Barn og hudfarge. Hvordan møter dere barnas tanker?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på dette med rasisme og barn, for jeg så nettop en video på Instagram hvor en pappa "testet" barnet sitt, og kom frem til at barnet ikke ser hudfarge, og konkluderte med at rasisme ikke er medfødt, men tillært.. Noe jeg er enig i, 

Men vi har en annen virkelighet her hjemme. Pappaen til barnet mitt har mørk hud, og jeg har lys hud. Hele familien er en god blanding av hudfarger. 

Hun ser forskjell, og jeg har da sagt at alle mennesker ser forskjellige ut, og det er det som gjør oss til mennesker. Vi er alle like vakre på hver vår måte.

Hun beskriver jo dette med en positiv og utforskende måte.. Hun har spurt meg hva hun er, og jeg har sagt "litt sånn karamell", og det likte hun veldig. 

Jeg føler det blir så feil å ikke bekrefte det hun faktisk ser og beskriver, for dette med hudfarge er jo et litt sensitivt tema for mange, men ved å unnlate å bekrefte, og si sånn "hysj, det sier vi ikke" så viderefører vi jo tanken om at hudfarge er noe man skal holde munn om.

Utenom det passer vi på å kun snakke positivt om andre mennesker, og vi aldri skal snakke om utseendet på en negativ måte. 

Nå har det dabbet av litt. 

Men så lurer jeg på, tror dere barna ser farge eller ikke? Hvordan møter dere barnas tanker om det de beskriver på andre mennesker, og hvorfor? Opplever dere som har en familie med forskjellige hudfarger at barna legger mer merke til det? 

Anonymkode: 14503...ac2

[AnonymBruker]

La ikke merke til forskjeller via utseende/farge, før jeg fikk slengt etter meg «RASIST» fordi jeg valgte en lyshuda ovenfor en med mørk hud som samarbeidspartner.

Jeg tenkte aldri over hudfarge, men nå føler jeg at jeg MÅ forskjellsbehandle mørke og lyse for å ikke få slengt rasist etter meg.

Er vanskelig å skulle prate om hudfarge med barn, for alt blir feil uansett. 
 

Tenker at ingen barn tenker noe mer på hudfarge, enn at noen er mørkere eller lysere og at de påpeker det. Ingen ting galt med det. Er som å si noen er blond, eller brunhåra. Ser ikke hvorfor du skal gjør en så stor greie av det? 

Anonymkode: 7e429...d02

[AnonymBruker]

Hudfarge er ikke det første barna mine nevner når de skal beskrive utseendet til noen. Og når de nevner det, sier de "mørk i huden" (eller "ganske lys hud" el), og det forsøker jeg å si nå også, hvis det er relevant å nevne. De sier sort hår før de nevner mørk hud, og høy og lav og klær og mye annet. Vi har aldri snakket om at vi skal si slik eller sånn, men faren fikk så hatten passet her om dagen, da han omtalte en rollefigur i en tv-serie som "han svarte". oj oj oj, slikt sier man ikke. Jeg kalte forresten en svært mental forstyrret dame i samme serie for "gal"-(hun er jo gal", og mente faktisk GAL, altså psykotisk), da ble det også bemerket småsjokkert at slikt sier man ikke, "hun er SYK,, og det er vondt å ha det slik". Vi unnskyldte oss og sa hun hadde så rett, så rett.

Barn er i hvertfall mye mer fargeblinde enn voksne. De har aldri problematisert det eller spurt noe rundt det, det nevnes i grunnen ikke.  

