Velge å gå, selv om vi elsker hverandre?

[AnonymBruker]

Noen som har valgt å skille seg, selv om kjærligheten til partner er sterk? 

Jeg er gift, og jeg og mannen er veldig glad i hverandre. Vi ønsker å kjempe for forholdet, men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg greier det..

I alle årene vi har vært sammen, har vi blant annet hatt store problemer med hans eks og mor til hans barn. Dette har roet seg det siste året, men det har satt varige spor i meg. Jeg greier ikke å slappe av og tro at vi er over det verste enda. Mannen min har også problemer med depresjoner i perioder, og dette er også hardt for meg. 

Jeg føler at mine behov og mine følelser alltid kommer i andre rekke, at hans problemer alltid blir større og viktigere. Jeg har vært en god støtte for ham i alle disse årene, men jeg kunne også trenge en å lene meg på, noe jeg ikke kan når han har dårlige perioder. 

Noen som har forlatt en elsket partner, når det har blitt for mye? Og eventuelt gått videre greit, eller angret?

 

Anonymkode: f87aa...66d

[PM75]

Det er en ting jeg lurer på & det er hvorfor du vurderer det nå som ting har roet seg? 

[AnonymBruker]

Føler meg i samme posisjon som deg, bare at her har det ikke roet seg. Det har vært sånn i flere år. Og føler det samme som deg, men har ingen gode råd siden jeg selv ikke vet.. 

Ville bare gi deg en klem og si jeg føler med deg. ♥️

Anonymkode: 48216...4ad

[AnonymBruker]

Din egen helse først!

Anonymkode: 908fd...17e

[AnonymBruker]

PM75 skrev (4 minutter siden):

Det er en ting jeg lurer på & det er hvorfor du vurderer det nå som ting har roet seg? 

 

Vel, det har som sagt roet seg mye i forhold til hans eks. Tidligere var hun på telefon/meldinger om smått og stort nesten daglig. Veldig høyt konfliktnivå, en konflikt jeg ble dratt inn i. Nå er det stort sett kontakt rundt levering og henting av barna, men fortsatt er de uenige i det meste rundt oppdragelse og alt som ikke er spesifisert i samværsavtalen. 

Likevel har disse årene med konflikt gjort noe med meg. Drøyt å si at jeg er traumatisert, men jeg bærer i alle fall preg av det. Jeg får hjertebank og blir utilpass når jeg vet at jeg kan risikere å møte på henne, hun dukker opp i drømmene mine på natta (ingen gode drømmer 😅) og jeg er nervøs hver gang det blir endringer i avtaler osv, for da vet jeg at det blir styr.

Men det verste er kanskje at jeg ikke kan stole på at mannen min er der for meg når jeg trenger han, psykisk. Jeg kan ha tunge dager, slik som andre, men han har det som regel verre pga depresjon blant annet. 

Jeg er bare så sliten av å alltid måtte være den sterke i forholdet. Alltid den som støtter. Mine følelser og behov kommer alltid i andre rekke, etter hans. 

Så selv om jeg elsker ham, er jeg usikker på om relasjonen er bra for meg, om du skjønner? 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler meg i samme posisjon som deg, bare at her har det ikke roet seg. Det har vært sånn i flere år. Og føler det samme som deg, men har ingen gode råd siden jeg selv ikke vet.. 

Ville bare gi deg en klem og si jeg føler med deg. ♥️

Anonymkode: 48216...4ad

Takk, klem tilbake til deg og ❤️ 

Det er så vanskelig. Jeg vil ikke ha noen andre enn ham, jeg elsker ham jo. 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Din egen helse først!

Anonymkode: 908fd...17e

Ja, jeg vet at jeg "er min egen lykkes smed", men det er så utrolig vanskelig å gå når jeg elsker ham så høyt som jeg gjør. Hva om jeg angrer, at det er det største feilsteget jeg noen sinne kommer til å ta? 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

Får han profesjonell hjelp for depresjonen sin?

