Sliter enormt med å gå ned i vekt. Familie med forskjellige preferanser. Matdeprimert?

[AnonymBruker]

Da jeg var 20 år veide jeg 60 kg. Ble gravid og i årene etter fødsel lå jeg på ca. 70 kg, noe jeg syns er en veldig fin vekt, men for å være realistisk er min idealvekt 75 kg.

Jeg ble gravid med nr. 2 og i tiden etterpå lå jeg på rundt 80 kg. Noen år senere gravid med nr. 3. Dette er noen år siden nå og jeg ligger ganske jevnt på 95 kg. Er 35 år nå.

Jeg er så utrolig lei av å være overvektig, og helt siden jeg fikk mitt første barn så har jeg forsøkt å gå ned i vekt. Når jeg leser "solskinnshistorier" om folk som går ned 30 kg på et år så føles det som skrønerhistorier (selv om jeg forstår at de er sanne). Men jeg bare fatter ikke hvordan det er mulig!

Jeg er nok en såkalt yoyo-slanker. For jeg klarer å gå ned noen kilo hvis jeg virkelig går inn for det. De to gangene på 15 år der jeg har klart å gå ned 10 kg (på tre måneder), men da har det sagt stopp etterpå. Og tar selvsagt ikke lang tid før jeg går opp igjen. Det hjelper lite at jeg går ned noen kilo i vekt i løpet av året, når jeg ved årsslutt enten veier det samme eller går opp litt.

Jeg føler jeg har prøvd alt i løpet av disse årene. Har vært igjennom fysiske Grethe Roede-kurs. Har vært meget aktiv på lavkarbofronten. Forskjellige metoder innenfor det, med ketolyse, atkins, fedon osv. Fungert en stund, klarer ikke leve på det.

Har forsøkt både å være helt nazi på kalorier der jeg har loggført hver eneste drue. Ikke fungert over 3 måneder da jeg blir så lei at jeg ikke orker å åpne loggappen en gang. Har forsøkt å tenke at jeg skal spise ca. det samme, men uten å logge det (fordi jeg vet jo hva som er sunt og bra for meg). Men sklir ut etter en stund.

Når ingenting fungerer på lang sikt så klarer ikke motivasjonen å holde meg oppe. Selv om jeg virkelig VIL. Jeg har all verdens årsaker i livet mitt som er knall gode motivasjonsfaktorer, men når ikke en gang disse klarer å få meg igjennom så har jeg låst meg litt fast i at det ikke går.

Det har stadig vært faktorer i livet som jeg har brukt som unnskyldninger. Men selv om det har vært en unnskyldning, så har det for meg vært et reellt problem. F.eks at jeg har hatt babyer/småbarn, lite søvn. Eller jobbytte. Ting som drar utrolig mye energi. Tenker at det skal bedre seg etter hvert, og det gjør det jo på en måte. Det er bare det at når en slik ting "ordner seg", så dukker det opp noe annet. Det føles som LIVET er i veien for at jeg skal klare å legge om livsstilen 🙄

Det som er en unnskyldning nå er at familien min er så forskjellig når det gjelder matpreferanser. Selv om jeg styrer de fleste måltider selv, så tipper middagen ofte over. Jeg har en mann og en tenåring som ikke spiser kjøtt. De to yngre barna er relativt kresne. Vi gir ikke så ofte etter her, og de får servert det som er til middag, og må smake litt. Men hele middagsopplevelsen blir så utrivelig når de bare sier æsj, piller ut ingredienser og omtrent sklir ned på stolen sin i ergelse. Jeg ror meg i land ofte med å tilpasse/moderere dagens middag slik at alle blir fornøyde og får i seg mat. Men da må ofte middagen serveres på tre forskjellige måter. Bare som et lite eksempel i forrige uke så hadde vi spagetti carbonara. Ble tre boller. En med bacon, en med sopp og en uten ostesausen. Da ble det en fornøyd familie. Bortsett fra meg selv, som egentlig ikke bør spise pasta (blir veldig tung og oppblåst, daff). Men da orket jeg ikke lage en helt annen middag til meg selv.
Dette hørtes kanskje ut som en enkel sak, og alene er det kanskje det. Men er styr med middagene ca. 5 ganger i uken. Og da har vi også veldig ofte to helt forskjellige middager på bordet. F.eks at mann og tenåring spiser thaisuppe, mens vi andre har kyllinglår.

