AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #1 Skrevet 17. januar 2021 Jeg lurer på hva som vipper forhold over kanten og fører til at man tar steget i å gå fra hverandre. Fortell gjerne din historie. Kort eller langt. Hvor lenge var dere sammen? Og hvorfor ble det slutt? Anonymkode: 9a820...d2a
Silva Pluvialis Skrevet 17. januar 2021 #2 Skrevet 17. januar 2021 (endret) . Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel 3
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #3 Skrevet 17. januar 2021 Han fant ei ny. Anonymkode: dd115...aed
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #4 Skrevet 17. januar 2021 Langdistanse uten noen konkret sluttdato, varte vel 2 år. Det ble for vanskelig. Anonymkode: 7dbb5...ec5
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #5 Skrevet 17. januar 2021 Han var så umoden, Jeg liker ikke det. Anonymkode: bd8a2...d25 4
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #6 Skrevet 17. januar 2021 Jeg vil først nevne at vi ikke slo opp pga manglende følelser og vi fant tilbake til hverandre etter to uker da vi begge var enige om problemet og hvordan det skulle løses. Jeg og nåværende samboer hadde vært sammen i 1,5 år og bodd sammen i 1 år. Da jeg var 20 og han 25 flyttet vi til en ny by der vi begge fikk to helt nye hverdager. Han startet sin første fulltidsjobb og jeg startet med studier. Det som skjedde var rett og slett at vi prioriterte alt annet enn hverandre og når vi først var sammen ble det mye krangling om småting. Jeg taklet på den tiden slikt veldig dårlig og jeg gikk rundt med gigantisk angst. Den siste mpneden turte jeg ikke å forlate leiligheten i tilfelle det var noe rot, noe jeg hadde glemt eller lignende. Da han gjorde det slutt ble det løftet 10 kg av skuldrene mine og angsten slapp. Likevel hadde jeg det ikke godt, for jeg elsket han jo. Jeg var svært ustabil de to ukene, men jeg begynte sakte men sikkert å skjønne hva som hadde gått galt og hvordan vi kunne ha fikset det. Å være fra hverandre hjelper på det. Han tok kontakt med meg etter to uker og hadde nøyaktig det samme synet på det so meg og vi ble enige om å prøve på nytt og jobbe med forholdet. Dette er nå ti år siden og vi er lykkelige med to barn Anonymkode: 0e27d...5b3 4
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #7 Skrevet 17. januar 2021 Umoden og uansvarlig x som var direkte slem mot meg og min datter. I ettertid fatter jeg ikke at jeg overhodet ble sammen med han.... Anonymkode: f2108...5b5 2
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #8 Skrevet 17. januar 2021 Vi var sammen fra jeg var 28-til 38, ca ti år. Vi hadde ikke nok omsorg og respekt oss imellom. Vi hadde ikke noe åpenhet om følelser, eller støtte på noe som helst. Feks, om jeg var lei meg og sint fordi en av kompisene hans hadde kommet med en mannsjåvinistisk kommentar, så støttet han kompisen, og var sur på meg fordi jeg var så negativ av meg. Det var utrolig lite emosjonelt åpenhet. Og det var alltid han og hans fam mot meg, jeg var alltid alene. Det var så lite varme mellom oss at jeg er nå sjokkert over at jeg orket det i så lang tid.. Anonymkode: af5ce...f62
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #9 Skrevet 17. januar 2021 Han var utro:/ Anonymkode: 6ff2e...885
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #10 Skrevet 17. januar 2021 Han drev med å sture og holde seg unna i dager til uker når vi hadde kranglet. Når han så dukket opp igjen så var det som om ingenting hadde skjedd, ikke noe å snakke ut om noe, bare å gå videre. Det drepte sakte men sikkert følelsene mine, til å ende alt når jeg gikk gravid, med hans barn, og han hadde en slik silent treatment mot meg flere ganger. Det var såklart flere ting men dette var det som var virkelig drepen for forholdet for meg. Anonymkode: afbf3...c6b 4
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #11 Skrevet 17. januar 2021 Dukket opp elskerinne etter elskerinnen.... "Forsvaret" hans var at ingen eier et annet menneske. Og det jeg ikke visste hadde jeg ikke vondt av. Vel.. Det gjorde vondt! Hadde til og med flyttet 5t for å være med ham. Anonymkode: c4e76...cf4 3
