Sønnen min hater faren sin

[AnonymBruker]

I dag kom gutten min hjem etter samvær med sin far. Mens jeg la han for kvelden så sa han ut av det blå «jeg hater pappa.» «Jeg vil ikke dit mer, jeg vil bare være hjemme hos deg mamma.» 

Hjertet mitt knuste litt da han sa det. Jeg lurer virkelig på hva som får han til å si noe slikt. 
 

Jeg fulgte opp med spørsmål «hvorfor hater du pappa?» Han svarte «jeg vet ikke» så snudde han seg i senga. Han ville ikke snakke mer virket det som. Jeg svarte «mamma er her om du vil fortelle meg, jeg er glad i deg». «Glad i deg og mamma.»  så ble han stille og sovnet. 
 

Far har tvunget gutten til en samværsordning han ikke liker. Han sier ofte til meg at han ikke vil og at det er nok. Han er urolig og utilpass. Skriker ofte og har seperasjonsangst i etterkant av samvær. Har prøvd å snakket med far om dette og han driter en lang marsj i det. Var en stor konfrontasjon i romjulen foran sønnen vår mellom meg og fars familie. Jeg startet den ikke og ba de slutte. De brydde seg ikke om hvordan barnet reagerte. De har oppført seg truende og ekkel imot meg og barnet før. Far også for den del. 
 

Jeg har kalt inn far til familievernkontorer nå. Far svarer meg ikke på spørsmål eller noe angående vår sønn. Bare ignorerer meg. Jeg er bekymret for gutten. Han må gå rundt med så mye tanker i hodet sitt stakkars. 
Han er bare 3,5 år. Har 60/40 ordning imot barnets ønske. Han trivdes bedre med annenhver helg. Jeg har krevd at barnet ikke skal måtte være så mye med fars familie, men far bryr seg ikke om den traumatiske opplevelsen barnet opplevde. 
 

Jeg vurderer nå enten å ytre mine bekymringer til BUP (han har time snart) eller snakke med barnevernet. 
Burde jeg nekte samvær inntil jeg vet noe mer? 
 

Beklager langt innlegg. Hilsen bekymret mamma

Anonymkode: ee153...a40

[AnonymBruker]

Jeg tipper du eskalerer situasjonen alt for mye ved å nekte samvær. 

Anonymkode: e3e70...ecc

[Trutle]

Barnets beste ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tipper du eskalerer situasjonen alt for mye ved å nekte samvær. 

Anonymkode: e3e70...ecc

Men hva om barnet opplever noe fælt der ? Hadde du sendt barnet ditt til en far som ikke ser barnets beste? 
 

Ts

Anonymkode: ee153...a40

[AnonymBruker]

Inntil denne situasjonen er avklart, skal du ikke sende barnet til far. Barnet er redd og utilpass, og det skal barnet slippe.

Bra at du tar opp dette med BUP/Barnevern.

 

 

Anonymkode: b6e45...b62

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var jeg veldig knyttet til mamma. De få gangene jeg måtte være borte fra mamma var traumatisk. Søstern min taklet det mye bedre. Hun syns det var spennende. 

Så alle barn oppleve ting forskjellig. 

Det er viktig å høre på barna! 

Anonymkode: 95d4d...856

[Jentadi]

Trutle skrev (5 timer siden):

Barnets beste ❤️

Helt rett, men det kan hende at det er barnets beste å sørge for at han er hos far. Barn tenker ikke konsekvenser. De sier ting for å få det som de vil. Vi vet ikke noe om hvordan denne gutten egentlig har det hos far, bare mors opplevelse. Det kan hende han har det fint i øyeblikket, men sier noe annet til mor etterpå for å få oppmerksomhet og kos. 
 

Til TS: Det riktige her kan vel så gjerne være å støtte barnet i å tåle samvær med far, som å gjøre noe mer drastisk. Familievernkontoret er et fint sted å få hjelp. Det er bedre å dra dit med tanker om hvordan du kan få eksisterende ordning til å fungere, enn hvordan samværet med far bør bli mindre. 
 

Ikke hjelp barnet ditt til å velge sin mor framfor far. Gutten er tre og et halvt år. Det er en alt for stor avgjørelse for han å ta. Han forstår ikke rekkevidden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I dag kom gutten min hjem etter samvær med sin far. Mens jeg la han for kvelden så sa han ut av det blå «jeg hater pappa.» «Jeg vil ikke dit mer, jeg vil bare være hjemme hos deg mamma.» 

Hjertet mitt knuste litt da han sa det. Jeg lurer virkelig på hva som får han til å si noe slikt. 
 

