La barnet bestemme hvem som gjør hva?

[AnonymBruker]

Barnet vårt er i en alder hvor hun skal bestemme hvem som skal gjøre hva. Hvem som skal skifte bleie, hvem som skal sette henne inn i bilen, hvem som skal servere henne drikke ved matbordet, hvem som skal hjelpe henne å ta på sko... Altså, hvor mye skal man la barnet bestemme? Ofte vingler hun i mellom også. «Pappa skal, nei mamma, nei pappa...» Ønsker ikke la henne bestemme, samtidig som noen ganger bare ønsker å bevare husfreden/komme oss ut døra så kjapt som mulig. 

Hvordan gjør dere det? Barnet er forresten 2,5 år.

 

Anonymkode: caed8...ff3

[Pysa]

Det orket ikke jeg. Seriøst. 

[AnonymBruker]

Dere bestemmer! Og noen ganger bestemmer dere at hun kan bestemme. Forbered henne på hva som skal skje, så det ikke kommer som en overraskelse. Mange barn liker å være forberedt. Og innimellom kan dere jo si at "nå kan du bestemme". Ikke gi dere for husfreden når barnet er 2.5 hvertfall, da skal dere få det morsomt i årene som kommer...😏

Anonymkode: 6ecf5...38a

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gjøre en stor sak av at nå skal lillebror bestemme hvem som tar på klær først! 

Sniker inn ting og tang han får bestemme. Småting

Anonymkode: 712aa...3b2

[minister-mio]

Her er det voksne som bestemmer

[AnonymBruker]

Her har vi latt henne bestemme. Jeg ser nå i ettertid at akkurat dette med hvem som skal gjøre x eller y burde vi ha bestemt fra første stund av. Av og til er for eksempel far i rommet, men opptatt med noe annet. Det er ikke alt som kan avbrytes bare fordi fireåringen får det for seg at far skal gjøre det NÅ. Hun kan heller velge blå eller rød kopp, rosa eller lilla genser, pålegg på skiva, sånne ting. 

Anonymkode: 12bfb...ca8

[AnonymBruker]

Før jeg kom til slutten av innlegget tenkte jeg for meg selv: er hun 2 1/2 år tro? Oh yes!

Enkelte ting kan hun bestemme, men ikke hvem som skal skifte bleie eller hvem som skal sitte hvor ved bordet. Gi henne reelle valg ( vil du ha den røde eller blå genseren?) men ikke la henne detaljstyre dagen. 
Hun er i en alder hvor hun holder på å finne ut hvor mye hun kan bestemme selv. Da må dere sette de grensene som dere synes passer. Men det er viktig å sette grenser.. selvfølgelig må man velge sine kamper og det kan føles lettest der og da og tømme ut drikken du ga henne fordi hun heller vil at pappa skal gi henne drikke, men tro meg, det straffer seg etterhvert. 

Anonymkode: 7eebf...111

[Belima]

Barn skal ikke bestemme over voksne. Det at dere er foreldre, så er dere de voksne og må klart og tydelig vise at dere bestemmer.
Helt enig med anonym 111 at dere må sette grenser. Barn må ha grenser for å bli trygge.

[AnonymBruker]

Akkurat samme med vår. Også 2.5 år;) vi orker ikke så høy skriking så vi lar ham ofte bestemme:/ innrømmer d... men er sikkert galt. Han er vårt eneste barn, men om ikke lenge til blir han storebror , så blir nok ikke enklere da:/

Anonymkode: 483b7...212

[AnonymBruker]

Vi har også en på 2,5. I hovedsak får hun ikke bestemme hvem som gjør hva. Hun vil alltid at jeg skal gjøre alt, og det handler nok mye om at hun er blitt storesøster til en baby som er mye sammen med meg. Det hender at vi hører på "nei, mamma skal!!!", og jeg gir babyen til mannen og løfter storesøster inn i bilen for eksempel. Her burde vi egentlig vært i forkant, ved at vi byttet før hun protesterte, men sånn blir det ikke alltid.

