Vanskelig forelder, er stuck

[AnonymBruker]

Jeg har en forelder som er ekstremt vanskelig å forholde seg til. Det har h*n alltid vært. Det er vanskelig å beskrive.. men h*n er så ustabil og kommuniserer dårlig. Hvis jeg glemmer å kaste en papirpose kan h*n plutselig få et raserianfall. Da blir jeg truet med å miste alt som er viktig for meg, får høre hvor dårlig datter jeg er og utakknemlig, at jeg kan flytte et annet sted. Det nytter ikke å forsvare meg selv eller respondere i det hele tatt. Blir bare mer høylytt og sur. Deretter er det helt stille i huset. Senere kan h*n vise meg noe h*n vet jeg har lyst på å kjøper det eller allerede har kjøpt det. 

Jeg er utrolig sliten og det føles ut som om jeg er skikkelig stuck. For litt over 1 år siden kom brått angstanfallene tilbake for fullt og mye verre enn før, får knapt sove og om jeg gjør går det ikke mange timer før jeg våkner av å ikke få puste og føle meg kvalt. Jeg har lyst på mat, men klarer knapt å spise fordi det igjen føles ut som om noen kveler meg. 

Å spise middag eller frokost sammen er mildt sagt kvelende. Det er helt stille, og h*n pleier alltid følge med på hvor mye jeg spiser. I blant blir det en kommentar om hvor lite jeg spiser eller hvor rart jeg sitter. Det hender jo at samboeren drar igang en samtale, men det ender jo alltid i at h*n roper og sier slemme ting som at personen er dum eller kan for lite, er i sin egen verden osv. man kan IKKE ha andre meninger enn h*n uten å få noen stygge ord tilbake eller at personen hever stemmen. 

Det er ingenting jeg vil mer enn å flytte og komme meg bort. Dessverre er jeg ganske avhengig av h*n. Jobber ikke fullt og tjener dårlig. Men jeg klarer ikke jobbe mer, da går jeg på veggen enda mer enn jeg allerede har gjort. Har kjæreste som er nyutdannet og ikke får tak i jobb (takk korona!), ellers hadde vi flyttet sammen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg bort. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å fungere med angst hele tiden, lite søvn og lite mat. Og konstant usikker på når h*n skal klikke eller Hvordan h*n skal reagere bare man spør om hva vi tenker om middag i dag. Jeg orker ikke mer.. 

 

jeg er mellom 20-22 år. Noen som har opplevd noe lignende eller vet hva jeg kan gjøre for å få det bedre? 

Anonymkode: a85cb...305

[AnonymBruker]

Veldig slitsomt å lese med "h*n".

Anonymkode: e7eb6...db8

[Muskath]

Jeg vet ikke annet du kan gjøre enn å komme deg unna, flytte. Det er fryktelig å leve i sånn uforutsigbarhet. 

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bare flytte. 

Anonymkode: 56c39...acf

[Pappi]

*=a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig slitsomt å lese med "h*n".

Anonymkode: e7eb6...db8

Sorry, men denne personen kan brått sende meg melding og spørre om hva jeg gjør på et visst sted jeg ikke har fortalt at jeg er på. Føler h*n får med seg ALT. Så er et forsøk på å ikke bli gjenkjent. 
 

ts

Anonymkode: a85cb...305

[AnonymBruker]

Hva med den andre forelderen din? Sånn jeg skjønner det, bor du sammen med en forelder, som har ny samboer som ikke er din forelder. Er det noen mulighet for å få bo hos den andre? 

Ellers vet jeg ikke, det her høres ikke bra ut og jeg får veldig vondt av deg. Siden du er over 20 er det ingen forsørgerplikt lenger, så sånn sett er det jo 'bra' at du fortsatt får lov til å bo hjemme (uten å betale for deg?) - men det du beskriver er jo psykisk tortur. Hva med å lage dine egne måltider og ikke spise sammen med de andre? Kan du få mer støtte hos samboeren? Høres ut som denne personen heller ikke kan ha det veldig greit i dette forholdet... 