Jeg glemte også å nevne at jeg hater matlaging og stå på kjøkkenet. Aldri likt det. Men i perioder slik som GR-kurs, strikt lavkarbo o.l så har jeg jo blitt pent nødt. Men der ligger også mye av det at jeg blir så lei og umotivert. Blir kvalm bare jeg går inn på kjøkkenet til slutt, og orker ikke annet enn å smøre meg brød om jeg blir sulten.

Jeg har kommet dit at ting som for andre kanskje høres enkelt ut, ikke er det for meg. Ting som høres lett og "men det tar ikke så lang tid" er uoverkommelig for meg. Går det an å få en slags matdepresjon? I så fall er det nok noe sånt som feiler meg. Jeg er på grensen til kapitulasjon og orker snart ikke mer. Samtidig mistrives jeg veldig med vekten min, derfor skriver jeg dette innlegget som et siste rop om hjelp.

Skal nevnes at jeg har en veldig snill mann, og jeg skal jo egentlig ikke ha eneansvaret for mat. Men han er så forskjellig fra meg i matpreferanse (elsker brød og spiser ikke kjøtt). Jeg bør holde meg unna karbohydrater, og spise proteiner. I høst var jeg også på randen og nesten gråt i fortvilelse over å være så lei middagsplanlegging. Mannen var trøstende og mente at han kunne ta ansvaret. Vi forsøkte en stund, men det blir mye pastamiddager, grøt, pannekaker o.l som han liker og syns er enkelt. Og jeg bare øker i vekt. Så innså han nok at dette tar tid og energi, som den overarbeidende mannen han er på jobb, så skled også det ut og han klarte det ikke alene. Som skulle bare mangle. Nå er vi to om jobben (ukeshandle, middagsliste), men det går så vidt. Jeg er fortsatt lei av alt.

Det er selvsagt ikke bare middagene som er problemet. Til de andre måltidene er jeg nå så lei, umotivert, trøtt og alt at det blir enkle valg. Brød eller frokostblanding. Til og med det å knekke seg egg og lage eggerøre føles uoppnåelig. Og nå er ikke en gang morgenen så hektiske som før (hjemmekontor). Når kvelden kommer og ungene er i seng er det ingenting annet enn sofaen som frister. Forberede noe mat til neste dag f.eks blir som en latterlig vits.

Nå ble dette veldig langt, og all ære til deg dersom du har lest alt! Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig vil med innlegget. Jeg kan jo spørre om tips, men føler nesten at det ikke vil komme noen som jeg ikke allerede vet om. Ja jeg må skjerpe meg, jeg må spise mindre, jeg må spise mer riktig. Det høres jo så enkelt ut.

Er det noen som kan relatere seg til noe her og som kan komme med råd, erfaringer e.l til hvordan man kommer seg ut av dette, og faktisk kan klare å gå varig ned i vekt?

Anonymkode: 6a6f4...6eb

[AnonymBruker]

Hmm. Når jeg skal slanke meg lager jeg mat som barna og mannen liker, men jeg hater. Så lager jeg meg noe enkelt istedenfor, som omelett, ovnsbakt fisk med grønnsaker. Nå ser jeg også godt hva mat jeg kan spise som de også liker. Eller jeg spiser det samme men annet tilbehør. Mine er ikke kresen så det er sikkert lettere. Jeg lager også for mye mat slik jeg kan ha rester. Det er kjekt å ha salat og magert kjøtt klart også.

Anonymkode: 87aed...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når jeg skal slanke meg lager jeg mat som barna og mannen liker

I mitt tilfelle så spiser sjeldent mann og barn her det samme. Så da er vi oppe i minst tre middager om jeg skal følge dette. Noe jeg har gjort i lang lang tid nå, men ikke makter mer.