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #12 Skrevet 17. januar 2021 Sammen i 13 år med 2 barn. Vi vokste rett og slett fra hverandre. Hadde ingen ting å snakke om og trivdes ikke i hverandres selskap. Han var mindre og mindre hjemme og tilstede. Overlot alt ansvar for barn, hus og hund til meg og kom og gikk som han selv ønsket. Jeg orket ikke være i et dødt forhold hvor jeg var alene om alt. Bedre å faktisk være alene om alt. Jeg satt han ned og fortalte at jeg ikke ville mer. Han var enig og vi avsluttet på en ryddig og grei måte. Dette er nå 8 år siden. Vi har begge gått videre, men samarbeider bra om barna. Barna er også veltilpasset PG fornøyde med tilværelsen. Anonymkode: 6ec6d...c91 2
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #13 Skrevet 17. januar 2021 10 år, 2 barn. Det bare døde ut. Til slutt ble vi bare enige om å flytte fra hverandre. Anonymkode: 84edb...861
Jean-Jaques Skrevet 17. januar 2021 #14 Skrevet 17. januar 2021 (endret) Jeg ble ikke hørt på, fikk aldri medhold for mine meninger og verdier, hva jeg mente betydde rett og slett ingenting. Jeg hadde stort sett alltid feil, og hun visste alltid best. Det orket jeg ikke å leve med, d ble umulig for meg. Hun overkjørte meg hele tiden. vi motarbeidet hverandre, og alt ble umulig. Det var en dødskamp fylt med tårer for min del. Forholdet, det vi hadde, lever fortsatt i hodet mitt 7 år etter og vi fikk 1 barn så vi er i den situasjonen der🤦🏻♂️ Endret 17. januar 2021 av Jean-Jaques
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #15 Skrevet 17. januar 2021 X1 - avstandsforhold på slutten hjalp ikke på et turbulent forhold over mange år. Vi elsket oppriktig hverandre, men krangla så busta føyk (aldri vold). Vondt brudd. X2 - ghosta meg noen måneder inn i forholdet, svarte kun på meldinger hvor jeg truet med å gjøre det slutt om han ikke svarte, så jeg var dramatisk. Kompiser av han sa han hadde vært utro, men han nektet å svare på det. Merkelig brudd. Heldigvis lenge siden, ikke snakket med dem siden, men bærer ikke nag. Hadde vært litt gøy å treffe dem igjen 😄 Anonymkode: 56424...1e4 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #16 Skrevet 17. januar 2021 Har gjort det slutt med tre stykk. To av de pga forholdet døde ut, ikke noe mer spesielt. Den tredje fortalte om at hun hadde gått med på sex med eksen sin, og følte seg misbrukt i etterkant. Kombinert med at hun aldri satte klare grenser for seg selv, og kunne begynne å gråte etter sex som hun selv tok initiativ til, gjorde jeg det slutt for å unngå å bli anklaget som voldsperson. Anonymkode: b24d4...9c5 3
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #17 Skrevet 17. januar 2021 Vi flyttet hver vår vei. Jeg skulle studere et sted (i flere år), og han skulle jobbe et annet. Vi ville være sammen og det gjorde utrolig vondt å gjøre det slutt. Men begge ble usikre på den andres nye kollegaer, studiekamerater og venner, og vi fikk nesten aldri til å møtes. Det var bare vondt og vi orket ikke ha det sånn i årevis. Det tok meg lang tid å komme over han og det hender at jeg drømmer om han ennå. Anonymkode: 50f7b...247 1
marleneK92 Skrevet 17. januar 2021 #18 Skrevet 17. januar 2021 Jeg kjenner ikke følelsene mine på vanlig vis lenger så det sammen med det faktum at det var lang distanse hvor vi ikke fikk opprettholdt avtalene våre gjordet at det tok slutt. Det varte et par mnd vel.
LadyGrey Skrevet 17. januar 2021 #19 Skrevet 17. januar 2021 Etter 6år sammen trodde jeg at lysten på barn skulle komme, det gjorde ikke det. Lot han gå slik at han kunne stifte familie. 6
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2021 #20 Skrevet 17. januar 2021 Psykisk vold, fysisk vold, utroskap, økonomisk utroskap, og diverse med personlig hygiene. Anonymkode: aae96...801 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå