Vanskelig sak. To barn i utlandet jeg gjerne vil ha tilbake til Norge.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn i utlandet. Pga av en feil avgjørelse jeg tok i 2018. Jeg ser i ettertid at det er så feil. Gutten mistrives og vil hjem. Han er 12. Jenta er lojal til far og er 14. Både jeg og faren er i Norge og de har ikke sett sine foreldre på snart ett år. Bare det blir helt feil for meg. Hvorfor kan de ikke få komme tilbake når vi begge er her?

Jeg har lovet min sønn å pøve å få han hjem. Jeg vet jeg må igjennom barnevernet som vi opprinnelig rømte i fra fordi jeg ble vettskremt den gangen. Jeg ser nå at han hadde villet fått det bedre i fosterhjem enn der han er nå. Det er tross alt mer hjelp og får for en gutt med utagerende adferd. Jeg blir for snill. Jeg tror på han når alle de andre sier han lyver. Idag sendte han meg bilde av kloremerker på armen og en blåmerke på kneet som han stemor hadde gjort. Han hater studiene der fordi han ikke skjønner noe. Det er aldri noe ros og få. Alt skal være straff og straff og straff for at du ikke studerer. Jeg har prøvd å påvirke med å bruke belønning istedet for straff, skjønner godt han mister all motivasjon for skole og for han blir det verre. Dattera mi har da skrevet til sin far at ingen har rørt broren hennes at et er noe han har gjort selv. Altså skadet seg selv for å få medlidenhet fra meg. Jeg tolker det som ett rop om hjelp. Han sier det er sant det han sier og jeg vet ikke hvem jeg skal tro på. Det er tre mot 1 gutt. 

Idag tok jeg endelig motet til meg og ringte barnevernet og forklarte litt kort historien og at jeg har en gutt som vil hjem at jeg er livredd for barnevernet men ser ingen annen utvei hvis det er eneste måten å få han hjem på. De skulle diskutere det og de sa de hadde aldri vært borti en slik sak før så jeg skulle få tilbakemelding i løpet av uka. Greit nok. 

Jeg sa i fra til far demmers før i dag om disse kloremerkene og blåmerkene og han trodde selvsagt på kona si og dattera si og at det er noe han bare har funnet på. Han ble også sint på for meg for å blande meg borti. Og han hadde sagt til barna at han skulle sørge for at jeg aldri fikk ha kontakt med dem igjen hvis jeg ikke sluttet å blande meg borti. Jeg blander meg borti fordi sønnen min vil hjem og han mistrives og han må ha masse hjelp for å bli normal tror jeg nå. Han er typen til å havne på skråplanet og oppsøker frivilig farer. Det har han gjort hele livet egentlig. Jeg har snakket litt med han om det at jeg ikke kan garanatere at han blir boende hos meg hvis jeg får han hit. Jeg mener det er best å forberede han på det verste. Er vi heldige får vi være sammen. Men jeg tviler vel på det da. Men han sier han vil hit uansett. Norge er dit han vil om det er her eller der. Jeg står helt alene i denne saken og jeg syns det er tøft. 

Spesielt tøft syns jeg det er å vite hva kan jeg snakke med barna om og ikke vil ikke gjøre dem vondt på noen måte men det er fort gjort å si for mye. 

Far truet meg også med idag at hvis jeg kjørte noe til retten kom han til å knuse meg da jeg har tapt mot han før. Og at jeg har det med å holde meg unna og å få med meg han til Norge kunne jeg bare drømme om. 

Jeg syns det er vondt. Jeg har tatt bilde av samtalen vår samt merkene på kroppen hans i tilfelle jeg får bruk for det. 

Men gjør jeg noe rett i det heletatt eller er jeg et helt forferdelig morsemne? I så fall kom med tips jeg vil være best mulig. 

Hva er smart og gjøre videre? Er det noe håp om hjelp fra barnevernet i en slik sak? 

