Særbo-sambo

[Tigerlilje82]

Min kjæreste gjennom snart fire år og jeg er særboere. Vi har barn på hver kant. Vi er 41 og 39 år og skal ikke ha flere barn. Barna har det fint sammen når vi ses, det er ikke ofte typ 3-4 ganger i mnd og ellers i ferier. Ungene har aktiviteter og ting i ukedagene så det blir ikke tid til så mye da. Ungene er 8,9 og 12.  Jeg ser også at det kunne vært utfordrende å flytte sammen og få alt til å fungere med ungene i hverdagen. Pga ulike rutiner, de er veldig ulike, ulike behov osv. vi er ulike som foreldre. Samtidig har jeg lyst til å bo med kjærsten min. Synes det er litt leit å ses en uke på og en uke av. Han sier han muligens vil bo sammen når yngste begynner på ungd skole , men vi ser nærmere. Jeg er veldig splitta og er usikker på om jeg vil være alene så lenge. Og den andre siden ser at det sikkert er lurt også. Noen erfaringer? 

[AnonymBruker]

Når du allerede ser alle disse ulikhetene, i tillegg til hvor vanskelig i utgangspunktet det er å blande sammen to familier, så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å forbli særboer til barna er store. Det gjør ting utrolig mye enklere når man ikke må forholde seg til hverandres barn med ulike regler og forventninger i det daglige. Her er forholdet vårt på randen av sammenbrudd fordi vi har forskjellig syn på endel ting når det kommer til barna som er for vanskelig å skulle leve sammen i. Jeg hadde aldri i livet vært noe annet enn særboer frem til barna var myndige om jeg skulle valgt igjen.

Anonymkode: f23e4...0ef

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Når du allerede ser alle disse ulikhetene, i tillegg til hvor vanskelig i utgangspunktet det er å blande sammen to familier, så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å forbli særboer til barna er store. Det gjør ting utrolig mye enklere når man ikke må forholde seg til hverandres barn med ulike regler og forventninger i det daglige. Her er forholdet vårt på randen av sammenbrudd fordi vi har forskjellig syn på endel ting når det kommer til barna som er for vanskelig å skulle leve sammen i. Jeg hadde aldri i livet vært noe annet enn særboer frem til barna var myndige om jeg skulle valgt igjen.

Anonymkode: f23e4...0ef

Takk for at du deler! Hva har vært den største utfordringen hos dere? Hvor store er barna og hvor lenge har dere bodd sammen? 

[AnonymBruker]

Bare nysgjerrig - hvordan føler dere at dere passer sammen hvis dere har så forskjellig syn på ting når det kommer til barna? Skjønner at man etter mange år er vant til å gjøre ting på en spesifikk måte, og ikke minst en annen forelder man må samarbeide med, men måten man håndterer sine barn på bunner vel i verdier som griper inn på andre områder i livet også?

Barn er fortsatt ens barn nå de blir 30 år gamle og kanskje selv får barn, hvordan skal dere samarbeide om barnebarn osv.? 

For øvrig forstår jeg problemstillingen og at det er vanskelig å koble sammen to familier, barn med ulike behov osv og som kanskje tross alt er vant til å bare være de sammen. 

Anonymkode: 0cfde...b1a

[Kalevala]

Vi har vært særboere i 12 år nå, og har hele tiden vært enige om at det skal være slik frem til alle barna har flyttet ut.  

For barna er dette det beste, det er det ingen tvil om.  Derfor er det også det beste for oss.  Vi har fått det til å fungere bra hele tiden, og jeg ville valgt det samme om igjen.   

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bare nysgjerrig - hvordan føler dere at dere passer sammen hvis dere har så forskjellig syn på ting når det kommer til barna? Skjønner at man etter mange år er vant til å gjøre ting på en spesifikk måte, og ikke minst en annen forelder man må samarbeide med, men måten man håndterer sine barn på bunner vel i verdier som griper inn på andre områder i livet også?

Barn er fortsatt ens barn nå de blir 30 år gamle og kanskje selv får barn, hvordan skal dere samarbeide om barnebarn osv.? 

For øvrig forstår jeg problemstillingen og at det er vanskelig å koble sammen to familier, barn med ulike behov osv og som kanskje tross alt er vant til å bare være de sammen. 

Anonymkode: 0cfde...b1a

Vi er begge vant til å gjøre ting på vår måte. Vi har ulikt syn på leggetider og godteriinntak feks. Småting men som jeg ser kan irritere hvis man bor sammen. Hvordan barnebarn blir oppdratt er opp til ungene våre, det kommer jeg ikke til å legge meg oppi uansett. Men hyggelig at alle samles da som nå. Vi passer veldig bra sammen ellers. 

[AnonymBruker]

Kalevala skrev (3 timer siden):

Vi har vært særboere i 12 år nå, og har hele tiden vært enige om at det skal være slik frem til alle barna har flyttet ut.  

For barna er dette det beste, det er det ingen tvil om.  Derfor er det også det beste for oss.  Vi har fått det til å fungere bra hele tiden, og jeg ville valgt det samme om igjen.   

Særbo er nok løsningen for mange som har barn fra før av, er der selv og da snakker vi om voksne barn som enda bor hjemme mens de studerer. Ser bare ikke for meg hvordan vi kan flytte sammen med med disse på lasset. Stae og trassige "barn" som ser på meg som en "konkurrent" angående mor. Vi snakker da på tid man tilbringer sammen. Jeg har godt forhold til de slik sett, men kunne aldri flyttet sammen med henne og hun med meg sammen med "barna" Det hadde garantert utløst konflikter. Jo større barna er fra ungdom til de flytter ut og klarer seg selv, jo større sjanse for konflikt.

Så her blir det særbo noen år til uansett, kunne godt tenke meg og gifte meg med henne. Da må særeie inn i bildet uansett slik at om en av oss faller fra at det da ikke blir en røre uten like angående arv. Ikke lett dette her uansett alder på barn når de bor hjemme. Da har begge uansett sin "samboer" som det må tas hensyn til.

Når barna er flyttet ut kommer det garantert "barnebarn" og så har man det kjøret på nytt   Får bare ta det som det kommer, vil slik det ser ut nå alltid ha  et eget sted og bo som jeg kan trekke meg tilbake til når det stormer, for det vil det gjøre i alle forhold en eller annen gang uansett. Stormer går over, og da er det smart og ha akkurat dette. Litt dyrere totalt sett, men verdt sin vekt i gull.

Anonymkode: cc418...df7

[AnonymBruker]

Tigerlilje82 skrev (11 minutter siden):

Vi er begge vant til å gjøre ting på vår måte. Vi har ulikt syn på leggetider og godteriinntak feks. Småting men som jeg ser kan irritere hvis man bor sammen. Hvordan barnebarn blir oppdratt er opp til ungene våre, det kommer jeg ikke til å legge meg oppi uansett. Men hyggelig at alle samles da som nå. Vi passer veldig bra sammen ellers. 

Barnebarn handler ikke om oppdragelse alene, det handler mye mer om hvor mye tid det skal brukes på akkurat dette og på barna dine som har gitt deg barnebarn. Det blir garanter masse forventninger på dette også. Så får han sine og du har kimen til masse konflikter. Bare nevner det om man tror at det blir lettere når barna blir eldre og eventuelt flytter ut raskt.

Jeg skal ha et eget bosted videre uansett om det blir en campingvogn  Som jeg kan trekke meg tilbake til om det skulle "storme" litt. Særbo virker rett og slett forlokkende i lang tid fremover. Det handler bare om og selge det inn til kjæresten og få aksept for det.

Anonymkode: cc418...df7

[AnonymBruker]

Vi har flyttet delvis sammen, hver vår etasje i tomannsbolig og felles hage. Foreløpig fungerer det veldig godt. 

Anonymkode: a83ff...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har flyttet delvis sammen, hver vår etasje i tomannsbolig og felles hage. Foreløpig fungerer det veldig godt. 

Anonymkode: a83ff...446

 

Dette virker som en genial drømmeløsning for meg, og det jeg ser for meg om jeg i fremtiden får meg kjæreste. Er alenemor til 2 nå.

Anonymkode: d41b5...e3e

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Barnebarn handler ikke om oppdragelse alene, det handler mye mer om hvor mye tid det skal brukes på akkurat dette og på barna dine som har gitt deg barnebarn. Det blir garanter masse forventninger på dette også. Så får han sine og du har kimen til masse konflikter. Bare nevner det om man tror at det blir lettere når barna blir eldre og eventuelt flytter ut raskt.

Jeg skal ha et eget bosted videre uansett om det blir en campingvogn  Som jeg kan trekke meg tilbake til om det skulle "storme" litt. Særbo virker rett og slett forlokkende i lang tid fremover. Det handler bare om og selge det inn til kjæresten og få aksept for det.

Anonymkode: cc418...df7

Der er vi vel ikke uenige. Vi vil begge tenke det er hyggelig å bruke masse tid på de. Vi er ikke enig om leggetider osv nå. Men tid brukt er vi jo enige om. Jeg er glad i egentid også. Men kan synes det kan bli litt mye av det bare halve mnd. 

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 18 år og trives veldig godt som særboere. Dessverre kunne ikke vi få barn, så vår situasjon er jo ganske annerledes enn deres, men samtidig kjente jeg meg igjen det du skrev om utfordringer i hverdagen og at dere gjør ting på forskjellig vis. Mannen min og jeg har så forskjellige vaner og ønsker i hverdagen at det ikke funker særlig bra å bo sammen. Vi bor like ved hverandre, og overnatter hos hverandre flere netter i uken, men det er veldig fint å kunne gå hjem til seg selv og slippe å gå oppå hverandre. Jeg skjønner ikke at folk flest holder ut å bo sammen i åresvis, og med mine og dine barn hadde jeg virkelig ikke orket! Tror absolutt at det er best for barna at dere er særboere frem til de blir voksne. Dere kan eventuelt vurdere å kjøpe en hytte sammen?

Anonymkode: f1533...aae

[AnonymBruker]

Tigerlilje82 skrev (13 timer siden):

Der er vi vel ikke uenige. Vi vil begge tenke det er hyggelig å bruke masse tid på de. Vi er ikke enig om leggetider osv nå. Men tid brukt er vi jo enige om. Jeg er glad i egentid også. Men kan synes det kan bli litt mye av det bare halve mnd. 

Det var jeg som svarte deg først. Vi er blandt annet helt uenige om leggetider. Mens hans barn får sitte oppe, spille tv-spill og se på film så lenge de vil i helgene og i alle ferier, har mine en leggetid til kl 23 i ferier. Barna er fra 10-14 år. Det skaper mye konflikter da mine barn syntes det er urettferdig men de trenger den søvnen pg jeg ønsker ikke at de sitter oppe til langt på natt. I tillegg ønsker man å kunne gå å legge seg uten at det sitter barn i stuen midt på natten. Kosthold er vi også uenige om og godteriet flyter fritt de fleste dager og det blir månelyst om hans barn ikke kan bestemme hva som skal være til middag og nekter og spiser om de ikke får det de vil og surmuler under hele middagen. Jeg er kjempe glad i barna hans men han setter dessverre ikke grenser for dem. Disse «småtingene» blir mye større når man bor oppå hverandre.

Anonymkode: f23e4...0ef

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var jeg som svarte deg først. Vi er blandt annet helt uenige om leggetider. Mens hans barn får sitte oppe, spille tv-spill og se på film så lenge de vil i helgene og i alle ferier, har mine en leggetid til kl 23 i ferier. Barna er fra 10-14 år. Det skaper mye konflikter da mine barn syntes det er urettferdig men de trenger den søvnen pg jeg ønsker ikke at de sitter oppe til langt på natt. I tillegg ønsker man å kunne gå å legge seg uten at det sitter barn i stuen midt på natten. Kosthold er vi også uenige om og godteriet flyter fritt de fleste dager og det blir månelyst om hans barn ikke kan bestemme hva som skal være til middag og nekter og spiser om de ikke får det de vil og surmuler under hele middagen. Jeg er kjempe glad i barna hans men han setter dessverre ikke grenser for dem. Disse «småtingene» blir mye større når man bor oppå hverandre.

Anonymkode: f23e4...0ef

Svaret sier seg selv. Behold heller et godt forhold enn å leve i evig kamp, det kommer til å blekne følelser. Snakket nettopp med en bekjent som angrer at de flyttet sammen av samme grunn. Hun sa at hele magien forsvant. 

[AnonymBruker]

Forbli særboere til barna flytter ut.. det er vanskelig nok syns jeg når jeg bor sammen med en som har barn fra før, har ingen felles barn og jeg har ikke barn fra før. Er så lei av å være den onde stemoren når jeg setter grenser, selv om det er akkurat det samme som far krever. Prøver så godt jeg kan men det blir aldri bra. Så forbli særboere og vær pappas kjæreste, ikke den onde stemoren!

Anonymkode: 89306...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Dette virker som en genial drømmeløsning for meg, og det jeg ser for meg om jeg i fremtiden får meg kjæreste. Er alenemor til 2 nå.

Anonymkode: d41b5...e3e

Ja, så langt kan jeg anbefale det på det varmeste. Vi har bodd sammen et drøyt år. Har to barn hver på cirka samme alder, men som er ganske forskjellige og to av dem også ganske krevende. Nå har vi alle mulighet til å styre mengden kontakt etter forgodtbefinnende og vi slipper å vasse i hverandres hverdagslogistikk - samtidig som vi sees mye mer enn vi gjorde som særboere, til tross for relativt kort avstand da også. Alle fire barn er fornøyde med løsningen, også de to som fikk en del lenger reisevei til skolen. 

Anonymkode: a83ff...446

[AnonymBruker]

Er særboere vi også pga. barn på hver vår kant. Forstår deg, innimellom føles det ensomt på dager jeg kunne trengt en ekstra voksen i hus og dele all ansvaret med. Men samtidig så skjønner jeg at det er for det beste for oss alle, sparer nok oss for en del konflikter. Og jeg er høysensitiv så er nok bare bra at vi bor hver for oss med hver våre barn. Selv om det er trist å ikke bli en familie med den man elsker. Men så har vi det veldig koselig når vi er sammen. Får ikke alt man vil og ofte tror man den andre løsningen vil gjøre en mer fornøyd, men det er ikke sikkert. Da vil man kanskje savne særboerskapet. Det som gjør det enkelt for meg å godta er at jeg er introvert og trives veldig for meg selv, så alt i alt går det greit sånn. 

Anonymkode: b0a71...9fb

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det var jeg som svarte deg først. Vi er blandt annet helt uenige om leggetider. Mens hans barn får sitte oppe, spille tv-spill og se på film så lenge de vil i helgene og i alle ferier, har mine en leggetid til kl 23 i ferier. Barna er fra 10-14 år. Det skaper mye konflikter da mine barn syntes det er urettferdig men de trenger den søvnen pg jeg ønsker ikke at de sitter oppe til langt på natt. I tillegg ønsker man å kunne gå å legge seg uten at det sitter barn i stuen midt på natten. Kosthold er vi også uenige om og godteriet flyter fritt de fleste dager og det blir månelyst om hans barn ikke kan bestemme hva som skal være til middag og nekter og spiser om de ikke får det de vil og surmuler under hele middagen. Jeg er kjempe glad i barna hans men han setter dessverre ikke grenser for dem. Disse «småtingene» blir mye større når man bor oppå hverandre.

Anonymkode: f23e4...0ef

Det er akkurat sånn med oss også. De har mye mer frihet og lite grenser som mitt barn har strenge grenser på. Søvn og sukkerinntak. Derfor jeg også har tenkt at det er lurt å være særbo. 

[Tigerlilje82]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er særboere vi også pga. barn på hver vår kant. Forstår deg, innimellom føles det ensomt på dager jeg kunne trengt en ekstra voksen i hus og dele all ansvaret med. Men samtidig så skjønner jeg at det er for det beste for oss alle, sparer nok oss for en del konflikter. Og jeg er høysensitiv så er nok bare bra at vi bor hver for oss med hver våre barn. Selv om det er trist å ikke bli en familie med den man elsker. Men så har vi det veldig koselig når vi er sammen. Får ikke alt man vil og ofte tror man den andre løsningen vil gjøre en mer fornøyd, men det er ikke sikkert. Da vil man kanskje savne særboerskapet. Det som gjør det enkelt for meg å godta er at jeg er introvert og trives veldig for meg selv, så alt i alt går det greit sånn. 

Anonymkode: b0a71...9fb

Akkurat det du sier der som jeg tenker på også. At man vil ha en familie og en hverdag med den man er glad i. Og dele på ting og deler smågleder med. Men det er nok som du sier, ikke sånn at man får alt man vil. 

[AnonymBruker]

Tigerlilje82 skrev (3 minutter siden):

Akkurat det du sier der som jeg tenker på også. At man vil ha en familie og en hverdag med den man er glad i. Og dele på ting og deler smågleder med. Men det er nok som du sier, ikke sånn at man får alt man vil. 

Dessverre, tok meg tid å innse at jeg aldri vil få oppleve å være en a4 familie. Men begynner nå flere år etterpå og mye følelsesmessig arbeid at det er helt ok, jeg har så mye annet i livet. Jeg har en kjæreste jeg er glad i og nyter å være sammen med. Jeg har friske aktive barn. Og et eget hjem med frihet og ro.   

Lykken og følelsen av helhet ligger kun i meg selv. 

Anonymkode: b0a71...9fb