter da jeg ble utskrevet. Venner også. Jeg ser jo nå i ettertid hvor mye jeg slet. Men jeg er typen som ikke dveler så mye ved gårsdagen. Jeg ser fram til i morgen heller. Vet ikke om det er lurt, men sånn er jeg ihvertfall. Det er pluss og minus ved alt? 

Så sa jeg ja til å leie på vestkanten. I en helt fantastisk fin loftleilighet i huset søster og mann eier. Jeg elsker loftleiligheter, og jeg har trivdes veldig godt. Hele familien bor i området her, og alle tantebarna også da ❤️ Og jeg ser dem oftere. 

Men! Jeg så dem  ofte før også, og da var det mer spennende å besøke meg i tillegg 🙂 jeg bodde i en stor bygård med liv og litt leven ( ikke plagsomt ) , og ungene elsket å være hos meg. 

Nå bor jeg her da. Snille og hyggelige naboer, for all del. Men jeg føler meg overhodet ikke hjemme her. De ser på meg som hun litt kunstneriske som er fra en "god familie" men som egentlig ikke passer inn i det hele tatt. Og det gjør jeg ikke!  De sier det jo, men med humor og vennlighet, for all del. Men det blir for stille og uspennende  her selv om jeg liker menneskene.

Jeg savner å se folk gå hit og dit på fortauet. Jeg savner å høre det russiske paret krangle hver fredag, og bli venner 20 min etterpå. Jeg savner polakken ved siden av meg som spilte sentimentale sanger hver lørdag. Og han jeg aldri skjønte hvor var fra, som bodde over meg og lo høyt og hjertelig med en dame på høytaler på et språk jeg aldri forsto.

Jeg savner bakgården hvor vi plantet og ordnet med benker og bord, og hvor arbeidsgjengen kunne sitte i et hjørne på lørdag kveld og skåle høylydt, mens familiene satt i andre enden og grillet pølser eller annet til barna 🙂

Og jeg likte pølsene på bensinstasjonen i krysset. Jeg lurer på om jeg vil flytte tilbake.

Savnet blir ekstra stort når det snør. Da satt jeg i vinduet og så på snøfnuggene under gatelysa, og så  kjærester nede på fortauet som holdt rundt hverandre med nedsnødde luer og trasige skritt i snøen før de fikk måkt. Og de lo.

Kanskje er det jeg savner mest er å høre liv og latter. Så og si til alle døgnets tider 🙂

Endret 19. januar 2021 av SoWhat?

[Gjest loveli]

Det du beskriver så vakkert høres ut som reine marerittet for meg. 🤣 

Men jeg skjønner likevel litt av greia, tror jeg, for jeg bodde tett på folk før. Jeg følte meg aldri hjemme, følte jeg aldri kunne være meg liksom. Være på hils med naboene, prate i oppgangen og gå litt på besøk til hverandre men ellers ikke høre noen ting av hva noen av dem gjorde. 😄 Grunnen til at jeg ikke følte meg hjemme var at jeg er høysensitiv men fikk aldri ro. Jeg kunne jo ikke kreve at folk rundt meg satt musestille og stirret i veggen, jeg kunne altså ikke være høysensitive meg i lag med dem. Jeg kunne heller ikke bare si "hei" i oppgangen de dagene jeg bare ville være alene fordi da trodde de det var noe galt.

Jeg tror at det å føle seg hjemme er viktig for mange. Får man ikke følelsen av å høre til den gruppen man befinner seg blant så blir det veldig tydelig. Når du i tillegg trenger litt lyd rundt deg for å virkelig kjenne på at du er der du skal være så hadde jeg nok flyttet.

Mennesker er flokkdyr. Ikke alle flokkdyr er like. Du er kanskje som sjimpansene som lager mye liv og røre, jeg er mer som elefantene som trasker rundt i stillhet. Det gjelder å finne sin flokk.

Jeg valgte å flytte fra blokk. Jeg klarte ikke føle meg hjemme og ble til slutt helt utkjørt av alt bråket. Nå har jeg en, én! elefantnabo og jeg trives skikkelig godt! Selv om han spiller fotball inne på lørdager mellom kl.13 og 15. 😉 Men det er ellers stille her og høysensitive meg føler meg hjemme.

Hjemmet mitt er min frisone. Jeg må føle meg hjemme når jeg er hjemme for å ha det bra i livet generelt.

