Attpåklatt

[AnonymBruker]

Hei 🙂Vi vurderer en attpåklatt da vi ikke følger oss helt ferdige. Men samtidig blir det såpass stort mellomrom mellom minste og våre 2 andre da.. Vil gjerne høre erfaringer med andre som har vært gjennom lignende, fordi vi ikke helt klarer å lande på et valg enda.. 

Våre barn er 10 og 13 år.. 

Anonymkode: 0e433...c91

[AnonymBruker]

Min eldste sønn ble storebror da han var 13 år 🙂 det gikk og går fint det, nå er han 15 og kan være barnevakt noen korte timer mot litt ukelønn. Og skal snart bli storebror igjen (uplanlagt). 

Så da har vi en tenåring og 2 småbarn i hus om noen mnd. 

 

Jeg ble selv storesøster da jeg var 13 år, min bror var myndig. Jeg har et ok forhold med min yngste søster, men det er rett og slett fordi jeg har jobbet for det. Min eldre bror og yngste søster har mer eller mindre et ikke-eksisterende forhold da de ikke har vokst opp sammen og vi har ikke samme mor.. Det er synd, men det er jo litt sånn det blir når det er så stort mellomrom. 

Anonymkode: de8fc...f2b

[AnonymBruker]

Det blir en annen type søskenforhold, men det betyr ikke at det blir mindre verdifullt.

Anonymkode: c7ab0...e7d

[AnonymBruker]

Jeg svarte på dette i en annen tråd nylig, så kopierer inn svaret mitt derifra:

Jeg (...) er vokst opp som eldste søsken i to atpåklattfamilier. Altså, skilte foreldre, både mamma og pappa fikk barn med ny partner da jeg gikk på ungdomsskolen. 

Det har gått veldig fint, men tenker det er lurt å være litt var på hva du tar fra de andre barna og hva dere har kapasitet til. Dere har sikkert mer å gi enn mine foreldre hadde, men tenker uansett det kan være relevant å fortelle hvordan det oppleves fra denne siden.

Jeg ser jo nå at disse attpåklattene har fått en veldig anderledes oppvekst enn jeg og min tre år yngre bror fikk. Atpåklattene har helt andre forhold til våre foreldre, de drar på konserter sammen, spiser lunsj ute, drar på langhelg rundt om, opplever ting sammen. Nære forhold. Dette var uaktuelt da vi var i samme alder, da var livene våre preget av våkennetter, skrikekurer, foreldre i ammetåka, gulp på skolesekken osv. Generelt var de så slitne at vi måtte egentlig finne ut av oss selv. Tenåringer klarer mye, men de trenger foreldre likevel.

Jeg er veldig glad i alle søsknene mine, og er glade nå for at de eksisterer. Men jeg kommer ikke til å ha en attpåklatt selv for å si det sånn.

Anonymkode: c2b6d...1b9