Mann som ikke tåler kritikk - blame shifting?

[AnonymBruker]

Har et ok forhold, supert når vi har det bra. Men når vi diskuterer så klarer han ikke se seg selv. Han blir veldig personlig, og kan si ting som "du er dum i hodet" "noe er galt med deg" osv i den retningen. Når jeg sier at jeg ikke liker å bli snakket slik til, så sier han - uten unntak, at han sier det fordi jeg gjorde eller sa det og det.

Når vi har hatt litt heftigere krangler, og han har sagt mye stygt, og ting har roet seg, så har jeg alltid unnskyld meg for hva jeg har gjort eller sagt (jeg sier forresten aldri ting som krenker han som person, det drøyeste jeg har sagt er at han oppfører seg barnslig og at jeg ikke er interessert i å fortsette denne diskusjonen) mens hans "unnskyldning" er alltid at "Kanskje du skal tenke deg om neste gang, fordi du fikk meg til å si slike ting til deg". Når jeg sier at han får ta ansvar for sine egne handlinger, slutte å vri alt over på meg, at vi er to om å krangle så har han plutselig ikke energi til denne samtalen mer, har vondt i hodet og vondt i magen. 

Dette holder på å gjøre meg gal, det skjer hver bidigste gang. Har han gjort noe feil, trykket over en grense, så prøver han å vri det rundt til at jeg har vært delaktig i hva han har gjort, pushet han til sine handlinger, så egentlig i bunn og grunn så er det jo min feil. 

Er det noe håp på noen måte å få han til å innse egne feil?

I de årene vi har vært sammen har han kanskje sagt unnskyld én gang. 

Han har ofte sagt at jeg skal la han være i fred når vi diskuterer, og det har jeg gjort de siste mnd. Og nå betyr jo det, iflg han, at jeg har noe å skjule fordi jeg ikke tar kontakt, jeg spiller et spill og det er noe i gjære.. Det er umulig å gjøre han fornøyd, for uansett hva jeg gjør eller sier, så ender det opp galt.

Jeg er så sliten av dette, tilslutt begynner man jo å lure på om det faktisk er noe jeg sier eller noe jeg gjør som fortjener denne responsen..

Anonymkode: 806e9...8f7

[AnonymBruker]

Gaslighting. 
Skjønner ikke at du finner deg i dette. 

Anonymkode: 793ba...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gaslighting. 
Skjønner ikke at du finner deg i dette. 

Anonymkode: 793ba...6ba

Dette. Kom deg vekk så fort som mulig hvis du ikke vil bli rivd ned og ligge i ruiner.

Anonymkode: 5ccbd...6cb

[AnonymBruker]

Jeg har vært inne på tanken på å gå. Så kommer det en periode på mange måneder hvor alt er bare fint, vi kommuniserer bra og jeg kjenner på alle de gode følelsene igjen. For han er flott når han er flott, og en skikkelig drittsekk når han er sur.. Så er i konflikt med meg selv, for å være ærlig.. 

Anonymkode: 806e9...8f7

[AnonymBruker]

Samboeren min er også sånn. Utrolig slitsomt. Han sliter med problemer fra fortiden, barndommen og familien. Men vil ikke gå til noen for å bearbeide det. Jeg sliter også med at han er så utrolig bra når han er bra. Og skikkelig drittsekk når han bestemmer seg for det. Opp i dette føler jeg meg som en tøffel, som ikke sier hardt i mot, for jeg vet jeg ikke kommer noen vei uansett.

Anonymkode: 54bea...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært inne på tanken på å gå. Så kommer det en periode på mange måneder hvor alt er bare fint, vi kommuniserer bra og jeg kjenner på alle de gode følelsene igjen. For han er flott når han er flott, og en skikkelig drittsekk når han er sur.. Så er i konflikt med meg selv, for å være ærlig.. 

Anonymkode: 806e9...8f7

Det er jo voldsomt ubehagelig, å være trygg osv, og så ødelegger han alt. 

