Butikk eller barnehage?

[AnonymBruker]

Valgets kvaler!

Er for øyeblikket utplassert i butikk via nav, og har vel egentlig jobbet i dette yrket i årevis. Men lurer nå på om det er noen mulighet for å prøve seg ut i en barnehage. Om det er verdt det..

Fra før av har jeg to barn i skole og barnehagealder, og dem liker jeg å leke med. Opplever å være populær blant barn, og er kreativ gjennom kunst. Skal heller ikke nekte på at jeg er barnslig av meg😊

Da jeg for 1 år siden var på barnehagetilvenning for mitt yngste barn, var jeg ute i lek sammen med resten av barna. Jeg lagde «show» i sandkassen med alskens bilbaner og sandkaker. Og dro på «eventyr» litt rundt i uteområdet med andre barn. De elsket dette. 
 

Men barnehagen er mer enn lek og moro med barna. Det er mange kvinnelige kollegaer, klokkeslett og rutiner å forholde seg til..osv. 

Har tidligere jobbet litt i sykehjem, og blitt skremt bort etter rimelig kort tid:/ Som nyansatt ble jeg fort baksnakket og klaget ut, selv om jeg trivdes med jobben. Jeg frykter at historien også vil gjenta seg i en eventuell barnehage. 
 

Dere som jobber i barnehage. Tror dere at jeg kan egne meg?

Anonymkode: 32e7f...4f6

[AnonymBruker]

Hva klaget de på på sykehjemmet da?

Anonymkode: 11b4c...103

[AnonymBruker]

Helt umulig å si, men om man handler på et sted hvor man blir baksnakket  og klaget ut så sier det litt om arbeidsmiljøet på det stedet. Hva var det de klaget på da? 
Er du mann? Erfaringsmessig er menn veldig populære i barnehagen min (stort sett). 
Har du lyst (og tenker selv du er egnet) så kan du jo prøve? 

Anonymkode: 0e362...8d7

[myjn]

Hei!

Jeg har jobbet barnehage via Adecco (bemanningsbyrå) i nesten et helt år, så jeg kan fortelle litt om dette. Kort fortalt, så trivdes jeg veldig med jobben! Jeg er en storesøster (aldersforskjell på 9 år med min lillebror) så jeg visste godt hvordan man skulle snakke med barn og leke med dem, og er også litt barnslig av meg. Siden du har hatt barn selv og du trives med det, så kommer du i hvert fall ikke å slite med å jobbe med barn. Det er utrolig viktig å vite hvordan man kan distrahere dem (hvis de f.eks. er lei seg eller er fastlåst på å f.eks. IKKE spise lunsj/ikke gå tilbake inn i barnehage/ikke gå ut), hvordan man kan fange interessen deres, hvordan man kan få dem til å roe seg ned, hva slags ting barn liker å leke med, hvordan man snakker med barn osv. Det er også viktig å være kreativ og å kunne finne på lek og aktiviteter som er interessante og engasjerende for barna. Dette tror jeg du klarer godt ut ifra det du skrev om deg selv.

Jeg trives VELDIG mye med å jobbe i barnehage, men arbeidsmiljøet i den enkelte barnehagen har virkelig mye å si når det kommer til trivsel. Siden jeg var tilkallingsvikar, har jeg jobbet i en del forskjellige barnehager. Jeg jobbet mest i to barnehager, der de likte meg (og jeg likte dem også) og de booket meg hele tiden, men jeg var også 1-2 turer i andre barnehager som jeg likte mye mindre. I noen barnehager kan det være mange som er sykmeldte eller som jobber redusert (kanskje 1-2 dager i uka). Dette belaster de andre ansatte fordi at de må deale så mye med vikarer og stress og underbemanning. I noen barnehager er lederne dårlige og det er konflikter mellom lederne og ansatte, noe som også preger arbeidssituasjonen. Jeg var heldigvis bare en vikar, så ingenting av det påvirket meg, men de ansatte opplevde det nok som stressende å ha dårlige relasjoner til lederne og sjefene. I enkelte barnehager eller avdelinger innad i barnehagen kan det også være flere barn med atferdsproblemer eller andre problemer enn i andre barnehager/avdelinger. Dette kan også være utrolig belastende. Vi hadde et barn som ofte slo de ansatte og skrek på dem og sa stygge ting til oss (ingenting grovt, men det var fortsatt ubehagelig), og som kunne slå de andre barna, ekskludere dem fra lek, plage dem, distrahere dem, osv. Dette er utrolig vanskelig å deale med når du har en haug av andre barn som du må ta vare på og passe på, og enkelte dager så holdt jeg på å klikke/gråte når jeg var alene med denne ungen + en gruppe andre unger. Så sånne ting må man være forberedt på. Men man blir glad i alle sammen, uansett, hvis man først liker barn   Man forstår jo at disse stakkar barna skjønner ikke hva de gjør og har ikke kontroll over oppførselen sin eller følelsene sine. Jeg har troen på at ALLE barn ønsker å bli elsket og å være snill og god, men enkelte sliter veldig mye med å få dette til. Men det er jo ikke deres skyld, så man må være forståelsesfull og snill med dem, og se på de positive sidene av barnet. Jeg føler at disse barna "skjønner" hvilke voksne misliker dem og hvilke voksne forstår dem og elsker dem uansett om de kan være vanskelig å arbeide med. Jeg så definitivt forskjellen på hvordan det ene barnet behandlet meg og en annen ansatt, som barnet ikke stolte så mye på (selv om h*n har vært mye mer med dette barnet enn det jeg har). 

