Barnet mitt har falt helt ut av skolen

[AnonymBruker]

Først var det mye sykdom som gjorde at h*n fikk høyt fravær, så etter det, ble det vanskelig for h*n å hente seg inn igjen..så var det en mobbesituasjon, så løste det seg, men så fikk h*n eldre venner og vil henge med de. H*n får faglig tilrettelegging og tilbud om hjelp fra alle distanser, men det hjelper ikke. Jeg får ikke sove om natta av bekymring. Aner ikke hva jeg skal gjøre. H*n har falt helt ut  H*n vet hva h*n vil jobbe med og vil på videregående 🙈, men h*n skjønner jo ikke st hver dag er viktig på ungdomskolen og h*n har ekstremt flere dager vekke fra skolen enn på. Men h*n nekter å høre og går på skolen når det passer h*n. 
 

Noen som er/har vært i lignende situasjon? Føler meg helt maktesløs  

Anonymkode: 4ef3d...4b3

[GammelKaktus]

Hva slags hjelp for dere fra skolen da? Dette er jo den verste tiden å falle ut av skolen på, de har lite hjelp å tilby til vanlig men nå med tanke på corona så ser jeg for meg at det er enda verre. 

[AnonymBruker]

Har ungdomsskolen miljøterapeut eller skolelos? Er du i dialog med skolen for tilrettelegging, ansvarsgruppe etc? 

Anonymkode: df84e...4da

[AnonymBruker]

Jeg har selv en som sliter med psyken, som går på ungdomsskolen. Vi har slitt med å få hun på skolen enkelte perioder, så skjønner din frustrasjon. Har hatt møte med skolen ang høyt fravær. Har du hatt det enda? Skolen må snart kontakte barnevernet om hun ikke kom på skolen. 

Anonymkode: dd5f4...620

[AnonymBruker]

Da ville jeg tatt en prat med jobben om å få begynne seinere en periode. Jeg hadde kjørt ungen på skolen og sitti utenfor eller i klasserommet med han i noen timer. Jeg hadde kontaktet barnevernet og bedt om hjelp. At han ødelegger for seg selv nå er dumt, men kan rettes opp i. 

Jeg har selv tatt med barnet mitt til Oslo og vist ham hvordan det kan gå med han når han ikke følger opp skole og begynte å drikke i smug. Vist han hvordan de som ruser seg som værst bor og lever.  Jeg har fortalt han og vist han alt av konsekvenser av hans valg nå og hva som kan skje. Dratt han med på frivelig arbeid hos Frelsesarmeen og vist han baksiden av livet. Det gikk skikkelig inn på han. Det tok noen måneder så skjedde det sakte men sikkert forandring. Nå er han ferdig på vgs og fått sin første jobb. 

 

Anonymkode: 4550f...101

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet ditt mest sannsynlig sliter med noe psykisk. Det trenger ikke alltid være det, men det er som regel en bakenforliggende årsak til at ungdommen oppfører seg på denne måten. Jeg tror heller ikke det da hjelper å "skremme" barnet på den rette vei, da det ikke fjerner den egentlige årsaken. Kanskje blir det bedre en stund bare. 

Du forteller om mobbing og sykdom. Kandkje preges vedkommende fortsatt av dette og sliter på innsiden, men klarer eller tør ikke sette ord på det? Har du spurt barnet ditt hvordan han\hun egentlig har det? 

Kanskje sliter personen med lavt selvbildet pga mye fravær og føler han/hun ikke kan ta igjen arbeidet og har gitt opp? Bare noen tanker.. 

Jeg ville tatt med barnet ditt til jevnlig psykolog og bedt om fast oppfølging av miljøterapeut eller liknende på skolen. Kanskje er barnet ditt deprimert eller har andre underliggende problemer. Dette er viktig å finne ut av. Deretter kan man jobbe med dette, så barnet får tilbake livsgnist og motivasjon. 

 

Anonymkode: fb3a4...822

[AnonymBruker]

Så nå du skriver at vedkommende går hjelp 🙂 Hva slags hjelp? 

Anonymkode: fb3a4...822

[AnonymBruker]

Kan høres ut som om barnet ditt sliter med skolevegring. Typisk at en er syk en periode, for så å dette bakpå faglig, som igjen fører til at det blir vanskelig å henge med og mer fravær på grunn av manglende mestring. Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen å beskrive det du har skrevet her. I samarbeid med skolen må dere finne ut årsaken til fraværet. Er det spesielle dager, timer det er spesielt vanskelig å få barnet på skolen. Hvordan er søvnen. Hva er opprettholdende faktorer for fraværet. Når er det greit og ikke greit å være hjemme ifht sykdom. Sett opp en detaljert plan sammen med skolen, denne planen må starte hjemmefra og slutte hjemmefra. Kanskje trenger barnet at noen voksne møter h*n på morgonen. Som noen skriver over, kan en løsning være å bli delvis sykemeldt for en periode for å bistå barnet om morgenen for å komme seg på skole. 
 