Anonymkode: f0242...a46

[AnonymBruker]

Gutten min sier til meg: mamma du er brun, pappa er ikke det. Ja sier jeg, det stemmer. Og så gjør vi ikke noe mer ut av det. Men i en periode lurte han på om det var fordi jeg var møkkete. Da var det bare å forklare hvorfor. Han var 3 år og skjønte ikke så mye av forklaringen min, men godtok det likevel. Og så prøvde jeg å forklare at det ikke er helt innenfor å si at andre er møkkete fordi de er brune. Var litt redd for at han skulle si det i barnehagen. Men vi har opplevd at andre barn har sagt til gutten min: det er ikke mammaen di, hu er jo brun. En gang ble faren til et barn som sa det veldig pinlig berørt og kjeftet på barnet sitt, men jeg svarte at: jo sånn er det i vår familie og alle familier er litt forskjellige. Jeg er halvt afrikansk og veldig mørk, har barn med en norsk mann, barnet vårt er blond med blå øyne. Så det er jo en tydelig forskjell på mamma og barn her. Barn ser farger i en periode tror jeg, så slutter de å bry seg når de har fått en forklaring og ingen andre bryr seg stort. Det er bare å ikke gjøre et stort nummer ut av det. Så blir ting mer naturlig ☺️ 

Anonymkode: c5161...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

La ikke merke til forskjeller via utseende/farge, før jeg fikk slengt etter meg «RASIST» fordi jeg valgte en lyshuda ovenfor en med mørk hud som samarbeidspartner.

Jeg tenkte aldri over hudfarge, men nå føler jeg at jeg MÅ forskjellsbehandle mørke og lyse for å ikke få slengt rasist etter meg.

Er vanskelig å skulle prate om hudfarge med barn, for alt blir feil uansett. 
 

Tenker at ingen barn tenker noe mer på hudfarge, enn at noen er mørkere eller lysere og at de påpeker det. Ingen ting galt med det. Er som å si noen er blond, eller brunhåra. Ser ikke hvorfor du skal gjør en så stor greie av det? 

Anonymkode: 7e429...d02

Jeg vil utfordre deg til å ikke være så redd for at andre skal si til deg at du er rasist når du ikke er det. Utfordre deg til å IKKE forskjellsbehandle. Det høres mer ut som den som sa det trengte noe å si for å gå etter deg uten grunn. Ikke ta til deg ting du vet egentlig ikke hadde noe med deg å gjøre. Det var nok noe med den settingen du var i og kanskje han/hun som sa det var en utspekulert idiot som så sitt snitt til å bare være dust, det er mange av de.

Anonymkode: c5161...965

[AnonymBruker]

Barn ser hudfarge, mine barn er brune og begge to har opplevd å bli holdt utenfor pga hudfarge allerede i barnehage alder. Nå bor vi på et ganske hvitt sted og det er få brune barn å se. Har også fått kommentarer fra barnas venner om at du er brun osv. Mine barn har jeg måtte forklare hvorfor det er slik og at de skal være stolte av sin hudfarge og at alle er forskjellige. Det har ikke alltid vært lett når mine brune barn ønsker de var hvite, så de andre barna vil leke med dem. Men sånn er livet, og de må læres å bli trygge på seg selv. 

Anonymkode: da8d6...709

[AnonymBruker]

Selvsagt ser barn farge! 

Jeg er selv lys og har en mann som er mørkhuda. 

Da dattera mi var baby var hun livredd mørkhuda. Men dette ble bedre etter hun ble over året. Det var litt det samme med sønnen til ei venninne. Venninna mi er mørkhuda. Sønnen hennes har vært skeptisk til lyshuda. 

I barnehagen var det flere barn som spurte meg om hvorfor jeg var lys når hun var mørk. 

Mamma har fortalt at da jeg var liten (under 4 år) kom det en mørkhuda dørselger på døra, og jeg begynte å hylskrike da jeg så han. Det var vel første gangen jeg så en mørkhuda.

Både dattera og sønnen har hatt perioder der de har vært veldig opptatt av hudfargen. Sønnen er nå 14, og virker til å være fornøyd med hvordan han ser ut. Dattera er 7 år og er ikke helt der enda. Hun ønsker hun kunne hatt slik hår og hud som meg. 

Vi snakker om hudfarge nå og da. Ungene har av seg selv brukt ordene mørkebrun og lysebrun. Så dattera omtaler seg selv som lysebrun. Dattera er lysere enn sønnen, så de par første årene etter hun ble født, uttrykte han at han var misunnelig på henne som var lysere. 

Det er ikke bare bare å få de til å være fornøyde med seg selv. Nå bor vi også slik til at ungene er de eneste mørkhuda på skolen. 