Du må også være forberedt på underbemanning og at du plutselig kan sitte der, alene med 8-12 barn (eller mer) fra 3 til 5 år og må prøve å holde dem i ro og stoppe dem fra å slå hverandre eller å skade seg eller andre barn. Husk også at foreldre er en faktor. Enkelte er veldig greie, andre kan være utrooooolig slitsomme. Sånne folk som synes at barna deres er små prinser/prinsesser som fortjener masse oppmerksomhet og tid og som må få det som han/hun vil. Og som ikke tåler å se at barna deres er litt lei seg av og til. Sannheten er at barnehageansatte ofte ikke strekker til og at noen av barna får dessverre ikke den oppmerksomheten som de bør få. Sånn er det bare, men det er noen foreldre som kan bli temmelig sur hvis ikke ungen deres står i sentrum...

Men alt i alt var jeg veldig fornøyd med jobben Hvis man er flink med barn og de stoler på deg, så vil til og med de vanskeligste barna ikke være er problem. Jeg ble fort veldig glad i alle sammen, og jeg føler at de ble glad i meg de også. Til og med de aller vanskeligste barna, som fikk meg til å gråte i begynnelsen. Det er nesten de jeg ble mest glad i, og det er de jeg ofte tenker på og lurer på om de har det bra nå. Når jeg og barna har den tilliten og respekten mellom oss, så er det også mye mer lettere å holde dem i ro og få dem til å høre på meg. Nå jobber jeg ikke i barnehage lenger fordi at friåret mitt er slutt og jeg har begynt å studere, men jeg savner både de ansatte og barna så utrolig mye! Det har vært noen vanskelige dager, men også sååå mange fantastiske dager med mye glede, moro, latter og smil! 

Endret 18. januar 2021 av myjn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Valgets kvaler!

Er for øyeblikket utplassert i butikk via nav, og har vel egentlig jobbet i dette yrket i årevis. Men lurer nå på om det er noen mulighet for å prøve seg ut i en barnehage. Om det er verdt det..

Fra før av har jeg to barn i skole og barnehagealder, og dem liker jeg å leke med. Opplever å være populær blant barn, og er kreativ gjennom kunst. Skal heller ikke nekte på at jeg er barnslig av meg😊

Da jeg for 1 år siden var på barnehagetilvenning for mitt yngste barn, var jeg ute i lek sammen med resten av barna. Jeg lagde «show» i sandkassen med alskens bilbaner og sandkaker. Og dro på «eventyr» litt rundt i uteområdet med andre barn. De elsket dette. 
 

Men barnehagen er mer enn lek og moro med barna. Det er mange kvinnelige kollegaer, klokkeslett og rutiner å forholde seg til..osv. 

Har tidligere jobbet litt i sykehjem, og blitt skremt bort etter rimelig kort tid:/ Som nyansatt ble jeg fort baksnakket og klaget ut, selv om jeg trivdes med jobben. Jeg frykter at historien også vil gjenta seg i en eventuell barnehage. 
 

Dere som jobber i barnehage. Tror dere at jeg kan egne meg?

Anonymkode: 32e7f...4f6

Tidene og rutinene i barnehager er lette å forholde seg til. Er du glad i barn så er dette topp, og arbeidsmiljøet er vel ofte ok. De tuter jo barna ørene fulle med at alle skal inkluderes uansett, og mye av det pedagogiske opplegget er basert på dette. Jeg syntes at det ikke var nok fysisk å gjøre, og altfor mye lyd. Ble mye hodepine. 

Anonymkode: 70dcc...b71