Anonymkode: c9baf...306

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Veldig slitsomt å lese med "h*n".

Anonymkode: e7eb6...db8

Klart ditt problem med dette er større enn det trådstarter skisserer...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva med den andre forelderen din? Sånn jeg skjønner det, bor du sammen med en forelder, som har ny samboer som ikke er din forelder. Er det noen mulighet for å få bo hos den andre? 

Ellers vet jeg ikke, det her høres ikke bra ut og jeg får veldig vondt av deg. Siden du er over 20 er det ingen forsørgerplikt lenger, så sånn sett er det jo 'bra' at du fortsatt får lov til å bo hjemme (uten å betale for deg?) - men det du beskriver er jo psykisk tortur. Hva med å lage dine egne måltider og ikke spise sammen med de andre? Kan du få mer støtte hos samboeren? Høres ut som denne personen heller ikke kan ha det veldig greit i dette forholdet... 

Anonymkode: c9baf...306

Jeg bodde annenhver uke hos den andre forelderen til jeg ble 18. Men mine to foreldre er utrolig forskjellige og forelderen jeg nå bor hos misliker den andre sterkt. Så det har alltid vært mye klaging når jeg kommer fra den andre foreldren «er det sånn du gjør der borte. Det er ikke rart du er så surrete siden du er der osv.»  

Skulle bodd med den andre, men den sliter økonomisk og sånn sett har jeg fått mye goder hos den andre. Det har hjulpet ekstremt når jeg satset i en sport. Jeg har jo vært veldig heldig og bortskjemt utenfra. Alle tror jeg har verdens beste forelder som ville gjort alt for meg. Og det stemmer, personen er bare grusom hjemme. Jeg er klar over hvor heldig jeg er og hvor mye denne forelderen har stilt opp økonomisk og med hjelp ellers. Føles aldri ut som jeg har et valg om å flytte til den andre, for da mister jeg alt jeg «eier og har». Inkl dyr som gjør livet mitt verdt å leve. 

Samboeren til personen jobber masse borte og er hjemme ca.  8 dager i måneden. Tror det er derfor de holder sammen. Men prøver jeg å si noe til samboeren går det rett videre til forelder som da vrir på det som er sagt og blir sur. 

Anonymkode: a85cb...305

[AnonymBruker]

Søk deg inn på skole til høsten. Flytt. Bli selvstendig! 

Anonymkode: 57c8e...5ec

[AnonymBruker]

Du må flytte før du virkelig blir syk. 

Søk hjelp hos NAV om du ikke har råd. Da kan du få støtte til husleie, strøm og livsopphold. Du må bort!

Anonymkode: 0e7cc...d30

[AnonymBruker]

Selg hestene, flytt ut, bli selvstendig 

Du kan ikke forvente å eie hester eller at foreldrene dine betaler for dem som 20-åring uten jobb. 
 

Måtte selv selge når jeg studerte, det var trist men klarte ikke studere, jobbe og betale for hestene, naturlig nok. 

Anonymkode: 7430f...7a4

[Hengebuksvinet]

Jeg sier ikke dette er greit, men vet at jeg selv slet med å bo sammen med foreldre etter jeg ble 20. Det er noe med at man begynner å bli selvstendige, og at det er vanskelig å ta hensyn til at andre er sjefene i husene.

Jeg kjenner til mange unge voksne, som ikke løfter en finger for å hjelpe foreldrene. (Har yngre søsken). Som går til dekket bord, og bare slenger fra seg ting over alt. Sier ikke at du er sånn, men det er viktig at man som voksen også gjør noen grep for at alle skal ha det fint i huset.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Selg hestene, flytt ut, bli selvstendig 

Du kan ikke forvente å eie hester eller at foreldrene dine betaler for dem som 20-åring uten jobb. 
 

Måtte selv selge når jeg studerte, det var trist men klarte ikke studere, jobbe og betale for hestene, naturlig nok. 