Dattera fikk senest i fjor kommentarer på skolen som "du ser ut som bæsj" og "du har stygg hud". Skolen tok dette på alvor, så jeg tror ikke at det har vært flere episoder etter dette. 

 

 

Anonymkode: d5cb1...ee5

[JaVel]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi har aldri snakket om at vi skal si slik eller sånn, men faren fikk så hatten passet her om dagen, da han omtalte en rollefigur i en tv-serie som "han svarte". oj oj oj, slikt sier man ikke.

Hvis det var en hvit skuespiller i tv-serien så tviler jeg på at du ville fått kjeft for å kalle personen hvit, så hvorfor skulle du få kjeft for å kalle en person svart, det er jo ingenting gale med å ha svart hud.

[Cer3s]

Barn ser hudfarge. Mamma var alltid veldig mørk, spesielt om sommeren. Vi har en del forfedre fra forskjellige deler av verden. Jeg og søstra mi er ganske lyse og andre unger trodde ikke at mamma var moren vår. I tillegg ropte de og spurte henne "er du n****??" nesten hver eneste gang vi var ute. Og når mamma svarte nei begynte de å spørre om bestemor og bestefar var det osv. Husker det var like irriterende hver gang. 

Ofte tror jeg desverre det er foreldre som påvirker barna sine negativt

Endret 19. januar 2021 av Cer3s

[AnonymBruker]

Barn ser farger, men de legger ikke noe det. Mine barn sier at den og den har mørk mage, mørkt hår, kort hår, langt hår, blå øyne osv. Min sønn er f.eks overbevist om at han har blå øyne fordi han er gutt. Og ganske vanskelig å overbevise om noe annet.

Anonymkode: 31652...b04

[AnonymBruker]

Barn ser farge.

Jeg forklarer forskjellene rent «teknisk», type hvorfor noen kontinenter har varierende hudfarge. 

Sønnen min på da 3,5 år sa om en ny jente i barnehagen at «jeg vil ikke leke med X, for hun har brun hud».

I den perioden var alle barna veldig opptatte av å finne ting som kunne ekskludere, og i tillegg gikk han en periode før det og kommenterte størrelsen på tissen til de som hadde mindre enn ham 🙈🙈🙈

Uansett; vi ble ganske strenge på det som reaksjon, han forstod naturlig nok ikke hvorfor. Han så vi ble ordentlig strenge, men skjønte oppriktig ikke hvorfor vi reagerte på det han sa. 

Så da forklarte jeg at noen blir mobbet for hvordan de ser ut, og noen har opplevd mye forferdelig og trist fordi de er fra et land eller tror på noe osv. Brukte litt tid på å bake det inn i det de lærer om mobbing osv. 

Jeg prøvde å ikke argumentere bare med hudfarge, for det handler jo ikke om det.

Rasisme og undertrykkelse handler om mye dypere maktstrukturer, og jeg forsøker formidle dette på en enkel måte tilpasset barnets nivå.

Det var første og siste gangen han hadde fokus på det, iallefall. 

Unger legger merke til ALT som handler om utseende og kommenterer det. 

Har hatt endel samtaler i 3årsalder hvor det var endel «hvorfor» spørsmål. 

Anonymkode: 007f3...33a

[AnonymBruker]

Unge på 3 og 11. Aldri opplevd at de har nevnt hudfarge på et menneske eller spurt noe rundt det. De går i bhg og skole med flere som er mørkere i huden og har "bestemor" og tanter som er noen nyanser mørkere enn de selv er.

Anonymkode: 1f48e...ef3

[AnonymBruker]

JaVel skrev (21 minutter siden):

Hvis det var en hvit skuespiller i tv-serien så tviler jeg på at du ville fått kjeft for å kalle personen hvit, så hvorfor skulle du få kjeft for å kalle en person svart, det er jo ingenting gale med å ha svart hud.

Er så lei av slike som deg, som skal bruke enhver samtale til å peke på at også hvite blir utsatt for rasisme osv. Hvite mennesker har styrt over svarte mennesker i nesten hele verdenshistorien. Det er derfor det er noe forskjell på hva som er greit å si om de to ulike slagene, ok? Føler du deg så diskriminerer som hvit så flytt til USA. 

