Hadde dere bedt om sykemelding?

[AnonymBruker]

Jeg er totalt utslitt. Gravid i 6 måned og fulltidsansatt. Har konstante omlegginger på jobb med uforutsigbare dager. ( Er lærer). Skifter mellom rødt og gult nivå fra uke til uke. Føler jeg ikke klarer gi elevene mine god undervisning.

Har hodepine så og si hver dag hele dagen. Våknet tungsinnet og vil bare gråte.

Meg og samboer har kranglet non stop siste tiden. Han blir så sint at han knuser ting hjemme og slo meg også etter en stygg krangel.

Jeg er redd for barnet. Har vært utbrent før og da skjedde smellet over natten. Fikk panikkangst og kroniske nakkesmerter . Også dengang jonbrelatert med mye angst og lite søvn pga underbemanning Flere på avdelingen min er sykemeldt pga mistrivsel. Og de er ikke gravide.

Tror dere dette er nok til å møte forståelse hos lege og kanskje få sykemelding? Har samlivsproblemer. Men jeg vet at han ikke mente slå meg, og jeg tror ikke det skjer igjen. Men han er også i en tung jobb. Jeg er sliten av graviditeten, spesielt hodeverken sliter meg ut. Vi blir som dynamitt sammen, begge er så utslitt.

Tenker dere dette er sunt for barnet? Skal jeg bare presse på? Frykter spontanabort. Kroppen har reagert kraftig før på dette. 

Anonymkode: 44383...51e

[AnonymBruker]

Ikke press på. Jeg hadde snakket med legen om alt dette. Jeg syns dette er nok til en pause uten å i tillegg være gravid, spesielt når du har vært utbrent før. Du kjenner jo signalene.

Anonymkode: 919a4...f8e

[Ananas.]

Flytt fra samboeren din, og ta deg en tur til legen. Sykemelding eller ikke, du trenger noen å prate med og noen som kan hjelpe deg å se løsninger, og det kan godt være at du også blir sykemeldt. Dere er begge på felgen, og er på vei til å få et barn inn i denne situasjonen, det kommer ikke akkurat til å bidra til ro, hverken sinnsro eller rent bokstavelig ro. Man slår ikke, og spesielt ikke sin gravide samboer. Du trenger å føle deg trygg - på dine egne vegne, og på barnets vegne, og det kommer ikke til å skje i samme bolig som en mann med et slikt temperament, som har vist seg kapabel til å slå.

Endret 18. januar 2021 av Ananas.

[AnonymBruker]

Be legen om sykemelding og gå fra mannen. Garantert ikke siste gang han slår deg. Knusing av ting er selvsagt et dårlig tegn også. Dere blir ikke mindre utslitt av å få et barn opp i dette. 

Anonymkode: 4cb0b...a9f

[Pappi]

Ananas. skrev (1 minutt siden):

Flytt fra samboeren din, og ta deg en tur til legen. Sykemelding eller ikke, du trenger noen å prate med og noen som kan hjelpe deg å se løsninger, og et kan godt være at du også blir sykemeldt. Dere er begge på felgen, og er på vei til å få et barn inn i denne situasjonen, det kommer ikke akkurat til å bidra til ro, hverken sinnsro eller rent bokstavelig ro. Man slår ikke, og spesielt ikke sin gravide samboer. Du trenger å føle deg trygg - på dine egne vegne, og på barnets vegne, og det kommer ikke til å skje med en mann med et slikt temperament, som har vist seg kapabel til å slå.

Enig med Ananas, dette er ikke liv laga. Skal du og barnet bo sammen med en mann som slår kvinner?

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Meg og samboer har kranglet non stop siste tiden. Han blir så sint at han knuser ting hjemme og slo meg også etter en stygg krangel.

Skal du la barnet ditt vokse opp med en sånn mann i huset? 

Du må sykmelde deg, flytte vekk og starte opp på nytt uten samboeren din. Nå! 

[AnonymBruker]

Pappi skrev (Akkurat nå):

Enig med Ananas, dette er ikke liv laga. Skal du og barnet bo sammen med en mann som slår kvinner?