Google Trude Havik om skolevegring om du vil ha mer informasjon. 

Anonymkode: a8acb...3fd

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan høres ut som om barnet ditt sliter med skolevegring. Typisk at en er syk en periode, for så å dette bakpå faglig, som igjen fører til at det blir vanskelig å henge med og mer fravær på grunn av manglende mestring. Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen å beskrive det du har skrevet her. I samarbeid med skolen må dere finne ut årsaken til fraværet. Er det spesielle dager, timer det er spesielt vanskelig å få barnet på skolen. Hvordan er søvnen. Hva er opprettholdende faktorer for fraværet. Når er det greit og ikke greit å være hjemme ifht sykdom. Sett opp en detaljert plan sammen med skolen, denne planen må starte hjemmefra og slutte hjemmefra. Kanskje trenger barnet at noen voksne møter h*n på morgonen. Som noen skriver over, kan en løsning være å bli delvis sykemeldt for en periode for å bistå barnet om morgenen for å komme seg på skole. 
 

Google Trude Havik om skolevegring om du vil ha mer informasjon. 

Anonymkode: a8acb...3fd

Gode tips her. Ser noen nevner barnevernet her, sliter med å forstå hva de skal bidra med mtp å få barnet på skolen. Har i perioder slitt med det samme med ene barnet mitt, dog i mindre grad. 
Det som er er at barn ofte mangler forståelse for konsekvensene av å skippe skolen. 
Her må det kommunikasjon og samarbeid til, mellom hjem og skole. Har du noen i nettverket ditt som kan hjelpe med å få barnet på skolen? Om ikke, kan tilrettelegging på jobb/sykemelding være på sin plass. 
Føler med deg ts. Vet hvordan det kan være å ligge våken og grue seg til morgenen. Får jeg ham på skolen i dag?

Vil råde deg til å ivareta deg selv oppi dette. Gjør det du kan, men be om hjelp.

[AnonymBruker]

Hun er syk nå? Hva med å høre med skole og lege om hva man kan gjøre for barnet? Hva barnet ønsker? Se om du kan få hen til å skape noen fremtidsmål. Hva er drømmene barnet har? Hva vio hen jobbe med? Se om du får finne ut av det og legge en plan.

Anonymkode: e93d7...b0f

[AnonymBruker]

Og ser at hun vil på vgs, men vet hun at hun må ha karakterer for å komme inn? Kan dere prate med vgs og finne ut hva karaktergrensene er? Feks 3.. så vet hun at hun må ha 3 i snitt feks. Sjekk hva snittet ligger på slik som det er nå med henne på skolen. 

Anonymkode: e93d7...b0f

[Kjetil E]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Og ser at hun vil på vgs, men vet hun at hun må ha karakterer for å komme inn? Kan dere prate med vgs og finne ut hva karaktergrensene er? Feks 3.. så vet hun at hun må ha 3 i snitt feks. Sjekk hva snittet ligger på slik som det er nå med henne på skolen. 

Anonymkode: e93d7...b0f

Alle kommer inn på vgs men hvis hun vil på spesifikk linje eller spesifikk skole er det ikke sikkert hun kommer inn uten gode karakterer på den/der hun helst vil.

[AnonymBruker]

Kjetil E skrev (4 timer siden):

Alle kommer inn på vgs men hvis hun vil på spesifikk linje eller spesifikk skole er det ikke sikkert hun kommer inn uten gode karakterer på den/der hun helst vil.

Ja, men å få drive med akkurat det man elsker er faktisk oppskrift på suksess, skulle man lytte til psykologer da.  

Anonymkode: e93d7...b0f

[AnonymBruker]

Fra ei som har slitt veldig på ungdomsskolen med høyt fravær, så ville jeg mine foreldre skulle ha forståelse for meg, og mine behov. Vi skjønner bekymringen, men det hjelper ikke.
 

Det er ekstremt vanskelig å dra seg på skolen når man ikke har det noe godt på skolen og mistrives, spesielt hvis man blir tvunget. 
 

Å dra på skolen med en klump i magen er helt forferdelig....

 

Jeg ble mer og mer borte fra skolen, men foreldrene mine tok et tak og fikk meg til å få tilpasset skolehverdagen med hjelp av helsesøster, lærerne og rådgiver på skolen. 
 

Hva salgs hjelp får dere?

Anonymkode: ebb44...eef

[AnonymBruker]

Søk opp Facebook-gruppe Skolevegring/ufrivillig skolefravær - Foreldre.   Der møter du andre i samme situasjon.  

Anonymkode: 11870...839

[AnonymBruker]

Jeg slet også voldsomt med å komme meg på skolen da jeg gikk på ungdomsskolen. Eller jeg kom, men satt innelåst på do så og si hele dagen. Jeg var alvorlig syk da. Psykolog, lærer, jeg og mamma samarbeidet med å lage et opplegg for meg. Jeg har noen hull fra ungdomsskolen, men klarte å gjøre det bra på vgs og studier. Jeg måtte derimot vente med vgs et år for en langvarig innleggelse.