Anonymkode: 6156f...b02

[AnonymBruker]

JaVel skrev (15 minutter siden):

Hvis det var en hvit skuespiller i tv-serien så tviler jeg på at du ville fått kjeft for å kalle personen hvit, så hvorfor skulle du få kjeft for å kalle en person svart, det er jo ingenting gale med å ha svart hud.

Barna (som har flere venner med annen etnisk bakgrunn enn norsk), har bedre kompetanse på hva som er sårende eller negativt enn jeg hadde da jeg vokste opp. Man kan si «han mørke», «han med mørk hud» eller rett og slett beskrive personen på annen måte («piloten», som det var i dette tilfellet). «Han svarte» er ikke helt pent, og mine barn er opptatt av å ikke snakke stygt om andre. Hun bleke, han svarte, hun stygge, hun gale, = ikke pent å si. Han mørke, hun lyse, hun syke, han som er pilot= ok å si. Ingen hindrer deg (eller meg) å si det annerledes, men hvorfor må jeg si det? Piloten er faktisk mye mer presist. Poenget mitt er at større barn kanskje ikke er fargeblinde, men de er bevisste på språkbruk og oppførsel, mye mer enn oss voksne. Som du (og noen ganger jeg) er et eksempel på. 

Anonymkode: f0242...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er så lei av slike som deg, som skal bruke enhver samtale til å peke på at også hvite blir utsatt for rasisme osv. Hvite mennesker har styrt over svarte mennesker i nesten hele verdenshistorien. Det er derfor det er noe forskjell på hva som er greit å si om de to ulike slagene, ok? Føler du deg så diskriminerer som hvit så flytt til USA. 

Anonymkode: 6156f...b02

Men igjen;

Er det denne generasjonen som har brukt mørkhudede som slaver, og hvorfor skal vi bøte for noe vi ikke har kontroll over har skjedd? Vi eksisterte jo ikke en gang. 

Anonymkode: 7e429...d02

[AnonymBruker]

Pappaen her i huset er fra Sør-Amerika og vi har fått en "lysbrun" unge og en helt "hvit". Barna er mest opptatt av hvor andre barn har sitt opphav fra og er selv veldig stolt av sine søramerikanske gener.

Men altså.. det er jo forskjell på om et barn bare "ser farger" eller om barnet sier noe stygt om andres hudfarge og gjør hudfargen til noe negativt. Selv sier datteren min "hun brune jenta har like sko som meg" f.eks om ei fra India. Uten at dette er noe negativt ment.

 

Anonymkode: f280a...8c2

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og refleksjoner 😊 

Som den første her sier, jeg lager egentlig ikke noe store greier ut av det. Svarer bare barnet mitt når hun spør, ellers sitter jeg jo og reflekterer hvordan jeg best kan møte det 😊 

Og så kan jo vi voksne beskrive andre mennesker (hvis vi må) på mer presise måter enn hudfarge når de har fått bekreftet at ja vi ser forskjellige ut, og det er bra, - og da blir det hun med uniform fremfor "hun med mørk hud". 

Og vi har jo som oppgave å bruke riktig ord og uttrykk. Det er ikke greit å si "svarting og neger", men man kan si at "han har mørk hud", og at det ikke er veldig presis, men at man kan beskrive et menneske på forskjellige måter som langt hår, politiuniform, stor veske eller kjole feks.. 

Anonymkode: 14503...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Pappaen her i huset er fra Sør-Amerika og vi har fått en "lysbrun" unge og en helt "hvit". Barna er mest opptatt av hvor andre barn har sitt opphav fra og er selv veldig stolt av sine søramerikanske gener.

Men altså.. det er jo forskjell på om et barn bare "ser farger" eller om barnet sier noe stygt om andres hudfarge og gjør hudfargen til noe negativt. Selv sier datteren min "hun brune jenta har like sko som meg" f.eks om ei fra India. Uten at dette er noe negativt ment.

