Barn som favoriserer ene forelderen

[AnonymBruker]

Har andre det slik? At barnet åpentlyst og høylytt favoriserer ene forelderen? 
Her er det ikke snakk om en midlertidig fase heller. 

Anonymkode: 4ca0c...2d1

[AnonymBruker]

Fireåringen her favoriserer meg veldig foran faren. Det sårer faren og blir plagsomt for meg i lengden.

Anonymkode: b12ae...2d5

[Hactar]

Hvor gammelt er barnet? For de yngre barna, kan det være så enkelt som at tid sammen bygger relasjon, men det kan være tungt for begge foreldre å stå i om protestene er sterke.
 

Det kan hjelpe om den favoriserte forelderen gjør seg utilgjengelig ved rutiner og stell, så den andre forelderen får gjøre mer av disse tingene når barnet vet at favoritten uansett ikke er der. Ellers må den favoriserte forelderen være med å snakke opp og bestemme at den andre forelderen skal gjøre ditt eller datt denne gangen.
 

Og orker dere ikke stå i de forventede protestene en dag, så bestem dere på forhånd for at den favoriserte forelderen tar tannpussen eller leggingen eller hva det nå er. Ikke la barnet protestere, og så bytt hvem som gjør hva.

Edit: Særlig det ene barnet vårt har favoritt. Her hjelper det at den andre tar det med godt humør og ikke gir opp. Vi ser også tydelig forskjell om barnet har hatt mye alenetid og rutiner sammen med «ikke-favoritten». Barnet blir stadig mer fleksibel med alderen også.   

Endret 18. januar 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Dette er vel ganske vanlig, særlig blant yngre barn. Helt vanlig at små barn har én primæromsorgsperson. Det jevner seg oftest ut med årene. Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: bb61d...a4a

[Brunello]

Synes det varierer. Noen ganger skikkelig pappa-barn, men går nok mest i favør av kona. Kommer av at vi (som mange andre) fortsatt har litt foreldet kjønnsmønster. Mor tar seg mest av barna i det daglige, mens far ordner andre ting.

For oss som bor sammen med barna er det ikke då sårt. Men skjønner at de som ikke bor sammen med barna til daglig kan føle det veldig sårt. 

[Jessic_a]

Det yngste barnet mitt favorittiserer faren. Selv om hen har to ulike hjem, blir alltid hen mer glad for å dra til faren enn til meg. Jeg syns det er Fantastisk at de har et så godt forhold. Faren er langt mer morsommere enn meg på alle måter. I dag for første gang på flere måneder kom dette barnet bort til meg og spurte om vi kunne kose litt. Jeg gråt litt, ble veldig glad men mest lettet. Så sa hen at jeg er mye flinkere enn pappa til å stryke og synge. Godt å høre. Dette barnet favorittiserte meg de første tre årene av sitt liv: nå er det pappa som gjelder. Helt greit. Barnet vårt har det bra 💙 Hen vet vi støtter hverandre som familie 

Endret 19. januar 2021 av Jessic_a

[AnonymBruker]

Far er favoritt i huset her. Jenta er 5år. Men det sårer meg ikke. Hun har mest vært med faren siden jeg studerer og jobber i helgene. Det er på en måte logisk at hun favoriserer ham. Og han er mye mer morsommere enn meg, mye mye mer tålmodig enn meg. Så, jeg skjønner... 

Anonymkode: 90fcd...328

[Thea82]

Jeg er redd det kommer til å bli sånn her. Far er så flink til å leke med henne og er morsom, får henne til å le hele tiden. Jeg er «kjedelige» mor som har orden på alt det praktiske med mat, tøy og søvn. Kos og nærhet gir vi mye av begge to, men nok mest meg. 

[AnonymBruker]

Her er det nok meg. Pappaen deltar ikke i livene deres i det hele tatt, og har aldri gjort det, selv om han bor i samme hus. Han ser bare på tv eller mobilen, og spør meg om det er noe spes som skjer med dem.
 

Anonymkode: 938a6...4ec

[AnonymBruker]

Thea82 skrev (19 minutter siden):

. Jeg er «kjedelige» mor som har orden på alt det praktiske med mat, tøy og søvn.