Anonymkode: 6a6f4...6eb

[AnonymBruker]

Hva med matkasse? De har egen vegetarversjon. Tipper du kan steke noe kjøttdeig, kylling etc til de små barna

Anonymkode: 235ec...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I mitt tilfelle så spiser sjeldent mann og barn her det samme. Så da er vi oppe i minst tre middager om jeg skal følge dette. Noe jeg har gjort i lang lang tid nå, men ikke makter mer.

Anonymkode: 6a6f4...6eb

Vanskelig, men det må da gå an å finne 14 middager som alle kan like. Evt en base der de har forskjellige tilbehør. Hva liker de da? Dere kan kanskje lage en matplan sammen?

Anonymkode: 87aed...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med matkasse? De har egen vegetarversjon. Tipper du kan steke noe kjøttdeig, kylling etc til de små barna

Anonymkode: 235ec...7e1

Vi forsøkte en del uker i høst. Ble alt for dyrt med hver dag. Forsøkte da 3 dager i uken. Det går til en viss grad. Men da bare for 2 pers (de som ikke spiser kjøtt). Så jeg må uansett lage middag til meg og barna. De vil helst bare ha pasta og pannekaker, og da eser jo jeg opp. Jeg vil ha kyllinglår og avocado, og det spiser ikke de 🙄 Dette er selvsagt bare ett eksempel, har mange slike.

Anonymkode: 6a6f4...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi forsøkte en del uker i høst. Ble alt for dyrt med hver dag. Forsøkte da 3 dager i uken. Det går til en viss grad. Men da bare for 2 pers (de som ikke spiser kjøtt). Så jeg må uansett lage middag til meg og barna. De vil helst bare ha pasta og pannekaker, og da eser jo jeg opp. Jeg vil ha kyllinglår og avocado, og det spiser ikke de 🙄 Dette er selvsagt bare ett eksempel, har mange slike.

Anonymkode: 6a6f4...6eb

Så travelt. Men vegetar er akseptabelt kresent. Der går an å ha samme tilbehør men steke forskjellig. Dere bør også arbeide med å være kresen. Barna blir jo usunn av slikt kosthold også. Sorry, men dette har jeg ikke akseptert. 

Anonymkode: 87aed...d0b

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du lage flere middager hver dag? Jeg ville satt meg ned med far i huset og barna og sagt at du nå er i en prosess hvor du vil ned i vekt, så du kommer til å lage èn middag per dag. Du tar gjerne mot innspill og forsøker hvis du kan å lage noe som flere liker, men hvis de ikke liker det du lager, så får de lage egen middag. Evt barna ta en brødskive, hvis de er små.

Anonymkode: cebbb...370

[AnonymBruker]

Dette høres ut som meg, bortsett fra at jeg er og var alene i husholdningen. Jeg hadde ingen problemer med å følge regler, så ingen problemer med å gå ned i vekt, men med så mange regler rundt mat var det umulig å ikke gå opp igjen. SÅ mange regler! Spis ditt, men for all del ikke datt! Igjen og igjen forsøkte jeg, igjen og igjen måtte jeg gi opp. Jeg begynte å tenke at jeg hatet mat og tro at jeg ikke var noe flink til å lage mat, samtidig som jeg så på meg selv som en matmons som ikke eide grenser når jeg først fikk noe jeg likte og jeg allerede hadde gitt etter. 

I 25 år holdt jeg på sånn. Da jeg til sludd nådde "fedme", var det igjen tid for å slanke seg. Men noe skjedde. Det jeg tidligere bare hadde stusset over, men så ignorert, begynte å skurre. Selvmotsigelsene i alle rådene vi får. Og skal mat, som holder liv i oss, virkelig være så farlig? Jeg ble sint. Jeg fant meg ikke i det lenger. Jeg utfordret rådene, utfordret min egen angst, brukte min egen sunne fornuft, fulgte min egen smak. Jeg var livredd!