Anonymkode: 18e30...b35

[AnonymBruker]

Dette er tredje tråden (minst) du har laget om denne saken. Du ga frivillig fra deg omsorgen for mindreårige og plasserte dem i utlandet, da tror jeg helt ærlig ikke det er så mye barnevernet får gjort. Du får kontakte advokat som jobber med dette og  forhøre deg der. 

Anonymkode: bbc04...c46

[AnonymBruker]

Hvilket land er dette? Og skjønte jeg riktig at de nå bor med stemor? 

Det er nok lurt å samarbeide med barnevernet 

Anonymkode: 56518...2bd

[AnonymBruker]

Samarbeid med barnevernet ja, men det er nok lite de kan gjøre annet enn å be om bistand fra myndighetene barnet befinner seg i. De kan iallfall ikke dra og hente barnet til Norge igjen. Du kan lese mer om det her https://bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/etterlatte_barn/oppfolging_nar_et_barn_er_etterlatt_i_utlandet/

Anonymkode: c2fa1...376

[AnonymBruker]

Hva ser du for deg at Barnevernet eller andre norske myndigheter skal bidra med når barna er plassert i utlandet av begge foreldrene? Altså er ikke barna kidnappet når begge foreldrene har valgt at de skal bosettes utenlands. 

Anonymkode: 6ee69...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva ser du for deg at Barnevernet eller andre norske myndigheter skal bidra med når barna er plassert i utlandet av begge foreldrene? Altså er ikke barna kidnappet når begge foreldrene har valgt at de skal bosettes utenlands. 

Anonymkode: 6ee69...b06

De eller sønnen er i realiteten etterlatt ufrivillig der. Han vil ikke være der. Eneste jeg kan som mor er å prøve å få han hit. Til noen som er i stand å ta hånd om han. Jeg er fullt klar over at det ikke blir meg. Advokat har jeg prøvd de svarte ikke. 

Anonymkode: 18e30...b35

[robot]

Det er avgjørende hvilket land de er i, og av høy relevans hvor lenge de har vært der. Du bør skaffe advokatbistand. 

[AnonymBruker]

robot skrev (4 minutter siden):

Det er avgjørende hvilket land de er i, og av høy relevans hvor lenge de har vært der. Du bør skaffe advokatbistand. 

Takk for svar. 

Anonymkode: 18e30...b35

[duplexx]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har to barn i utlandet. Pga av en feil avgjørelse jeg tok i 2018. Jeg ser i ettertid at det er så feil. Gutten mistrives og vil hjem. Han er 12. Jenta er lojal til far og er 14. Både jeg og faren er i Norge og de har ikke sett sine foreldre på snart ett år. Bare det blir helt feil for meg. Hvorfor kan de ikke få komme tilbake når vi begge er her?

Jeg har lovet min sønn å pøve å få han hjem. Jeg vet jeg må igjennom barnevernet som vi opprinnelig rømte i fra fordi jeg ble vettskremt den gangen. Jeg ser nå at han hadde villet fått det bedre i fosterhjem enn der han er nå. Det er tross alt mer hjelp og får for en gutt med utagerende adferd. Jeg blir for snill. Jeg tror på han når alle de andre sier han lyver. Idag sendte han meg bilde av kloremerker på armen og en blåmerke på kneet som han stemor hadde gjort. Han hater studiene der fordi han ikke skjønner noe. Det er aldri noe ros og få. Alt skal være straff og straff og straff for at du ikke studerer. Jeg har prøvd å påvirke med å bruke belønning istedet for straff, skjønner godt han mister all motivasjon for skole og for han blir det verre. Dattera mi har da skrevet til sin far at ingen har rørt broren hennes at et er noe han har gjort selv. Altså skadet seg selv for å få medlidenhet fra meg. Jeg tolker det som ett rop om hjelp. Han sier det er sant det han sier og jeg vet ikke hvem jeg skal tro på. Det er tre mot 1 gutt. 