Helt grusomt. Problemet er at jeg vet han ikke ønsker å slå. Det er helt tydelig for meg. Er det alltid bare å gå? Barnet mister sin far 

 

Anonymkode: 44383...51e

[Million]

Hodepine i gravidteten skal alltid sjekkes. Det kan være høyt blodtrykk f.eks, og det kan man også få av stress blant annet.

Ta deg en tur til legen. Ikke se bort fra at du blir sykmeldt. Hvis ikke legen tilbyr det, så spør du. 

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (1 minutt siden):

Skal du la barnet ditt vokse opp med en sånn mann i huset? 

Du må sykmelde deg, flytte vekk og starte opp på nytt uten samboeren din. Nå! 

Jeg sa forferdelig stygge ting. Helt utilgivelige ting. Noe jeg ikke burde sagt. 

Anonymkode: 44383...51e

[AnonymBruker]

Million skrev (Akkurat nå):

Hodepine i gravidteten skal alltid sjekkes. Det kan være høyt blodtrykk f.eks, og det kan man også få av stress blant annet.

Ta deg en tur til legen. Ikke se bort fra at du blir sykmeldt. Hvis ikke legen tilbyr det, så spør du. 

Sjekka blodtrykk for to uker siden hos jordmor. Var fint. Det som er så bittert er at graviditeten ellers går så bra. Velsignet med en fin graviditet, men jobb, stress og samboer på felgen ødelegger det som kunne vært så innmari fint. Bittert.

Anonymkode: 44383...51e

[Pappi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt grusomt. Problemet er at jeg vet han ikke ønsker å slå. Det er helt tydelig for meg. Er det alltid bare å gå? Barnet mister sin far 

 

Anonymkode: 44383...51e

Min mening, ja! Om det trenger å bety at barnet mister sin far vil jeg ikke spekulere i, men heller farløs enn å vokse opp med vold i hjemmet.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sa forferdelig stygge ting. Helt utilgivelige ting. Noe jeg ikke burde sagt. 

Anonymkode: 44383...51e

Blir fint for ungen å ha sånne foreldre, stakkars lille. 

Dere må skjerpe dere begge to og ta ansvar for både dere selv og ikke minst ungen deres. Sånn kan dere ikke holde på. 

 

[AnonymBruker]

Pappi skrev (Akkurat nå):

Min mening, ja! Om det trenger å bety at barnet mister sin far vil jeg ikke spekulere i, men heller farløs enn å vokse opp med vold i hjemmet.

Så du tror ikke at han kan styre seg? Kan ingen som har utøvd vold stoppe med det? 

Anonymkode: 44383...51e

[AnonymBruker]

Les deg opp på voldshjulet og materiell vold så har du svaret på at du må gå fra mannen din. 

Anonymkode: 78f0e...0db

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (Akkurat nå):

Blir fint for ungen å ha sånne foreldre, stakkars lille. 

Dere må skjerpe dere begge to og ta ansvar for både dere selv og ikke minst ungen deres. Sånn kan dere ikke holde på. 

 

Nettopp. Og derfor tenker jeg at hvis jeg fikk roe ned, så fikk vi kanskje en sjanse. Jeg slites ut på jobb og er full av hormoner. Han har en beintøff jobb som nesten tar livet av han fysisk. Jeg forstår at han får kort lunte. Men skal jeg da jobbe for enhver pris? Har ikke barnet godt av at jeg tar det med ro siste tre månedene av svangerskapet? Hva veier tyngst, at jeg bidrar på jobb eller holder helse og barnet trygt? Har vært trofast mot jobben i alle år, kjent som hun som aldri er borte. " Deg kan man alltid regne med", sier kollegaer 

Anonymkode: 44383...51e

[Pappi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du tror ikke at han kan styre seg? Kan ingen som har utøvd vold stoppe med det? 

Anonymkode: 44383...51e

Hva han kan og ikke kan er det jo umulig å vite.

Ditt første ansvar er barnet ditt, deretter deg selv. 

[AnonymBruker]

Ja jeg hadde bedt om sykemelding. Og når det gjelder mannen din - de utfordringene dere har i møte etter barnet kommer er mye større enn nå. Da kan dere ikke holde på sånn. Hvis mannen ikke tar dette på alvor må du nesten planlegge en Exit. Det er farlig og skadelig for barnet allerede nå i magen din at han er voldelig. Og du bør ta sinnemestringskurs du også. Håper du klarer å få hjelp.