Det gikk faktisk kjempebra. Ikke bare gikk jeg ned i vekt som alltid, jeg gikk ikke opp igjen. Jeg tror jeg kan si det nå, etter å ha holdt vekta i seks år. Mat har blitt en glede, og jeg har blitt - i egne øyne - en fantastisk kokk. Hvert eneste måltid er noe jeg gleder meg til, både å lage og å spise.

Angående familien din, så tenker jeg at "komponenter" og "byggesett" kan ha noe for seg. Lag til noe stivelse, noe protein, og noe grønnsaker som hver person aksepterer, og så mikser alle sitt måltid. Hvis de ikke vil ha noe av det du serverer, kan de lage sin egen mat. 

Anonymkode: 7b5dc...a37

[AnonymBruker]

Blir ikke barna og mannen veldig slappe og tykke dersom de bare lever på pasta og pannekaker 😳 

Anonymkode: 6c1f3...c4d

[Gjest Albbas]

Den som lager middag bestemmer hva det blir. Lag litt mindre porsjoner hvis det er fare for at de andre ikke spiser. Restene kan du ha til middag dagen etter. 

Tenk gjerne at dere tar tilbehør alle kan spise (pasta, grønnsaker, poteter). De som ikke spiser kjøtt må ta ansvar for å finne egnet proteinkilde. 

Og så må du se på hvorfor du veier for mye. Det er ikke middagen alene som sørger for at du veier 95 kg. Det er noe "galt" med mengdene du spiser i løpet av dagen. Hva kan du gjøre? 

[AnonymBruker]

Jeg og mannen spiser det samme, selv om jeg skal ned i vekt og han skal holde vekta

Jeg er syk og får ikke lagd mat så ofte, kanskje en gang annenhver uke. Så jeg er litt prisgitt hva mannen lager etter en lang dag på jobb. Noen ganger lager han noe veldig sunt fra bunnen, andre dager lager han f.eks Fjordland. Og begge deler er greit, det er hva vi har nå i livet og så lenge det er mat på bordet er vi fornøyde

Jeg kan heller ikke bevege meg noe særlig eller trene. Så jeg er nødt til å gjøre dette med mat, og ikke noe økt aktivitet.

Det jeg har gjort er å passe på porsjonene. Jeg spiser litt mindre frokost, litt mindre lunsj, og litt mindre middag. Er det pasta spiser jeg til jeg ikke er sulten lengre. Ikke til jeg er mett. Er det grønnsakssuppe med hjemmelagd rundstykke spiser jeg meg kanskje mett. Jeg vet hva det er mye og lite kalorier i og tar hensyn til det, men jeg teller ikke kalorier (hodet mitt har ikke godt av det). 

Jeg tenker du kan starte der. Mindre porsjoner gjennom hele dagen, mer frukt og grønt, velg f.eks en liten neve mandler eller en banan som et mellommåltid. Mellommåltid er også gunstig om du blir supersulten en time før middag, spis litt da, og så spiser du mindre til middag som en følge av det. 

Så ville jeg ha satt meg ned med mannen og lagd en ukesmeny hvor dere begge får mat dere har lyst på. Dere må være rause med hverandre. Er lasagne livretten hans, begrens det til f.eks en lørdag, og lag en litt sunnere variant - eller spis en liten porsjon selv. Selv om han ikke er glad i grønt, så tåler han å spise sunnere middager et par ganger i uken. Det er gunstig for hele familien på sikt. 