Anonymkode: 6df11...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får han profesjonell hjelp for depresjonen sin?

Anonymkode: 6df11...34c

Han har gått til behandling flere ganger før, for dette går i perioder. Men nå er det lang ventetid, og det sliter på oss begge..

Jeg vet at han elsker meg også, men han greier ikke å være en så god og støttende partner han skulle ønske og jeg trenger. 

Jeg har ikke ord for hvor mye energi jeg har lagt ned på å hjelpe ham med hans problemer, sette mine behov til side fordi han trenger meg, valg jeg har tatt som har gått på bekostning av meg selv..

TS 

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk, klem tilbake til deg og ❤️ 

Det er så vanskelig. Jeg vil ikke ha noen andre enn ham, jeg elsker ham jo. 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

Ja det er grusomt vanskelig. Alle de tankene om at man elsker. En ting jeg har tenkt på er at det kanskje kan gagne forholdene våre om vi flytter for oss selv men fremdeles er kjærester..? Eller om man faktisk må bli helt fri for å kunne heales. Jeg aner virkelig ikke. Selv ønsker jeg ingen annen enn han, slik som du. Og kjærligheten er så sterk. Men som en annen her sier, helsen først. Jeg er jo også redd at jeg kan bli en bitter og kald person hvis det går for langt. Brått kommer avsky også, det er jo ikke bra. Alt man vil ha er overskudd og at man føler noen er der for en selv også.. ♥️ Er kjærlighet alltid nok..? 

 

Anonymkode: 48216...4ad

[Pandemia]

Huff føler med deg TS ❤️ Det kan egentlig sammenlignes med forhold hvor man blir psykisk nedbrutt av «voldelige psykopat» kjærester. Din mann er ikke det altså. Likheten er at det går utover egen helse og trivsel langt utover det som er sunt og bra for ekteskapet. Du er den «friske», men risikerer å bli syk selv. Du har allerede blitt preget av situasjonen med moren til barna hans. Her lyser det en rød lampe. Får han medisin? Om han ikke kan gå i terapi, så må han hvertfall gå til legen. Finnes det noe lavterskel tilbud i din kommune innen psykisk helse? Jeg vet at enkelte kommuner tilbyr/har kunne tilbudt «rask psykisk helsehjelp» Om han få en time hos legen, så bør legen vite hvilke tilbud som fins. Om ikke han får hjelp, så er du faktisk ikke den profesjonelle hjelpen han trenger for lidelsen sin og da risikerer du som sakt, egen helse for å hjelpe han. 

Jeg vet hva jeg snakker om og måtte tilslutt ta helt fullstendig avstand. (ikke kjæreste, men nær relasjon) Det var helt forjævlig, men var helt nødvendig. Tok tid før jeg klarte å tilgi megselv for det, men ditt liv og din helse er uhyre viktig. Jeg skjønner det er vanskelig fordi du elsker han høyt, men livet hans ligger ikke i dine hender. Han trenger hjelp. Står du helt alene oppi dette, eller har dere familie og venner dere kan støtte dere på som også kan hjelpe på en eller annen måte? 

Endret 18. januar 2021 av Pandemia

[AnonymBruker]

Pandemia skrev (1 time siden):

Huff føler med deg TS ❤️ Det kan egentlig sammenlignes med forhold hvor man blir psykisk nedbrutt av «voldelige psykopat» kjærester. Din mann er ikke det altså. Likheten er at det går utover egen helse og trivsel langt utover det som er sunt og bra for ekteskapet. Du er den «friske», men risikerer å bli syk selv. Du har allerede blitt preget av situasjonen med moren til barna hans. Her lyser det en rød lampe. Får han medisin? Om han ikke kan gå i terapi, så må han hvertfall gå til legen. Finnes det noe lavterskel tilbud i din kommune innen psykisk helse? Jeg vet at enkelte kommuner tilbyr/har kunne tilbudt «rask psykisk helsehjelp» Om han få en time hos legen, så bør legen vite hvilke tilbud som fins. Om ikke han får hjelp, så er du faktisk ikke den profesjonelle hjelpen han trenger for lidelsen sin og da risikerer du som sakt, egen helse for å hjelpe han. 