Anonymkode: bc8f6...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er totalt utslitt. Gravid i 6 måned og fulltidsansatt. Har konstante omlegginger på jobb med uforutsigbare dager. ( Er lærer). Skifter mellom rødt og gult nivå fra uke til uke. Føler jeg ikke klarer gi elevene mine god undervisning.

Har hodepine så og si hver dag hele dagen. Våknet tungsinnet og vil bare gråte.

Meg og samboer har kranglet non stop siste tiden. Han blir så sint at han knuser ting hjemme og slo meg også etter en stygg krangel.

Jeg er redd for barnet. Har vært utbrent før og da skjedde smellet over natten. Fikk panikkangst og kroniske nakkesmerter . Også dengang jonbrelatert med mye angst og lite søvn pga underbemanning Flere på avdelingen min er sykemeldt pga mistrivsel. Og de er ikke gravide.

Tror dere dette er nok til å møte forståelse hos lege og kanskje få sykemelding? Har samlivsproblemer. Men jeg vet at han ikke mente slå meg, og jeg tror ikke det skjer igjen. Men han er også i en tung jobb. Jeg er sliten av graviditeten, spesielt hodeverken sliter meg ut. Vi blir som dynamitt sammen, begge er så utslitt.

Tenker dere dette er sunt for barnet? Skal jeg bare presse på? Frykter spontanabort. Kroppen har reagert kraftig før på dette. 

Anonymkode: 44383...51e

Snakk med jordmor om dette. Hun kan gi gode råd og sykemelding. Enten deltid eller deltid. Uansett er det siste du trenger en ustabil mann, så du bør tenke over om det er slik du vil ha det. Selv om han ikke mente det han gjorde, så har han gått over en grense de fleste mener er langt over streken. Hva skjer neste gang han blir sint? Hva med bår babyen kommer? En hverdag med baby er ingen lek på roser, og krever at mamma har fult fokus på barnet og ikke på bagateller og samlivskrangler. Trist at du skal ha det slik og håper du får god råd og hjelp. 

Anonymkode: 87f7b...27e

[Pappi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Og derfor tenker jeg at hvis jeg fikk roe ned, så fikk vi kanskje en sjanse. Jeg slites ut på jobb og er full av hormoner. Han har en beintøff jobb som nesten tar livet av han fysisk. Jeg forstår at han får kort lunte. Men skal jeg da jobbe for enhver pris? Har ikke barnet godt av at jeg tar det med ro siste tre månedene av svangerskapet? Hva veier tyngst, at jeg bidrar på jobb eller holder helse og barnet trygt? Har vært trofast mot jobben i alle år, kjent som hun som aldri er borte. " Deg kan man alltid regne med", sier kollegaer 

Anonymkode: 44383...51e

Kort eller lang lunte føler jeg er helt irrelevant, man kan godt ha kort lunte og bli forbanna i krangler og ellers. Det er hvordan man reagerer som er avgjørende, vold er ikke akseptabelt uansett.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Og derfor tenker jeg at hvis jeg fikk roe ned, så fikk vi kanskje en sjanse. Jeg slites ut på jobb og er full av hormoner. Han har en beintøff jobb som nesten tar livet av han fysisk. Jeg forstår at han får kort lunte. Men skal jeg da jobbe for enhver pris? Har ikke barnet godt av at jeg tar det med ro siste tre månedene av svangerskapet? Hva veier tyngst, at jeg bidrar på jobb eller holder helse og barnet trygt? Har vært trofast mot jobben i alle år, kjent som hun som aldri er borte. " Deg kan man alltid regne med", sier kollegaer 

Anonymkode: 44383...51e

Er du ikke i form til å jobbe, så må du sykemelde deg. Dette vet du best selv. 

Det blir ikke enklere når dere får babyen, hva om den skriker mye og tar i fra dere nattesøvnen, slår dere ungen da?

Og dere hadde det perfekt for seks måneder siden da dere ble gravide? Synes det er leit at voksne mennesker ikke klarer å takle motgang på jobb eller hjemme, uten å måtte skrike til hverandre og bli fysiske. Trist med tanke på framtida, det er ikke alltid rosenrødt med en unge i huset. 

Er selv vokst opp med  krangling, kjefting og ørefiker, ikke særlig ideelt for noen det.