Anonymkode: 53073...90b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri måttet ned i vekt, men er slank. Vil jo likevel si at det er min livsstil som gjør at jeg er slank. Vi har tre små barn(minste er tre mnd), og har så absolutt kjent på alt for lite søvn. Jeg prioriterer alltid å få bevegd meg i løpet av dagen. For uten aktiv lek med barna og gåtur med hunden, så er trening i en eller annen form noe jeg skviser inn så ofte som mulig. Løping, styrke og andre former for trening gir meg energi og holder kroppen sunn. De dagene jeg ikke trener går jeg en lang tur i raskt tempo(gjerne opp mot en mil). Til middag spiser vi sunt, og jeg er som din mann ikke særlig glad i mye kjøtt. Jeg spiser alltid(uten unntak) middag hvor grønnsakene er hovedingrediens. Kjøtt eller andre proteinkilder er tilbehøret. Mannen min spiser det samme, men har gjerne ris eller pasta som tilbehør. Barna er også litt kresne, og vi har ofte laget store porsjoner av gode og sunn mat til de som vi fryser ned og tar opp ved behov. De dagene vi har samme middag er det kun litt variasjoner på tilbehøret. Til lunsj spiser jeg mye cottage cheese og yoghurt blandet med f.eks chiafrø og litt nøtter(varier etter ønske). Det går fort og smaker godt, samt holder meg mett lenge. Til kvelds har jeg alltid god frukt skjært opp. Det gjør at jeg aldri føler behov for godterier. Jeg liker ikke junk food, spiser ikke snacks(litt popcorn innimellom), og holder meg stort sett unna godteri. Det høres kanskje strengt ut, men etter å ha levd sånn i mange år er det på ingen måte noe jeg savner. Er vi i selskap eller på besøk hos andre spiser jeg alltid det som blir servert.

Anonymkode: 8d34e...b11

[AnonymBruker]

Er det flere barn i familien som MÅ ha kjøtt?

Du har nok låst deg fast i et spor med å tenke at du MÅ bli tynnere og dette må skje via diett.

Enten 20 kg minus eller ingenting.

Men du kan jo snu på det og tenke «ca 2000 kalorier og kroppen med det er greit»? 

Middagen er ikke problemet her alene, det er nok mer at du kanskje ønsker en vekt som ikke er realistisk å vedlikeholde?

Og at når det ikke går så gir du opp hele prosjektet om litt sunnere hverdag?

Man MÅ ikke ha egg til hver frokost - du tåler en skål overnight oats. Eller et par brødskiver. 

Anonymkode: 46a4e...604

[AnonymBruker]

Keep it simple!

Jeg spiser nøyaltig det samme som de andre, men koker mer grønnsaker i tillegg, og spiser ikke mer enn 100 gram pasta/potet til middag.

Brødmat spiser jeg også, men begrenser antall brødskiver og tar masse proteinrikt pålegg på. På jobb spiser jeg stort sett knekkebrød og 1 gulrot. Prøv å tenke enkelt! Ikke styr med å lage egne retter til deg, det blir bare styr over tid! Tilpass heller måltidene med grønnsaker og proteiner, og ikke spis deg stappet på poteter, brød og pasta. 

Anonymkode: 3e6fb...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir ikke barna og mannen veldig slappe og tykke dersom de bare lever på pasta og pannekaker 😳 

Anonymkode: 6c1f3...c4d

De lever ikke på det, det er det de ønsker å spise. Men får jo det bare en gang i blant. De fleste middagene er måltider hvor de dytter mat rundt og lager grimaser.

Albbas skrev (42 minutter siden):

Den som lager middag bestemmer hva det blir.

Er lettere sagt enn gjort. Jeg kan godt bestemme kjøttkaker med blomkålmos en dag, noe både jeg og barna liker godt. Men da vil jo mann og tenåring komme hjem slitne og sulte fra jobb og vgs og bare kunne spise blomkålmosen. Jeg kjenner at jeg ikke har kapasitet til å tenke ut hva et kjøttfritt alternativ for dem kan være. Det er så vidt jeg orker å varme kjøttkakene og lage mosen i utgangspunktet. Har fått et hat-forhold til mat nå.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det flere barn i familien som MÅ ha kjøtt?

Anonymkode: 46a4e...604

Nei? Men de liker det godt. Så da blir det enkelt. Kylling, kjøtt, pølser osv. er noe som er rent og som de ofte får med ris/pasta og grønnsaker til. Innimellom har mannen lagd en fullverdig stor vegetargryte e.l men da spiser de nesten ingenting. Så å konvertere dem til vegetar har ingen hensikt, om det var det du mente.

Anonymkode: 6a6f4...6eb

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke HI godt nok, jeg ble blendet av at jeg kjente meg igjen i så mye. Men det er nok en del sentrale forskjeller mellom oss likevel.