Jeg fulgte opp med spørsmål «hvorfor hater du pappa?» Han svarte «jeg vet ikke» så snudde han seg i senga. Han ville ikke snakke mer virket det som. Jeg svarte «mamma er her om du vil fortelle meg, jeg er glad i deg». «Glad i deg og mamma.»  så ble han stille og sovnet. 
 

Far har tvunget gutten til en samværsordning han ikke liker. Han sier ofte til meg at han ikke vil og at det er nok. Han er urolig og utilpass. Skriker ofte og har seperasjonsangst i etterkant av samvær. Har prøvd å snakket med far om dette og han driter en lang marsj i det. Var en stor konfrontasjon i romjulen foran sønnen vår mellom meg og fars familie. Jeg startet den ikke og ba de slutte. De brydde seg ikke om hvordan barnet reagerte. De har oppført seg truende og ekkel imot meg og barnet før. Far også for den del. 
 

Jeg har kalt inn far til familievernkontorer nå. Far svarer meg ikke på spørsmål eller noe angående vår sønn. Bare ignorerer meg. Jeg er bekymret for gutten. Han må gå rundt med så mye tanker i hodet sitt stakkars. 
Han er bare 3,5 år. Har 60/40 ordning imot barnets ønske. Han trivdes bedre med annenhver helg. Jeg har krevd at barnet ikke skal måtte være så mye med fars familie, men far bryr seg ikke om den traumatiske opplevelsen barnet opplevde. 
 

Jeg vurderer nå enten å ytre mine bekymringer til BUP (han har time snart) eller snakke med barnevernet. 
Burde jeg nekte samvær inntil jeg vet noe mer? 
 

Beklager langt innlegg. Hilsen bekymret mamma

Anonymkode: ee153...a40

Kan det være at noen i fars familie eller far selv gjør noe fælt med barnet? Høres veldig rart ut..

Anonymkode: 4bc0f...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan det være at noen i fars familie eller far selv gjør noe fælt med barnet? Høres veldig rart ut..

Anonymkode: 4bc0f...46a

Ja jeg er veldig bekymret for at det er noe. Jeg vet far snakker stygt om meg og bryr seg ikke om barna hører dette. Har fått hørt mye rart. Kan hende sønnen min har hørt kritikk om meg eller noe. Så har sønnen min sagt en gang at farmoren ikke liker meg. Synes det er så trist. Stakkars unger som må høre dette. Far og familien hans er ukritisk for hva de snakker om rundt ungene. Gutten min har en halvbror på far sin side. 
 

ts

Anonymkode: ee153...a40

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan det være at noen i fars familie eller far selv gjør noe fælt med barnet? Høres veldig rart ut..

Anonymkode: 4bc0f...46a

Det holder vel med at far på generelt grunnlag er en lite trivelig kar. Det er nok av de skal man tro kvinneguiden (noe jeg gjør, selv om det også er mange historier som er vel farget av en part). Etter min mening står foreldrenes rettigheter alt for strekt i Norge. Dette til tross for at andre land mener at de står for sterkt her (jf. alle sakene vi taper i EMD).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja jeg er veldig bekymret for at det er noe. Jeg vet far snakker stygt om meg og bryr seg ikke om barna hører dette. Har fått hørt mye rart. Kan hende sønnen min har hørt kritikk om meg eller noe. Så har sønnen min sagt en gang at farmoren ikke liker meg. Synes det er så trist. Stakkars unger som må høre dette. Far og familien hans er ukritisk for hva de snakker om rundt ungene. Gutten min har en halvbror på far sin side. 
 

ts

Anonymkode: ee153...a40

Ville kontaktet barnevernet og oh fortalt de hvordan sønner har det og hvordan han reagerer. Dette må de ta tak i. Og eller kreve at far ikke får ha han der.

Forferdelig for ett barn om de sier mye stygt om moren til barnet så barnet hører det. 

Eller andre ting kan ha skjedd?

Prøv å snakk med sønnen din. Håper det ordner seg.

Anonymkode: 4bc0f...46a

[AnonymBruker]

En treåring har ingen begreper om  hva det er å hate. En treåring skal heller ikke bestemme sin egen samværsordning, ikke i nærheten.

Det kan godt hende far er lite sensitiv, men jeg leser også mellom linjene at du er skeptisk til far og samværsordningen. Dere må være voksne sammen og finne ut av det, og dere må fremsnakke hverandre. Ungen tar skade av foreldre i konflikt. Begynn med familievernkontoret.

Anonymkode: ec1d3...669