Idag tok jeg endelig motet til meg og ringte barnevernet og forklarte litt kort historien og at jeg har en gutt som vil hjem at jeg er livredd for barnevernet men ser ingen annen utvei hvis det er eneste måten å få han hjem på. De skulle diskutere det og de sa de hadde aldri vært borti en slik sak før så jeg skulle få tilbakemelding i løpet av uka. Greit nok. 

Jeg sa i fra til far demmers før i dag om disse kloremerkene og blåmerkene og han trodde selvsagt på kona si og dattera si og at det er noe han bare har funnet på. Han ble også sint på for meg for å blande meg borti. Og han hadde sagt til barna at han skulle sørge for at jeg aldri fikk ha kontakt med dem igjen hvis jeg ikke sluttet å blande meg borti. Jeg blander meg borti fordi sønnen min vil hjem og han mistrives og han må ha masse hjelp for å bli normal tror jeg nå. Han er typen til å havne på skråplanet og oppsøker frivilig farer. Det har han gjort hele livet egentlig. Jeg har snakket litt med han om det at jeg ikke kan garanatere at han blir boende hos meg hvis jeg får han hit. Jeg mener det er best å forberede han på det verste. Er vi heldige får vi være sammen. Men jeg tviler vel på det da. Men han sier han vil hit uansett. Norge er dit han vil om det er her eller der. Jeg står helt alene i denne saken og jeg syns det er tøft. 

Spesielt tøft syns jeg det er å vite hva kan jeg snakke med barna om og ikke vil ikke gjøre dem vondt på noen måte men det er fort gjort å si for mye. 

Far truet meg også med idag at hvis jeg kjørte noe til retten kom han til å knuse meg da jeg har tapt mot han før. Og at jeg har det med å holde meg unna og å få med meg han til Norge kunne jeg bare drømme om. 

Jeg syns det er vondt. Jeg har tatt bilde av samtalen vår samt merkene på kroppen hans i tilfelle jeg får bruk for det. 

Men gjør jeg noe rett i det heletatt eller er jeg et helt forferdelig morsemne? I så fall kom med tips jeg vil være best mulig. 

Hva er smart og gjøre videre? Er det noe håp om hjelp fra barnevernet i en slik sak? 

Anonymkode: 18e30...b35

 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette er tredje tråden (minst) du har laget om denne saken. Du ga frivillig fra deg omsorgen for mindreårige og plasserte dem i utlandet, da tror jeg helt ærlig ikke det er så mye barnevernet får gjort. Du får kontakte advokat som jobber med dette og  forhøre deg der. 

Anonymkode: bbc04...c46

Forstår ikke helt hva dette handler om.
Har mor gitt fra seg omsorgen, plassert dem til far som har sendt dem til utlandet, og nå angrer?

Eneste måten å kunne kreve de hjem på er å få hovedomsorg. Har du først gitt den fra deg frivillig må du kunne bevise at far ikke skikket seg likevel, så jeg ville i så fall begynt der...
Hvilket land er det snakk om?

[AnonymBruker]

Hvorfor sendte dere barna til utlandet mens dere fortsatt er her i Norge ? 
Er det sånn at far er her og har ny frue i hjemlandet sitt? Hva gjør han her i det hele tatt ? 
Dette er advokatmat og evt kontakt UD. 
Fatter ikke at det går an å være så jævlig mot barna sine, men det er vel derfor dette ble en barnevernssak fra starten av 

Anonymkode: 9c664...5cc

[AnonymBruker]

Hva slags mann er faren til ungene? Er han flink til å lyve, manipulere, vri på ting? 

Anonymkode: 70cda...379

[AnonymBruker]

Du må jo si hvilket land det er. Er han i Sverige kan du bare reise dit og snakke med svenske myndigheter som garantert vil hjelpe deg.

Er han i Irak er det nok lite håp, med mindre du klarer å finne smuglere som er villig til å gjøre jobben. Det vil mest sannsynlig koste mange hundre tusen. Og det er penger på forskudd. Mafian driver ikke med kreditt.

