AnonymBruker Skrevet 19. januar 2021 #1 Skrevet 19. januar 2021 Er det andre her som har ufrivillig lite kontakt med sin familie? Som føler seg utenfor, og som sitter med følelsen av at familien din egentlig ikke kjenner deg? Jeg er en voksen dame. Er samboer, men vi får ikke til å bli gravid. Jeg har en forelder, søsken, tanter, onkler og søskenbarn. Er også tante selv. Jeg er godt likt på jobb. Og klarer fint å etablere vennerelasjoner. Jeg får høre at jeg er morsom og ålreit å prate med. Så jeg vil si at jeg er en likende person. Men så til kjernen i min sorg. Jeg har ikke noe nært forhold til egen familie. Forhold til den forelderen jeg har, er blitt overfladisk gjennom åra. Vedkommende har trukket seg tilbake fra alle. Er alltid jeg som tar kontakt. Angående søsken, så er ingen av de nære relasjoner. Kan si at vi er mer enkeltindivid enn familie. Og de tar enten kontakt når de har behov for noe, eller de prater mest om seg selv, og sine problem. Tanter og onkler har jeg ingen kontakt med lenger. Dette syns jeg er sårt. Har prøvd å holde en viss kontakt, men det er lite å få tilbake. Kontakten på sosiale medier er overfladisk. Og som tidligere nevnt, jeg føler at de ikke kjenner meg. At de ikke går inn for å bli kjent med meg heller. Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Kanskje det er noen som har det på en lignende måte. Som kanskje har noen innspill, som jeg kan ta til meg. Innspill som kan få meg til å mestre tilværelsen uten nær familie. Anonymkode: bfdf7...5d7
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2021 #2 Skrevet 19. januar 2021 Hei du❤ Jeg tror det er mange som ikke har så nær kontakt med familien, av ulike årsaker. Selv har jeg nær kontakt med noen og svært overfladisk kontakt med andre. Det vil si at jeg treffer dem iblant og vi snakkes på telefonen, men de kjenner meg egentlig ikke. I mitt tilfelle er det fordi vi har svært ulikt livs-/verdisyn og det nytter ikke å forklare/sette grenser, så kontakten er ofte vond og skadelig for meg. Derfor deler jeg svært lite som er personlig med dem og jatter bare med. Derfor kjenner de meg ikke og det er mye jeg tenker på som jeg ikke kan snakke med dem om. Jeg forstår at det er sårt💔 Jeg har troa på å "velge sin familie", at man kan bygge andre nære relasjoner som kjenner deg på ordentlig. Det hjelper liksom ikke med mange rundt seg hvis en likevel føler seg ensom. Anonymkode: 89c0f...603
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2021 #3 Skrevet 19. januar 2021 Jeg har ingen kontakt med egen familie, men av egen vilje og ønske! Jeg har det mye bedre uten de, og jeg er mye bedre person enn de. De er trygdet, alkoholisert, sliter psykisk og klager på alt og har alvorlige spilleproblemer. Eier null sosial kompetanse og er tapere generelt! Jeg har min egen familie med barn og samboer! Glad jeg ikke er som de! Du bestemmer selv hvem du vil ha i ditt liv❤️ Anonymkode: c13ef...d75
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå