Noen som har venner som sin familie?

[AnonymBruker]

Jeg er den yngste barnløse datteren/søstera/tanta i familien. Hun som tanter og onkler ser på som liten fortsatt. Men som i realiteten er i midten av 30-åra. Jeg har en samboer som er min eneste nære relasjon. Svigers er hyggelige med meg, men har naturlig nok mest fokus på egne barn og barnebarn. 

Oppsummert, jeg føler meg ikke som en person av betydning i min familie. Er klar over at folk har travle liv. Men jeg er ikke nederst på prioriteringslista en gang. 

Foreldre tar ikke kontakt med meg. Er alltid jeg som tar kontakt. Søsken tar kontakt dersom de vil ha noe. Så jeg føler det er mye enveiskommunikasjon. 

Kjenner at jeg har lyst å skaffe min egen familie av venner. Personer som bruker like mye energi på meg som jeg bruker på dem. Men hvordan lager man en slik vennefamilie? «Alle» er jo mest opptatt med sin biologiske familie. Jeg er nok litt relasjonsskadet også, pga dette og at jeg gjennom oppveksten ikke følte at jeg var viktig. Jeg var nok et usynlig barn på mange måter. 

Ser på hvordan feks Maria Mena har klart å bygge opp et nettverk av gode personer i livet sitt. Sånn vil jeg også ha det. Men hvordan bygger man slike nettverk når man er i 30-åra, og «alle» har sine venner etablert fra før? 

Anonymkode: 74748...3cb

[AnonymBruker]

Det var ett stort og vanskelig spørsmål. Jeg er redd du kommer til å bli skuffet uansett hva du gjør. Du kan godt skaffe deg en stor vennekrets (gjør gjerne det), men de kommer nok ikke til å være der like mye hele tiden. Veldig mange relasjoner kommer og går litt i relevans. Dette er ikke ment frekt, men jeg hadde heller skaffet meg psykolog hvis det er riktig som du sier at du er litt relasjonsskadet. Forhåpentligvis kunne du blitt litt tryggere på din egen verdi, og ikke blitt såret når noen ikke svarer fort/nok/tar kontakt, og heller nyte de familiære relasjonene for det de er. 

For all del skaff deg venner, men nyt også samlivet og verdsett deg selv. Håper det løsner for deg!

Anonymkode: 7d85a...c00

[AnonymBruker]

Skjønner tanken, men vil gjøre deg obs på at også venner kan svikte når du venter det minst.

Venner du tror du kan stå i alt med kan plutselig vise deg at du ikke betyr en dritt enda du hadde stilt opp på ett sekunds varsel om de trengte det.

Så vær kritisk med hvem du velger å se på som "familie".

Anonymkode: f2b93...f7d

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere kollektivfamilier i Oslo. Har også sett folk som har lagt ut annonse om det på finn.no. Det kan være folk som har felles hobby eller noe de lever og ånder for, f eks kunstnere og musikere. 

Så også en dokumentar om dette i utlandet, der folk uten familie flyttet sammen. Folk som av ulike årsaker ikke kan eller vil ha barn for eks, eller var ensomme. Veldig koselig greie egentlig. Harmonisk, de utfylte hverandre. En var god på kjøkkenet og sto for matlaging mens en annen tok mye renhold for han var ikke glad i å lage mat. En tredje tok seg av vedlikehold ute og sørget for at bilen de hadde var kjørbar. 

 

De hadde en app hvor de "fant" hverandre, men aner ikke om tilsvarende app finnes i Norge.

 

Anonymkode: 86c9b...9f9

[AnonymBruker]

Ts, jeg skulle ønske jeg kunne klare det samme. Selv er jeg singel og barnløs, og øvrig familie og venner er veldig opptatt med egne familieliv. Jeg ser de veldig sjelden. Jeg føler meg enormt alene, har egentlig tenkt at ensomhetsfølelsen hadde endret seg litt hvis jeg fant meg en kjæreste, men jeg syns det å finne en kjæreste også virker håpløst for meg. Du er heldig som har en samboer iallefall😊

Anonymkode: b8a6a...a3a

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn med dårlig forhold til mine foreldre og har vært heldig nok til å finne en liten vennegjeng som er min familie. Vi er flere som har lite familie i gjengen så da har det falt seg slik naturlig, og ingen av oss har barn enda. Hvis det er dette du ønsker så vil jeg bare si at det er ikke umulig. Kanskje litt vanskelig om du må starte helt på bånn, men verdt et forsøk ❤️

Anonymkode: 7e663...9e3

[AnonymBruker]

Som yngre, var min mor min beste venn. Samme med min morfar og farmor, som var fantastiske i mine øyne. 

I dag har jeg selvvalgt venninne som ei "søster" jeg aldri fikk. Går under tante der for hennes barn, og min mann går under onkel. 

Har generelt lite familie igjen, men min mamma er fremdeles en god venn. 😊

Anonymkode: f2943...aaf