Du er tryggheten. Det er deg hun vil komme til for å snakke om ting, få vite hvordan fungerer eller hvordan hun kan løse/lære noe. ♥️

Anonymkode: 938a6...4ec

[AnonymBruker]

Eldste favoriserer meg, og alltid gjort det (han er 7 år). Tror mye ligger i det at fra han ble født til han var 3 år jobbet pappaen mye borte, så det var liksom bare oss to. Pga at jeg var mye alene med han gikk han å i barnehagen jeg jobber i.  Selv om pappaen er den beste lekekameraten er det jeg som er favoritten på alt: legging, hjelp med ting, skal være med på fritidsaktiviteter osv.

Lillebror har perioder. En uke er det meg, neste uke pappaen. Der har faren vært like mye til stede som meg helt fra fødselen av. 

Anonymkode: df3af...6ec

[AnonymBruker]

Akkurat nå er det meg, men jeg vet at det blir pappaen ganske snart når lillesøster kommer. I tillegg deler de mye av de samme interessene innen bil og motorsport. Selv om gutten er kun 2,5 år ser jeg at han er klin lik pappaen. Inntil nå gir jeg nok best kos, men han elsker at pappa leser på sengen. 

Anonymkode: 96cf9...f73

[Gjest Geirfuglen]

Thea82 skrev (5 timer siden):

Jeg er redd det kommer til å bli sånn her. Far er så flink til å leke med henne og er morsom, får henne til å le hele tiden. Jeg er «kjedelige» mor som har orden på alt det praktiske med mat, tøy og søvn. Kos og nærhet gir vi mye av begge to, men nok mest meg. 

Kjenner meg igjen, sånn er det her også. 4-åringen favoriserer absolutt far, vil bli hentet av far og stelt av far. Far er gøyal, herjer og leker, mens jeg er mer praktisk og ordner med ting og leser bøker. Jeg synes tidvis det er litt sårt, men alt i alt er jeg jo glad for at han har en så fin pappa 😊

Jeg ser at hvis jeg i en periode er flinkere til å leke, så gjør det veldig mye for tilknytningen. Kanskje det beste rådet både til TS og meg selv er å sette bort mer av det praktiske til far slik at vi får mer tid til å leke? 😉

[AnonymBruker]

Her favoriserer barna meg foreløpig. Faren er en del bortreist i forbindelse med jobb, og det er jeg som alltid er der. Av den grunn så vi heller ikke noen effekt i form av at den eldste kom nærmere far da vi fikk en til. Det ble heller enda viktigere med meg fordi de var to som konkurrerte. 

De første årene er det nok ofte den som er mest sammen med barna, i lek, rutinegjøremål og hverdagen ellers, som blir favoritten. Og når de blir eldre, vil andre ting, som personlighet og interesser også spille inn. Vår eldste er en sosial og aktiv type som faren sin, så jeg tror nok han blir favoritten å dra ut på eventyr med etter hvert. 

Anonymkode: 36ece...2e5

[AnonymBruker]

Jeg føler de favoriserer meg. Da de var små, kunne de rope på meg om hjelp. Jeg kunne komme ut av dusjen med sjampo i håret, bare for å se far ved siden av det ropende barnet med fjeset begravd i mobilen. "Jammen han ropte jo på deg". Ungene sa de ropte på meg fordi faren ikke svarer! Han var lite til stede. En gang var han vekkreist en uke. Trodde at han hadde sagt hadet til ungene før han reiste, men på dag 4 gikk ene barnet rundt i huset, og så spør han meg om hvor pappa er for han trenger hjelp til playstation....

Nå er vi skilt. Vi har de 50/50. Mellomste gir mye tilbakemeldinger om at han savner meg. Vet det mye er stemor som tar seg av de der borte med unntak av de gøye tingene. Eldstemann er der annenhver helg etter at han ble stor nok til å velge selv.

Anonymkode: d906a...069

[AnonymBruker]

Ja veldig. Men det løste seg i coronanedstegningen da far var hjemme med fireåringen og jeg jobbet. Nå er det nesten motsatt 😅

Anonymkode: 4adac...d0d

[Menchit]

Det går i perioder. Nå er mine barn voksne, O vi foreldre er skilt for mange år siden. Noen ting er faren deres best til, og noen ting kommer de til meg med.

Er sjeleglad for at far er god der jeg er dårlig ☺️ så kan jeg overlate det til ham, mens hos meg så gjør vi andre ting når de kommer hjem i ferier/ helger