Anonymkode: a84d3...c32

[AnonymBruker]

Først skriver du at barna ikke har sett foreldrene sine på ett år, men så skriver du at de er hos far i utlandet?

Anonymkode: c7bf6...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Først skriver du at barna ikke har sett foreldrene sine på ett år, men så skriver du at de er hos far i utlandet?

Anonymkode: c7bf6...a44

Nei, hun skriver at de er hos stemor i utlandet, mens både hun selv og eksen, altså far, er i norge. Uten at jeg skjønner hvorfor stemor har gått med på dette.

Merkelig historie.

Det høres jo strengt tatt ut som det er best for Norge om han blir der han er, i stedet for å måtte bruke ufattelig med penger og ressurser på en som mest sannsynlig ikke ender opp som en skattebetalende møsnterborger uansett. 

Anonymkode: f4a13...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to barn i utlandet. Pga av en feil avgjørelse jeg tok i 2018.  Gutten er 12. Jenta er 14. Både jeg og faren er i Norge og de har ikke sett sine foreldre på snart ett år.

Jeg har lovet min sønn å prøve og få han hjem. Jeg vet jeg må igjennom barnevernet som vi opprinnelig rømte fra.  Jeg ser nå at han hadde villet fått det bedre i fosterhjem enn der han er nå. 

Idag tok jeg endelig motet til meg og ringte barnevernet og forklarte litt kort historien.. De skulle diskutere det. og  jeg skulle få tilbakemelding i løpet av uka. Greit nok.  

Far truet med at hvis jeg kjørte noe til retten kom han til å knuse meg da jeg har tapt mot han før. Og at jeg har det med å holde meg unna og å få med meg han til Norge kunne jeg bare drømme om.  

Men gjør jeg noe rett i det heletatt eller er jeg et helt forferdelig morsemne? I så fall kom med tips jeg vil være best mulig. 

Hva er smart og gjøre videre? Er det noe håp om hjelp fra barnevernet i en slik sak? 

Anonymkode: 18e30...b35

Sånn. Teksten er fikset så kun nødvendig info står igjen.

Anonymkode: d4644...436

[AnonymBruker]

Land : Egypt
 

jeg orker ikke svare mer det var dumt å spørre om råd her. 
takk til de som kom med konstruktive svar.

 

Anonymkode: 18e30...b35

[AnonymBruker]

Hvem i alle dager gir frivillig fra seg barna sine og plasserer de i et helt fremmed land? Barna bør absolutt hjem til hjemlandet sitt, men om foreldrene bør ha omsorgen er en annen sak ... Helt vilt om dette ikke er en trolletråd ...

Anonymkode: 8ce3a...e61

[AnonymBruker]

Gratulerer med å ha rævkjørt fremtiden til barna dine med dårlige avgjørelser.

Anonymkode: 1f471...59f

[AnonymBruker]

Å få barna ut av Egypt er nok et dødt løp. Du er kvinne og har ingenting du skulle sagt. 

Jeg anbefaler deg å få fastlegen din til å få deg inn under dps e.l. For du vil trenge hjelp til å bearbeide det du går gjennom. Du skal ikke behøve å gå alene med tankene. 

Anonymkode: 299b5...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Land : Egypt
 

jeg orker ikke svare mer det var dumt å spørre om råd her. 
takk til de som kom med konstruktive svar.

 

Anonymkode: 18e30...b35

Men kjære deg, jeg skjønner at man kan være redd barnevernet men å plassere barna sine i Egypt for å unngå forsterhjem er å gå litt langt tenker jeg.... 

Jeg hadde prøvd så godt jeg kan å få de tilbake til Norge. Kan dere prøve å få de hjem på ferie og ta det derfra? Jeg tror ikke at du får dem tilbake med makt hvis stemor ikke vil ha det. En annen ting er at barnevernet ikke lan hjelpe deg så lenge barna er ivaretatt på en god noj måte. Det innebærer ikke at de ikke trives og driver med selvskading... 

Anonymkode: fd6a4...53d