Anonymkode: fedaf...002

[AnonymBruker]

Helgeline skrev (8 timer siden):

Gode tips her. Ser noen nevner barnevernet her, sliter med å forstå hva de skal bidra med mtp å få barnet på skolen. Har i perioder slitt med det samme med ene barnet mitt, dog i mindre grad. 
Det som er er at barn ofte mangler forståelse for konsekvensene av å skippe skolen. 
Her må det kommunikasjon og samarbeid til, mellom hjem og skole. Har du noen i nettverket ditt som kan hjelpe med å få barnet på skolen? Om ikke, kan tilrettelegging på jobb/sykemelding være på sin plass. 
Føler med deg ts. Vet hvordan det kan være å ligge våken og grue seg til morgenen. Får jeg ham på skolen i dag?

Vil råde deg til å ivareta deg selv oppi dette. Gjør det du kan, men be om hjelp.

Barnevernet kan ikke bidra i fht å få barnet på skolen, det er en uting at skolen kategorisk melder til barnevernet ved feks skolevegring for i hovedsak så gjør foreldrene alt som står i deres makt for å få barnet på skolen, ergo det handler ikke om omsorgssvikt!! Mitt tips er at man snur fokus og ikke står «over» barnet å klager og forventer at nå skal du på skolen. Prøv heller å ta barnets side, hør, forstå og støtt!! Det er en grunnleggende reaksjon som foreldre i skolevegringssaker at foreldre, skole, ppt osv blir satt opp i mot barnet/ ungdommen, dette unge mennesket blir da helt alene mot et voldsomt system som helst vil tvinge deg til å gjøre noe du syns har blitt så vanskelig at du faktisk ikke klarer det! Tenk om du som arbeidstager hadde opplevd det samme. Bruk tiden din på å vise omsorg å forståelse og hjelp barnet ditt som en trygg og omsorgsfull mamma/pappa.

Anonymkode: 70c48...1f7

[n_97]

At det er satt tiltak betyr ikke at tiltakene er gode nok. Mye tiltak som blir satt inn eksisterer først og fremst på papiret så skolen kan si at de har gjort noe. Ha sier barnet selv om tiltakene?

[Lisa Rowe]

Jeg ble syk som 15 åring og sluttet på skolen. Ved høyt fravær så blir ofte barnevernet koblet inn, så vær litt obs på det. I mitt tilfelle ble barnevernet koblet like fort ut igjen da, ettersom det ikke var noe problemer i hjemmet. Ellers lurer jeg litt på hvilke tiltak dere har prøvd? Er det snakk om skolevegring eller kan det være noen underliggende psykiske problemer? Er du sikker på at denne mobbesituasjonen faktisk løste seg? Det er vanskelig å si uten å vite hele situasjonen, men jeg hadde i hvert fall en god erfaring med PP-tjenesten. Jeg endte allikevel opp med å avslutte 10. klasse uten karakterer, men jeg var som sagt veldig syk. Fikk søkt meg inn på videregående på særskilt grunnlag og kom inn på skolen og linjen jeg ønsket. 

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnevernet kan ikke bidra i fht å få barnet på skolen, det er en uting at skolen kategorisk melder til barnevernet ved feks skolevegring for i hovedsak så gjør foreldrene alt som står i deres makt for å få barnet på skolen, ergo det handler ikke om omsorgssvikt!! Mitt tips er at man snur fokus og ikke står «over» barnet å klager og forventer at nå skal du på skolen. Prøv heller å ta barnets side, hør, forstå og støtt!! Det er en grunnleggende reaksjon som foreldre i skolevegringssaker at foreldre, skole, ppt osv blir satt opp i mot barnet/ ungdommen, dette unge mennesket blir da helt alene mot et voldsomt system som helst vil tvinge deg til å gjøre noe du syns har blitt så vanskelig at du faktisk ikke klarer det! Tenk om du som arbeidstager hadde opplevd det samme. Bruk tiden din på å vise omsorg å forståelse og hjelp barnet ditt som en trygg og omsorgsfull mamma/pappa.

Anonymkode: 70c48...1f7

Gode refleksjoner her. Enig i at det er en uting å melde dette til barnevernet, unntatt i de tilfeller foresatt ikke gjør noen som helst innsats for å bøte på problemet.... utrolig nok finnes de også. En slektning nektet å gå på ungdomsskolen, bodde hos mor. Mor giddet ikke å engasjere seg, helt ærlig skjønte hun vel ikke selv nødvendigheten av skole... faren prøvde, men iom at barnet bodde hos mor kunne han lite gjøre. Det går ikke så bra med vedkommende i dag. Ikke bare pga skolevegring. 
Å pusse BV på en forelder i en slik situasjon som ts vil bare føre til at foreldrene presser barnet mer, noe som kan være kontraproduktivt som du påpeker. Men råder ts til å ha åpen kommunikasjon med skolen, sånn at de ser at hun gjør det hun kan. Det har jeg hatt, BV har aldri vært tema.