Endret 19. januar 2021 av loveli

[SoWhat?]

loveli skrev (3 minutter siden):

Det du beskriver så vakkert høres ut som reine marerittet for meg. 🤣 

Men jeg skjønner likevel litt av greia, tror jeg, for jeg bodde tett på folk før. Jeg følte meg aldri hjemme, følte jeg aldri kunne være meg liksom. Være på hils med naboene, prate i oppgangen og gå litt på besøk til hverandre men ellers ikke høre noen ting av hva noen av dem gjorde. 😄 Grunnen til at jeg ikke følte meg hjemme var at jeg er høysensitiv men fikk aldri ro. Jeg kunne jo ikke kreve at folk rundt meg satt musestille og stirret i veggen, jeg kunne ikke være høysensitive meg i lag med dem. Jeg kunne ikke bare si "hei" i oppgangen de dagene jeg bare ville være alene fordi da trodde de det var noe galt.

Jeg tror at det å føle seg hjemme er viktig for mange. Får man ikke følelsen av å høre til den gruppen man befinner seg blant så blir det veldig tydelig. Når du i tillegg trenger litt lyd rundt deg for å virkelig kjenne på at du er der du skal være så hadde jeg nok flyttet.

Mennesker er flokkdyr. Ikke alle flokkdyr er like. Du er kanskje som sjimpansene som lager mye liv og røre, jeg er mer som elefantene som trasker rundt i stillhet. Det gjelder å finne sin flokk.

Jeg valgte å flytte fra blokk. Jeg klarte ikke føle meg hjemme og ble til slutt helt utkjørt av alt bråket. Nå har jeg en, én! elefantnabo og jeg trives skikkelig godt! Selv om han spiller fotball inne på lørdager mellom kl.13 og 15. 😉 Men det er ellers stille her og høysensitive meg føler meg hjemme.

Hjemmet mitt er min frisone. Jeg må føle meg hjemme når jeg er hjemme for å ha det bra i livet generelt.

Jeg lo av første setning 😄 tusen takk for en fin respons fra en i andre enden av den skalaen 🙂

[AnonymBruker]

Schpaaa ikke sant?

Anonymkode: d3516...b03

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Schpaaa ikke sant?

Anonymkode: d3516...b03

?

[AnonymBruker]

Ja det høres jo så lyrisk vakkert ut dette her. 
 

hvorfor ikke bare flytte tilbake? 

Anonymkode: 08f04...c66

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (På 19.1.2021 den 17.07):

?

Du vet vel hva schpaaa er når du har bodd på østkanten? Wallah! Er det noe bra kebbe der? 

Anonymkode: 396bf...c61

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vet vel hva schpaaa er når du har bodd på østkanten? Wallah! Er det noe bra kebbe der? 

Anonymkode: 396bf...c61

Skjønner ingenting av hva du snakker om. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2021 den 19.44):

Ja det høres jo så lyrisk vakkert ut dette her. 
 

hvorfor ikke bare flytte tilbake? 

Anonymkode: 08f04...c66

Jeg vurderer. Men kan liksom ikke flytte fram og tilbake i hytt og pine heller. Og jeg tror familien ikke vil helt forstå. Ikke han jeg er sammen med heller. Men ingen av dem vil akkurat slå hånden av meg da... 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du vet vel hva schpaaa er når du har bodd på østkanten? Wallah! Er det noe bra kebbe der? 

Anonymkode: 396bf...c61

Tror du forveksler henne med en pakistansk tenåring! 

Anonymkode: b5da8...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du vet vel hva schpaaa er når du har bodd på østkanten? Wallah! Er det noe bra kebbe der? 

Anonymkode: 396bf...c61

Ikke alle henger med tenåringer som driver med slengord, istedetfor vanlig norsk.

Anonymkode: be50b...d66

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok flyttet tilbake. Du kommer kanskje aldri til å trives der du bor nå, når det er et totalt motsatt miljø du egentlig liker. 

Jeg bodde mange år i ulike studentboliger rundt omkring i Oslo (Sogn, Kringsjå), og trivdes veldig. Alle salgs mennesker rundt meg, liv, ulike kulturer. Så ble jeg ferdig m studiene, fikk fast jobb og flyttet nær jobben i Bærum, leide leilighet i en enebolig i et rådyrt villa- område. Ble aldri kjent med noen andre enn det eldre ekteparet jeg leide hos. Folk hilste ikke, var null interessert i andre enn seg selv. Stille i gatene etter kl. 21.00, kun veletablerte nordmenn. Følte aldri at jeg passet inn. Flyttet til andre siden av byen da jeg fikk samboer og ble gravid. Skjønner deg godt. Du er ei byjente. 

Anonymkode: b5da8...d8a