Overivrig familie, hvordan begrense dem uten å være uhøflig?

[AnonymBruker]

Jeg er på aap, alenemor og dette er ganske sikkert ett luksusproblem for mange, men familien min er for ivrig, og for hjelpsom. Dette gjelder både praktisk hjelp og økonomisk bistand. Jeg har foreldre og en søster, alle er svært ressurssterke.

Jeg har aldri bedt dem om hjelp fra familien, hverken økonomisk eller praktisk. Men likevel så ringer de ukentlig og spør om de kan ta med barnet mitt (4 år) på aktiviteter. Til jul og bursdager får barnet store mengder tøy, leker, såpass mye at jeg nesten ikke trenger å kjøpe utenom. Mine foreldre tilbyr seg ofte å handle for meg, jeg takker alltid pent nei, da kommer de innom med matvarer de tror jeg trenger. Dette er dumt, fordi jeg blir da nødt til å kaste mat fordi jeg ikke rekker å spise det opp. 

Jeg liker ikke å ta imot hjelp fra andre og jeg behøver det heller ikke. Har grei økonomi selvom jeg går på aap, lite boliglån og dermed lite boutgifter. Føler jeg sitter greit i det, og vil gjerne greie meg på egenhånd. Jeg har forklart familien mange ganger at jeg har en grei inntekt (24000kr i måneden inkl barnetrygd og bidragsforskudd) og lite utgifter pga lite boliglån og nedbetalt bil. Alle medisiner og behandlinger dekkes av staten, etter frikort. Jeg sparer lett 7000-10000 kr i måneden nå, i tillegg til barnetrygden. Men likevel så bidrar de både med det ene og det andre, helt uten at jeg ber om det. 

Jeg synes sånne ting er slitsomt fordi jeg føler jeg står i gjeld til min familie, som jeg aldri vil greie å gjengjelde  Jeg føler meg også veldig "liten" når de presser meg til å motta hjelp og bistand. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: af67a...261

[AnonymBruker]

Frys ned maten eller gi det til noen som trenger det mer. Selg det du ikke får bruk for, takk nei til besøk. Det de at du selger det du får så kan det hende de syns det blir kjipt å gi. 

Anonymkode: 07f29...7a6

[AnonymBruker]

Kan du gjengjelde hjelpen? Altså, møt opp hos dem med matposer eller ferdig middag. Ta dem med på aktiviteter. Kanskje de da forstår at du har helt grei økonomi til å klare deg selv?

Her har jeg foreldre (og hadde besteforeldre) som hjelper/hjalp til med penger/mat/bensin/bleier mm. Jeg har snakket med dem om det at de ikke trenger gjøre det, men de har selv sagt at de Ikke har noe annet å bruke pengene på. Derfor sier jeg nå bare "Tusen takk" når jeg får noe og tenker at det er en form for forskudd på arv Usikker på om jeg hadde klart å forholde meg til det på denne måten dersom det også gjaldt mitt søsken.

 

Anonymkode: fb12e...571

[Apis]

Kommunikasjon tenker jeg er sentralt her og maktbalansen . De har et ønske om å hjelpe uten betingelser og du vil ikke bli overkjørt, samtidig er du mor til deres barnebarn, som de ønsker alt godt i verden. 

[AnonymBruker]

Her har du hatt godt av å lese om de fem kjærlighetsspråkene. Det at de hjelper deg med matvarer, osv trenger ikke å bety at de ikke tror du klarer deg selv. Det er deres måte å vise at de elsker deg på. 

Jeg har selv en far som viser kjærlighet ved å gjøre meg tjenester. Dette er selvsagt ikke fordi han ikke tror at jeg klarer dette selv, men fordi det er hans måte å vise at han elsker meg på. Han måker snø for meg, han klipper plenen for meg, han kommer innom med ved uten at jeg spør om det og slike ting. Jeg bor noen km unna ham. 

Anonymkode: f24d2...b28

[AnonymBruker]

Angående det med maten så er det jo greit å si at det blir mye matsvinn, men er det ikke helt greit at de liker å være gavmilde?

De gjør ikke dette for å være nedlatende, de har bare lyst å gjøre hyggelige ting.

Hadde tatt imot med glede selv!

Anonymkode: d4fbf...895