Hvis du går mange nok runder med dette blir du bare tom til slutt. Skal ikke se bort i fra at han ikke liker at du er trygg på deg selv. 

 

Anonymkode: a596d...afe

[AnonymBruker]

"Kall meg dum i hodet eller annet personangrep en gang til og jeg går faen meg fra deg! Lær deg å diskutere og krangle som en voksen!"

Anonymkode: 3a53f...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samboeren min er også sånn. Utrolig slitsomt. Han sliter med problemer fra fortiden, barndommen og familien. Men vil ikke gå til noen for å bearbeide det. Jeg sliter også med at han er så utrolig bra når han er bra. Og skikkelig drittsekk når han bestemmer seg for det. Opp i dette føler jeg meg som en tøffel, som ikke sier hardt i mot, for jeg vet jeg ikke kommer noen vei uansett.

Anonymkode: 54bea...9ab

Huff, det høres ut som meg og jeg føler virkelig med deg..

Jeg har blitt litt tøffere i det siste, men jeg har kommet til det punktet hvor jeg har tenkt at "går han fra meg, så er det ikke verdens undergang". Men jeg har ofte oppigjennom sagt unnskyld for ting jeg ikke har gjort, unnskyld for ting jeg har sagt (som jeg har ment) og lagt meg flat for fredens skyld. Jeg tror han ikke er kapabel til å si unnskyld selv, og om ikke jeg roer gemyttene så kommer det til å være negativ stemning i uoverskuelig fremtid.. Også føler man seg som en idiot uten noen ryggrad fordi man ikke klarer å stå opp for seg selv.. 

Anonymkode: 806e9...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

"Kall meg dum i hodet eller annet personangrep en gang til og jeg går faen meg fra deg! Lær deg å diskutere og krangle som en voksen!"

Anonymkode: 3a53f...f79

Sier jeg det hadde svaret garantert vært at "Ja, det er dette du har prøvd på hele tiden med oppførselen din, hvorfor sa du ikke dette med én gang istedenfor å lage så mye drama og få meg til å gjøre hva jeg har gjort??" 

Snakker av erfaring.. 

Anonymkode: 806e9...8f7

[AnonymBruker]

sliter også med det samme ish. Hver gang vi diskuterer jeg og kjæresten min så KLARER HAN IKKE å innse at han er en del av diskusjonen, Det er liksom kun "meg" som har forsårsaket den. Det går liksom ikke å gi han kritikk, helt håpløst. Går i forsvar med en eneste gang.. Jeg er følsom også, så om jeg begynner å gråte av at det ender i diskusjon er det "min feil" siden jeg diskuterer, å påførte meg selv det 😕

Så håper noen her inne har et godt svar, for jeg håper så inderlig det er mulig at et lys slår seg på hos de. Er skikkelig synd at mange har det sånn

Anonymkode: 51dc7...96d

[AnonymBruker]

Det er jo veldig klassisk, også i mer alvorlige voldsrelasjoner, «det var du som fikk meg til å slå deg» 

-«Look what you made me do», liksom. 
 

Det er et stort rødt flagg om han sier at du «får» ham til å si stygge ting til deg.  
 

Skjønner at det ikke er så enkelt som å bare gå, men det vil være mitt råd her desverre. 
 

At han er bra i andre perioder forsterker bare «the trauma bond» 

Anonymkode: 0832a...50e

[AnonymBruker]

Faktisk, så burde du Google «gas lighting» som noen her nevner, «trauma bond», «reactive abuse» og les om disse tingene. Det kan hjelpe. 
(Beklager om jeg mansplainer ting du allerede vet nå) 

Anonymkode: 0832a...50e

[Silva Pluvialis]

Dette er manipulering, virkelighetsforvrengning og psykisk vold. Kom deg vekk!! Du fortjener så mye bedre. 