Anonymkode: 7430f...7a4

Jeg eier ikke hester og jeg er ikke en 20 åring uten jobb. Les før du kommenterer. Forventer ikke at foreldre betaler for min hobby. Forventer ikke at de betaler for noe, men med det sagt hadde jeg forventet en normal oppdragelse. Vanlige foreldre lærer barna sine å bli selvstendig. Min forelder gjør det veldig vanskelig for meg å bli det og prøver jeg på det klarer ikke forelderen å gi slipp. 

Anonymkode: a85cb...305

[AnonymBruker]

SS skrev (3 timer siden):

Jeg sier ikke dette er greit, men vet at jeg selv slet med å bo sammen med foreldre etter jeg ble 20. Det er noe med at man begynner å bli selvstendige, og at det er vanskelig å ta hensyn til at andre er sjefene i husene.

Jeg kjenner til mange unge voksne, som ikke løfter en finger for å hjelpe foreldrene. (Har yngre søsken). Som går til dekket bord, og bare slenger fra seg ting over alt. Sier ikke at du er sånn, men det er viktig at man som voksen også gjør noen grep for at alle skal ha det fint i huset.

Jeg vet hva du snakker om og skjønner godt at man må bidra hjemme. Jeg rydder alltid opp det jeg har brukt, går med søpla, tømmer oppvaskmaskin, lager middag noen dager, tar ansvar for min hund og felles hund osv. om forelderen spør om hjelp med noe stiller jeg alltid opp uten å klage eller nøle uansett om det ikke frister eller passet litt dårlig. Jeg bor gratis og skjønner hvor heldig jeg er. Så klart skal man være behjelpelig og takknemlig. 

jeg er jo ikke perfekt som datter og synes det er helt rett og rimelig å si ifra om man har bidratt for lite eller om jeg gjør noe som ikke er greit. Likevel finnes det ulike måter å si ting på, og jeg synes det er vanskelig å måtte grue meg til å spørre om hva vi skal ha til middag, om jeg skal dra innom å kjøpe noe eller lage noe og få den lange kjeftesmellen til svar. Prøver jo bare å være hjelpsom og planlegge. Det kan ikke være normalt å gå rundt å grue seg til hver eneste samtale med forelderen sin.
 

Jeg ser hva du vil med innlegget, men sitter igjen men følelsen av å ikke bli forstått med hva jeg opplever hjemme.

Anonymkode: a85cb...305

[AnonymBruker]

Du MÅ komme deg unna denne forelderen din! Det ødelegger deg, og du kommer til å ende opp som arbeidsufør og enda mer avhengig!!

Hør med NAV om de kan hjelpe deg. Du trenger ikke mer enn en hybel med bad og kjøkkenkrok!

Anonymkode: 48734...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg eier ikke hester og jeg er ikke en 20 åring uten jobb. Les før du kommenterer. Forventer ikke at foreldre betaler for min hobby. Forventer ikke at de betaler for noe, men med det sagt hadde jeg forventet en normal oppdragelse. Vanlige foreldre lærer barna sine å bli selvstendig. Min forelder gjør det veldig vanskelig for meg å bli det og prøver jeg på det klarer ikke forelderen å gi slipp. 

Anonymkode: a85cb...305

Du må komme deg ut. For din egen helses skyld. Blir du værende, ender du opp full i angst og faenskap og kommer der aldri i jobb og ender opp på laveste nivå på ufør. 
 

Som jeg skrev lenger opp: søk deg inn på skole til høsten. Mangler du fag fra vgs, så med deg opp på fag nå asap som privatist! Fristen går snart ut. 

Bruk også tiden nå til å finne ut hva du ønsker å jobbe innen og hva som skal til for å komme dit. Om du bor på et sted med høyere utdanning, kan du dra dit og snakke med en studieveileder. 
 

Lånekassen er god på penger mens man studere. 
 

Du MÅ komme deg ut. 

Anonymkode: 57c8e...5ec