For å gå varig ned i vekt, må du ville det. Det er ikke bare angst hos deg - du lager deg et hav av unnskyldninger som du kan ro på. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

meg selv, som egentlig ikke bør spise pasta (blir veldig tung og oppblåst, daff)

Jeg bør holde meg unna karbohydrater, og spise proteiner

Har fått et hat-forhold til mat nå

blomkålmos

noe som er rent

fullverdig stor vegetargryte

Anonymkode: 6a6f4...6eb

Forholdet som foreldrene har til mat, smitter ofte over på barna.

Du/dere må lage ordentlig mat, og spise den uten å problematisere det. Barna vil teste grenser, men dere må gå foran som gode eksempler.

Anonymkode: 7b5dc...a37

[Inwe]

Hvorfor forsøker ikke du vegetar også? Da vi la om til et plantebasert kosthold gikk ned i vekt begge to (uten at vi trengte det) så vi måtte faktisk legge til mer kalorier. Det finnes annen vegetarmat enn pannekaker og pasta, det er da lite næringsrikt for både deg, mann og barn. Du trenger forresten ikke å spise lite karbohydrater for å gå ned i vekt, de kaloriene er ikke noe verre enn andre kalorier. 

Alt handler om å finne noe man kan leve med. Jeg gikk ned 60 kg i løpet av 4 år (holdt vekten i 4 år nå). Dette var lenge før jeg endret kosten til plantebasert. For min del var det viktig å kunne kose meg når jeg feks var ute å spiste eller gjorde noe annet enn hva jeg pleide, så jeg spiste det jeg ville når det var spesielle anledninger og fant bedre alternativer ellers. Telte kalorier en stund, men etterhvert vet man ca hvor mye man kan spise så droppet det etterhvert. Jeg kunne heller ikke kutte for karbohydrater, da jeg rett og slett elsker det. Jeg skule jo finne noe jeg kunne leve med for alltid, ikke en slankekur for å så gå tilbake til gamle vaner. Jeg er ekstremt glad i mat, så for meg var det også viktig å finne en treningsform som jeg likte slik at jeg ikke måtte gå for langt ned på kaloriene. I dag lever jeg et helt annet liv enn i begynnelsen av 20 årene. Jeg elsker å holde meg i aktivitet og trener rundt 4-6 ganger i uken (litt mindre nå som alt skjer på stuegulvet, men prøver å få til 3 ganger i uken). Jeg er heller ikke særlig glad i maten jeg elsket før lenger, halv- og helfabrikata er det lite av feks, men jeg bruker likevel rundt 20 min på middagen i hverdagene. 

[AnonymBruker]

Men siden du er lei av å lage mat, og lei mat generelt... du MÅ ikke ha egne middager selv om du skal gå ned i vekt. Jeg holder på å gå ned i vekt og spiser hva jeg måtte ønske til middag. Det gjør bare at jeg må redusere kaloriinnholdet på hva jeg spiser før og etter middag.

Jeg dropper frokost, spiser en lunsj med lite kalorier (f.eks to knekkebrød eller polarbrød med ost), vanlig middag og så enten polarbrød/knekkebrød/banan eller gulrot til kvelds. Jeg har gått ned åtte kilo så langt på denne måten.

Anonymkode: cebbb...370

[AnonymBruker]

Inwe skrev (22 minutter siden):

Alt handler om å finne noe man kan leve med.

Det er akkurat det. Men hva gjør man når man ikke klarer å finne det man kan leve med? Når man har prøvd forskjellige ting i 15 år, men ikke ikke funnet løsningen for meg?

Det eneste av verdi jeg har fått ut av all min prøving og feiling er at kroppen min øker veldig i vekt av raske karbohydrater. Men fullstendig LCHF er ikke mulig da det ikke er en livsstil jeg kan ha. Så må kutte ned på det verste. Bør derfor holde meg unna pasta og ris om jeg skal gå ned i vekt. Vegetar er helt uaktuelt for meg. På samme måte som å spise kjøtt er helt uaktuelt for mannen min.

Anonymkode: 6a6f4...6eb