 

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (3 minutter siden):

Dette er manipulering, virkelighetsforvrengning og psykisk vold. Kom deg vekk!! Du fortjener så mye bedre. 

 

Takk ❤️

Jeg ser mye av dette selv, mer og mer. Han har også episoder han har diktet opp, at han feks har ringt meg og jeg ikke har svart. Ringer opp når jeg ser det og forklarer jeg har vært opptatt og derfor ikke hørt telefonen. Da sa han at det jeg sier ikke er sant. Jeg så på telefonen da den ringte og valgte å ikke svare. Helt absurd. Jeg nektet og nektet fordi det ikke var sant. Tilslutt løy jeg og gikk med på hans forklaring for å få fred. Og det har blitt brukt mot meg flere ganger "du løy jo om da jeg ringte, så da lyver du vel nå også". 

Samme med fb, må ha passordet mitt fordi det var jo engang jeg løy om et bilde jeg hadde skjult. Vel, jeg løy aldri, men han fikk overbevist meg om at siden jeg hadde lyvd om dette skulle han ha mitt passord. 

Noenganger føler jeg hjernen min er som grøt, husker jeg riktig? Sa jeg det slik? 

Han spør meg ut om hvordan jeg ordrett sa ting i starten av en diskusjon, sier jeg et ord "feil" når jeg gjengir så er det fordi jeg vil "fucke med hue hans".

Kjenner jeg er på randen til å gi opp, og jeg har nok også oppført meg kaldere mot han i det siste (dvs ikke bli følsom, lei meg eller prøve å beklage meg når han driver på, heller lar han være sint og sur alene) så nå har han vært enda verre en vanlig fordi han ikke får den responsen han er vant til. 

 

Anonymkode: 806e9...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samboeren min er også sånn. Utrolig slitsomt. Han sliter med problemer fra fortiden, barndommen og familien. Men vil ikke gå til noen for å bearbeide det. Jeg sliter også med at han er så utrolig bra når han er bra. Og skikkelig drittsekk når han bestemmer seg for det. Opp i dette føler jeg meg som en tøffel, som ikke sier hardt i mot, for jeg vet jeg ikke kommer noen vei uansett.

Anonymkode: 54bea...9ab

Dette er unnskyldninger. Det er mange som sliter med ting fra fortiden, men det gir en ikke alibi for å være vrang og manipulerende.

Det er en svært dårlig egenskap ikke å ha evne til å se egne feil, eller å si unnskyld for dårlig oppførsel, slik TS nevner. Slike personlighetstrekk gjør at jeg ville vurdert om jeg ønsket å fortsette forholdet med en slik person. Det blir som regel ikke bedre, og å være sammen med en som kun er grei på solskinnsdager, det er destruktivt.

Anonymkode: 6b358...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk ❤️

Jeg ser mye av dette selv, mer og mer. Han har også episoder han har diktet opp, at han feks har ringt meg og jeg ikke har svart. Ringer opp når jeg ser det og forklarer jeg har vært opptatt og derfor ikke hørt telefonen. Da sa han at det jeg sier ikke er sant. Jeg så på telefonen da den ringte og valgte å ikke svare. Helt absurd. Jeg nektet og nektet fordi det ikke var sant. Tilslutt løy jeg og gikk med på hans forklaring for å få fred. Og det har blitt brukt mot meg flere ganger "du løy jo om da jeg ringte, så da lyver du vel nå også". 

Samme med fb, må ha passordet mitt fordi det var jo engang jeg løy om et bilde jeg hadde skjult. Vel, jeg løy aldri, men han fikk overbevist meg om at siden jeg hadde lyvd om dette skulle han ha mitt passord. 

Noenganger føler jeg hjernen min er som grøt, husker jeg riktig? Sa jeg det slik? 

Han spør meg ut om hvordan jeg ordrett sa ting i starten av en diskusjon, sier jeg et ord "feil" når jeg gjengir så er det fordi jeg vil "fucke med hue hans".