 

Anonymkode: f280a...8c2

Nettop, for det er jo ikke negativt ment 😊 tror det er litt av det samme som skjer her. 

Anonymkode: 14503...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer litt på dette med rasisme og barn, for jeg så nettop en video på Instagram hvor en pappa "testet" barnet sitt, og kom frem til at barnet ikke ser hudfarge, og konkluderte med at rasisme ikke er medfødt, men tillært.. Noe jeg er enig i, 

Men vi har en annen virkelighet her hjemme. Pappaen til barnet mitt har mørk hud, og jeg har lys hud. Hele familien er en god blanding av hudfarger. 

Hun ser forskjell, og jeg har da sagt at alle mennesker ser forskjellige ut, og det er det som gjør oss til mennesker. Vi er alle like vakre på hver vår måte.

Hun beskriver jo dette med en positiv og utforskende måte.. Hun har spurt meg hva hun er, og jeg har sagt "litt sånn karamell", og det likte hun veldig. 

Jeg føler det blir så feil å ikke bekrefte det hun faktisk ser og beskriver, for dette med hudfarge er jo et litt sensitivt tema for mange, men ved å unnlate å bekrefte, og si sånn "hysj, det sier vi ikke" så viderefører vi jo tanken om at hudfarge er noe man skal holde munn om.

Utenom det passer vi på å kun snakke positivt om andre mennesker, og vi aldri skal snakke om utseendet på en negativ måte. 

Nå har det dabbet av litt. 

Men så lurer jeg på, tror dere barna ser farge eller ikke? Hvordan møter dere barnas tanker om det de beskriver på andre mennesker, og hvorfor? Opplever dere som har en familie med forskjellige hudfarger at barna legger mer merke til det? 

Anonymkode: 14503...ac2

Selvfølgelig ser man hudfarger, noe annet er idiotisk. Folk flest er ikke født fargeblinde.

Jeg er fra en familie der det er like mange svarte og hvite da vi er fra et land der det har vært mye blanding over mange år. Min far er sort, min mor er hvit, mens jeg derimot er blond og har trekkene til far. Kunne finne skilne mellom hvem som var mørk og hvem som hadde en annen hudfarge fra barnehagestadiet uten at det gjør meg til en rasist.🤦‍♀️

Anonymkode: 98615...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt ser barn farge! 

Jeg er selv lys og har en mann som er mørkhuda. 

Da dattera mi var baby var hun livredd mørkhuda. Men dette ble bedre etter hun ble over året. Det var litt det samme med sønnen til ei venninne. Venninna mi er mørkhuda. Sønnen hennes har vært skeptisk til lyshuda. 

I barnehagen var det flere barn som spurte meg om hvorfor jeg var lys når hun var mørk. 

Mamma har fortalt at da jeg var liten (under 4 år) kom det en mørkhuda dørselger på døra, og jeg begynte å hylskrike da jeg så han. Det var vel første gangen jeg så en mørkhuda.

Både dattera og sønnen har hatt perioder der de har vært veldig opptatt av hudfargen. Sønnen er nå 14, og virker til å være fornøyd med hvordan han ser ut. Dattera er 7 år og er ikke helt der enda. Hun ønsker hun kunne hatt slik hår og hud som meg. 

Vi snakker om hudfarge nå og da. Ungene har av seg selv brukt ordene mørkebrun og lysebrun. Så dattera omtaler seg selv som lysebrun. Dattera er lysere enn sønnen, så de par første årene etter hun ble født, uttrykte han at han var misunnelig på henne som var lysere. 

Det er ikke bare bare å få de til å være fornøyde med seg selv. Nå bor vi også slik til at ungene er de eneste mørkhuda på skolen. 

Dattera fikk senest i fjor kommentarer på skolen som "du ser ut som bæsj" og "du har stygg hud". Skolen tok dette på alvor, så jeg tror ikke at det har vært flere episoder etter dette. 

 

 

Anonymkode: d5cb1...ee5

Jeg var også redd enkelte mørkhuda mennesker da jeg var liten, selvom halve familien min er svært mørke.

Anonymkode: 98615...9bf