Jeg vet hva jeg snakker om og måtte tilslutt ta helt fullstendig avstand. (ikke kjæreste, men nær relasjon) Det var helt forjævlig, men var helt nødvendig. Tok tid før jeg klarte å tilgi megselv for det, men ditt liv og din helse er uhyre viktig. Jeg skjønner det er vanskelig fordi du elsker han høyt, men livet hans ligger ikke i dine hender. Han trenger hjelp. Står du helt alene oppi dette, eller har dere familie og venner dere kan støtte dere på som også kan hjelpe på en eller annen måte? 

 

Takk for svar ❤️ Jeg skjønner hva du mener med sammenligningen din, og jeg går stadig runder med meg selv for å finne ut om det er verdt det. Jeg blir knust av tanken på å skulle bryte med mannen, men i løpet av disse årene sammen har jeg nok fått flere sår i sjelen enn hva sunt er.. 

Han har familie og venner som er til støtte, men det er begrenset hva de kan gjøre og. Det er sikkert lurt å starte med legen, vet at det finnes lavterskeltilbud her i kommunen. Jeg står selv på venteliste hos psykolog her, og det er usikkert når jeg kan få time. Dette er sikkert noe jeg burde gjort for lenge siden, men.. 

Mannen er inn under DPS, men det tar jo månedsvis å få komme inn til samtaler og behandling. 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det er grusomt vanskelig. Alle de tankene om at man elsker. En ting jeg har tenkt på er at det kanskje kan gagne forholdene våre om vi flytter for oss selv men fremdeles er kjærester..? Eller om man faktisk må bli helt fri for å kunne heales. Jeg aner virkelig ikke. Selv ønsker jeg ingen annen enn han, slik som du. Og kjærligheten er så sterk. Men som en annen her sier, helsen først. Jeg er jo også redd at jeg kan bli en bitter og kald person hvis det går for langt. Brått kommer avsky også, det er jo ikke bra. Alt man vil ha er overskudd og at man føler noen er der for en selv også.. ♥️ Er kjærlighet alltid nok..? 

 

Anonymkode: 48216...4ad

Jeg har også vurdert det med å bo hver for oss i en periode, gi meg selv rom til å ta vare på meg selv. Vet bare ikke hvordan det skulle fungert i praksis, særlig økonomisk. 

Får dere noe hjelp i deres relasjon? Vi har snakket om parterapi, og jeg er åpen for det. Men tenker at han først og fremst må jobbe med seg selv, før vi kan ha det bra sammen. 

 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har også vurdert det med å bo hver for oss i en periode, gi meg selv rom til å ta vare på meg selv. Vet bare ikke hvordan det skulle fungert i praksis, særlig økonomisk. 

Får dere noe hjelp i deres relasjon? Vi har snakket om parterapi, og jeg er åpen for det. Men tenker at han først og fremst må jobbe med seg selv, før vi kan ha det bra sammen. 

 

TS

Anonymkode: f87aa...66d

Skjønner det kan tære på rent økonomisk altså. Er vel det som stopper meg også. Jeg er allerede blitt veldig syk av dette, så jeg går på aap. 

Vi har vært på et kurs og har vært hos fvk, men de har ikke så kompetanse på dette med psykisk sykdom i forhold, så det hjalp lite. Parterapi kunne vi gjort, men har ikke økonomi til det. Så nei, vi får ikke hjelp. 

En trøst er at kanskje de får hjelp hos DPS, min har første time om to uker. Lang ventetid ja, ventet lenge. Ikke lett overhode! ♥️

Anonymkode: 48216...4ad