Anonymkode: 38430...ccb

[AnonymBruker]

Nei det gjør vi faktisk ikke. Hun får som regel to alternativer ved valg av klær. Hvem som skal gjøre hva bestemmer vi. Da får hun bare hyle seg blå. 

Her gikk det så langt med farger på bestikk og tallerkner at vi kasta alt. Hun klikka i vinkel fordi hun aldri fikk den fargen hun ville ha. Da blei det forklart at da går det i søpla. Nå spiser hun av samme asjetter og bestikk som vi har. Mye drama for så lite 😅

Anonymkode: 2830a...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei det gjør vi faktisk ikke. Hun får som regel to alternativer ved valg av klær. Hvem som skal gjøre hva bestemmer vi. Da får hun bare hyle seg blå. 

Her gikk det så langt med farger på bestikk og tallerkner at vi kasta alt. Hun klikka i vinkel fordi hun aldri fikk den fargen hun ville ha. Da blei det forklart at da går det i søpla. Nå spiser hun av samme asjetter og bestikk som vi har. Mye drama for så lite 😅

Anonymkode: 2830a...ab9

Haha, jeg angret veldig på at vi hadde kjøpt tallerkner og bestikk for barn med ulike farger en periode. Vi la alt i nederste skuff og ba datteren dekke på til seg selv. Det kunne bli feil likevel. Nå har hun heldigvis blitt mer fleksibel på farger igjen. 

Anonymkode: 38430...ccb

[AnonymBruker]

Hvorfor lar dere barnet ta slike beslutninger?

Anonymkode: b0f29...769

[AnonymBruker]

Ts her!

Lar ikke barnet bestemme hvem som skal skifte bleie, legge osv, men når det kommer til småting som hvem som skal sette inn i bilen, hvem som skal ordne drikke, må jeg innrømme vi ofte lar henne bestemme. Så kjipt at det skal bli hyling rundt matbordet bare for at hun ikke får viljen sin, eller klikker i vinkel når vi er ute på handletur, bare fordi det var feil person som satte inn i bilen. 

Men jeg skjønner poenget. Pleier å gi valg når det kommer til hvilken genser, hvilken yoghurt osv, men her kommer vi litt tilbake til det jeg skrev i HI; hun finner fort ut at hun skal ombestemme seg, og plutselig var ikke yoghurten med jordbærsmak den hun skulle ha lengre. Så har vi det gående...

Men hva sier dere til barnet om det protesterer på at pappa skal gjøre noe, og ikke mamma - og motsatt? Er det mulig å avvise på en måte som gjør at barnet ikke klikker? Jenta vår har nemlig en tendens til å bli skikkelig sint, skriker seg nesten bort, og kan nekte å sette seg ved matbordet om det ikke var «rett» forelder som gjorde «rett» ting. 

Anonymkode: caed8...ff3

[AnonymBruker]

Ts her igjen.

Går det kanskje kjapt over om man står i det og faktisk viser at hun ikke bestemmer, uansett hvor sint hun blir? 

Anonymkode: caed8...ff3

[Belima]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts her igjen.

Går det kanskje kjapt over om man står i det og faktisk viser at hun ikke bestemmer, uansett hvor sint hun blir? 

Anonymkode: caed8...ff3

Ta ett eksempel.  Dere skal ut med bilen og f eks du som mamma sier: Kom nå, så skal jeg sette deg i bilen så vi er klare til pappa kommer. Ungen: Neeeeeiiiii, pappa skal! Da sier du bare igjen, nå skal mamma gjøre det med en hyggelig stemme og så setter du ungen i setet. Motsatt hvis du skal kjøre da.
Det med yoghurt er enkelt. Da sier du med rolig stemme, da tar jeg yoghurten og setter den i kjøleskapet til en annen gang.  Når du lykkes med det, så la henne selv velge hvilken yoghurt hun vil ha når dere er i butikken. Blir det bråk neste gang hun skal ha yoghurt, sier du rolig, det var jo du som bestemte hva vi skulle kjøpe. Ved å vise at du og mannen bestemmer hele tiden, så vil det gå seg til.
Husk alltid å være i samme høyde og ha øyekontakt med barnet når du/dere snakker med henne. Snur ungen seg vekk, sier du: se på mamma, jeg snakker med deg. Hylgråter hun, så sitt rolig i hennes høyde og ikke gi deg. Husk å være rolig. Når du virkelig må irettesette henne, så bruk en strengere stemme enn den du bruker når du forklarer hvorfor det blir forandringer.
Håper du forstår hva jeg prøver å si deg, må selv innrømme at dette hadde vært lettere å fortelle deg direkte via tlf eller ansikt til ansikt. Grenser gjør barn trygge.

[AnonymBruker]

Barna her får ikke bestemme, med mindre vi har bevisst gitt de mulighet til å bestemme. F.eks vil du at mamma eller pappa skal lese boken. Eller vil du ha den røde eller blå buksa. 

Hvis barnet mitt hadde slått seg vrang fordi det ville at pappa skulle sette det i bilen. Så hadde jeg sagt: jeg forstår veldig godt at du vil at pappa skal hjelpe deg. Men nå er det mamma som skal sette deg i bilen. En annen gang er det pappa sin tur. Så får bare barnet bli så sint det vil. Men heldigvis ikke vært noe problem her. 

Butikken er ikke noe unntak. Vil barnet f.eks at pappa skal trille kurven, men det er mamma som har den. Så hadde jeg sagt noe lignende som nevnt ovenfor. Men hvis barnet hadde begynt å hyle. Så hadde det fått valget om å gå i bilen, eller å slutte med den hylinga.

Anonymkode: f362c...294

[AnonymBruker]

Belima skrev (1 time siden):

Ta ett eksempel.  Dere skal ut med bilen og f eks du som mamma sier: Kom nå, så skal jeg sette deg i bilen så vi er klare til pappa kommer. Ungen: Neeeeeiiiii, pappa skal! Da sier du bare igjen, nå skal mamma gjøre det med en hyggelig stemme og så setter du ungen i setet. Motsatt hvis du skal kjøre da.
Det med yoghurt er enkelt. Da sier du med rolig stemme, da tar jeg yoghurten og setter den i kjøleskapet til en annen gang.  Når du lykkes med det, så la henne selv velge hvilken yoghurt hun vil ha når dere er i butikken. Blir det bråk neste gang hun skal ha yoghurt, sier du rolig, det var jo du som bestemte hva vi skulle kjøpe. Ved å vise at du og mannen bestemmer hele tiden, så vil det gå seg til.
Husk alltid å være i samme høyde og ha øyekontakt med barnet når du/dere snakker med henne. Snur ungen seg vekk, sier du: se på mamma, jeg snakker med deg. Hylgråter hun, så sitt rolig i hennes høyde og ikke gi deg. Husk å være rolig. Når du virkelig må irettesette henne, så bruk en strengere stemme enn den du bruker når du forklarer hvorfor det blir forandringer.
Håper du forstår hva jeg prøver å si deg, må selv innrømme at dette hadde vært lettere å fortelle deg direkte via tlf eller ansikt til ansikt. Grenser gjør barn trygge.

Nja. Det er ikke bare å sette ungen i setet om ungen klikker helt i vinkel og spreller og slår og sparker og biter Det er ofte det som blir resultatet her. Og vi er nøye med grenser, og gir ikke etter. Men det resulterer altså gang på gang på gang på gang i voldsome meltdowns og hyleanfall, som kan vare leeeeenge. Ungen vår lærer IKKE etter å ha fått et nei et par-tre ganger. 

Vi gir ikke etter altså, men ville bare nevne at det ikke er "bare", og så ordner det seg. Noen unger har sterkere vilje enn andre, og da må man tåle litt hyl og trass og øve seg på å stå i det uten å gi etter. 

Anonymkode: 8807d...040

[AnonymBruker]

Det er oss voksne som bestemmer, men for oss har det vært viktig at de iblant har fått velge selv. Nå er mine blitt større, 5 og 7, og får mer friheter enn da de var yngre. Noen ganger spiller det ingen rolle for oss voksne hvem som gjør hva, og da kan vi spørre barnet hvem som skal. Krever de f.eks pappa når det er jeg som skal pusse tenner, så er det jeg som bestemmer. Da har jeg allerede avgjort den saken, og sånn blir det. 

Femåringen min har begynt å komme med kompromiss. Hun vil gjerne at jeg skal gjøre alt, sikkert fordi jeg stort sett alltid har gjort alt med barna de siste årene. Nå har pappaen kommet mer på banen, og da har vi måttet ta kampen om at pappa skal få lov. Nå er vi over det verste av kampene, men av og til vil hun at mamma skal ordne, og finner ut måter å løse det på. Når hun kommer med løsninger, så kan det være rimelige greier. Pappa får pusse tenner - mamma kan børste håret (hun får sinnssyke floker, så hun klarer ikke børste selv). Det synes jeg er greit, så lenge hun tåler å få et nei en annen dag. Det er fint å kunne møtes på midten, men hun får ikke kreve og bestemme. Hun styrer ikke heimen.

Vi gjorde dette feil med eldste. Hun var rundt to år. Begge voksne var tilgjengelig, så hun dikterte, uten at vi så hva som egentlig skjedde den første tida og problemene det kunne skape. Vi så ikke hvor slitsomt det var heller, aller først. Og problemer ble det, de gangene det bare var en voksen til stede, og det selvfølgelig var feil voksen. 

Ditt barn er såpass lite at hun trenger klare rammer og tydelige voksne. 

Anonymkode: a84f7...b42

[Belima]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nja. Det er ikke bare å sette ungen i setet om ungen klikker helt i vinkel og spreller og slår og sparker og biter Det er ofte det som blir resultatet her. Og vi er nøye med grenser, og gir ikke etter. Men det resulterer altså gang på gang på gang på gang i voldsome meltdowns og hyleanfall, som kan vare leeeeenge. Ungen vår lærer IKKE etter å ha fått et nei et par-tre ganger. 

Vi gir ikke etter altså, men ville bare nevne at det ikke er "bare", og så ordner det seg. Noen unger har sterkere vilje enn andre, og da må man tåle litt hyl og trass og øve seg på å stå i det uten å gi etter. 

Anonymkode: 8807d...040

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nja. Det er ikke bare å sette ungen i setet om ungen klikker helt i vinkel og spreller og slår og sparker og biter Det er ofte det som blir resultatet her. Og vi er nøye med grenser, og gir ikke etter. Men det resulterer altså gang på gang på gang på gang i voldsome meltdowns og hyleanfall, som kan vare leeeeenge. Ungen vår lærer IKKE etter å ha fått et nei et par-tre ganger. 

Vi gir ikke etter altså, men ville bare nevne at det ikke er "bare", og så ordner det seg. Noen unger har sterkere vilje enn andre, og da må man tåle litt hyl og trass og øve seg på å stå i det uten å gi etter. 

Anonymkode: 8807d...040

Nå ga jeg et forslag til TS om den "kranglingen" som  oppstår når de skal ut å kjøre bil, der ungen vil at mamma , nei, pappa osv skal sette henne i bilen. TS skriver ikke noe om at ungen slår seg vrang på annen måte. Det du skriver har jeg ikke gitt noe svar på, siden det ikke var TS sitt probem.

Aner ikke hvorfor innlegger jeg svarte på kom to ganger og ikke vet jeg hvordan jeg tar ett bort!

Endret 20. januar 2021 av Belima
La til mer informasjon.