Kjenner jeg er på randen til å gi opp, og jeg har nok også oppført meg kaldere mot han i det siste (dvs ikke bli følsom, lei meg eller prøve å beklage meg når han driver på, heller lar han være sint og sur alene) så nå har han vært enda verre en vanlig fordi han ikke får den responsen han er vant til. 

 

Anonymkode: 806e9...8f7

Herregud.. dette er bare sykt! Du blir direkte ødelagt! Løp nå!! Før han får fucka enda mer med hue ditt!!

Been there, done that! Endte med innleggelse på psykiatrisk på lukket avdeling fordi jeg bare ville ta livet av meg. Helt sykt at han drev meg dit bare ved å gaslighte meg sånn som du beskriver. 

Anonymkode: b1689...0aa

[AnonymBruker]

En sånn venn har samboeren min og de siste gangene så har det gått utover meg. Ingen kan noen gang mene noe annet enn han for da er de syke i hodet. Han er så utrolig skremmende og stygg i munn. Så nå er han ikke velkommen hit mer. 

Vil du bli behandlet bra så må du sette ned foten for slikt. 

Anonymkode: 0c467...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk ❤️

Jeg ser mye av dette selv, mer og mer. Han har også episoder han har diktet opp, at han feks har ringt meg og jeg ikke har svart. Ringer opp når jeg ser det og forklarer jeg har vært opptatt og derfor ikke hørt telefonen. Da sa han at det jeg sier ikke er sant. Jeg så på telefonen da den ringte og valgte å ikke svare. Helt absurd. Jeg nektet og nektet fordi det ikke var sant. Tilslutt løy jeg og gikk med på hans forklaring for å få fred. Og det har blitt brukt mot meg flere ganger "du løy jo om da jeg ringte, så da lyver du vel nå også". 

Samme med fb, må ha passordet mitt fordi det var jo engang jeg løy om et bilde jeg hadde skjult. Vel, jeg løy aldri, men han fikk overbevist meg om at siden jeg hadde lyvd om dette skulle han ha mitt passord. 

Noenganger føler jeg hjernen min er som grøt, husker jeg riktig? Sa jeg det slik? 

Han spør meg ut om hvordan jeg ordrett sa ting i starten av en diskusjon, sier jeg et ord "feil" når jeg gjengir så er det fordi jeg vil "fucke med hue hans".

Kjenner jeg er på randen til å gi opp, og jeg har nok også oppført meg kaldere mot han i det siste (dvs ikke bli følsom, lei meg eller prøve å beklage meg når han driver på, heller lar han være sint og sur alene) så nå har han vært enda verre en vanlig fordi han ikke får den responsen han er vant til. 

 

Anonymkode: 806e9...8f7

Skriv ned alle situasjoner mellom dere, tid, sted. Så går du tilbake om du er usikker. 

Anonymkode: 0c467...f51

[AnonymBruker]

Også bør du tenke på at uansett hva slags diagnose en voksen har, så er ikke det tillatelse til å behandle andre dårlig. Jeg forstår utagerende barn, men voksne skal faktisk ha mer kontroll på seg. 

Uansett hvor vondt han har hatt det, skal ikke det gå utover deg. Hva har du gjort for å fortjene det? 

Anonymkode: 0c467...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har vært inne på tanken på å gå. Så kommer det en periode på mange måneder hvor alt er bare fint, vi kommuniserer bra og jeg kjenner på alle de gode følelsene igjen. For han er flott når han er flott, og en skikkelig drittsekk når han er sur.. Så er i konflikt med meg selv, for å være ærlig.. 

Anonymkode: 806e9...8f7

Fordi han merker at du begynner å bli lei, så blir han fantastisk en stund. Nok til at du faller for han igjen også ny runde med dårlig behandling. Dette kommer til å holde på frem til han er lei av deg og flytter over til et annet prosjekt. 

Anonymkode: 0c467...f51