Finnes det noe positivt ved å ha en «svak», innadvendt og beskjeden personlighet?

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt noe positivt med en slik personlighet, eller er det bare hemmende og gjør en til en taper? 

Anonymkode: 2d1f7...8f2

[AnonymBruker]

Ja, det er det, hvis du får opp øynene og innser at innadvendt og beskjeden slett ikke er det samme som svak. 

Anonymkode: d5813...a97

[AnonymBruker]

Sitat

Introverts are well-suited to many situations. A tendency to be reserved helps these personality types to pace themselves. They’re likely to listen to others more carefully. Very introspective, Introverts enjoy more focused “alone time” – leading to more and deeper insights. And, while sometimes too sensitive to their environments, this often helps them pick up cues more quickly, making them great at reading many situations.

https://www.16personalities.com/articles/mind-introverted-vs-extraverted

Anonymkode: 0ee1e...916

[AnonymBruker]

Man er mindre utsatt for trøbbel, narkotika, dårlige påvirkning fra «utadvendte» folk som drikker røyker fester, kan være mindre utsatt for en del kjipe ting, selv om det aldri er noen garanti. Man er kanskje flinkere til å kjenne hva msn egentlig trenger og ønsker istf gjøre hva alle andre vil. Man lærer seg tidlig å være sterk og utfordre seg fordi man blir tvunget til å møte sin største frykt i mange situasjoner i jobb/skole. 

Anonymkode: 0b2ff...8ed

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert og i noen sammenhenger innadvendt. Men saken er den at i livet har vi ofte ulike roller og vår væremåte kan endres deretter. Jeg har et rolig og vennlig vesen. Folk flest liker meg, stoler på meg og jeg tror mange slapper av og føler de kan være seg selv. Jeg jobber med mennesker, og får lett gode og nære relasjoner. Jeg har egentlig mange gode venninner. Men, jeg er ikke den som er midtpunkt og underholder forsamlinger med gode historier. Men ler lett og morer meg likevel. Et problem er at jeg blir hemmet og usikker hvis jeg må fronte noe sosialt helt spontant. Jeg er også konfliktsky, og kan ha problemer med å sette grenser, si nei etc. Typisk flink pike syndrom😊. En annen ting er at jeg trenger egentid for å hente meg inn. 

Anonymkode: 15dfc...c85

[AnonymBruker]

Mange tror at personlighet er 100% bestemt, men personligheten formes hele tiden.

Jeg var veldig stille og beskjeden som barn, men nå tar jeg mer plass fordi jeg har lært at det gjør meg godt spesielt i situasjoner hvor jeg må sette grenser. Jeg er fortsatt stille og beskjeden i enkelte situasjoner, og mange av mine venninner synes det er godt å være med meg fordi jeg har en rolig og avslappet holdning til det meste. Jeg henter energi når jeg er alene, koser meg i eget selskap og har lært når min innadvendthet er positivt og når jeg kan legge den litt til side.
 

Prøv å finne de positive egenskapene dine og områder du kan bli bedre på, man er verken dømt til å være «vinner» eller «taper». 

Anonymkode: 4a3c4...13c

[AnonymBruker]

Nei, man taper alltid kampen mot de utadvendte, morsomme, sosiale.

Jævla dritt skjebne.

Anonymkode: 52cb3...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange tror at personlighet er 100% bestemt, men personligheten formes hele tiden.

Jeg var veldig stille og beskjeden som barn, men nå tar jeg mer plass fordi jeg har lært at det gjør meg godt spesielt i situasjoner hvor jeg må sette grenser. Jeg er fortsatt stille og beskjeden i enkelte situasjoner, og mange av mine venninner synes det er godt å være med meg fordi jeg har en rolig og avslappet holdning til det meste. Jeg henter energi når jeg er alene, koser meg i eget selskap og har lært når min innadvendthet er positivt og når jeg kan legge den litt til side.
 

Prøv å finne de positive egenskapene dine og områder du kan bli bedre på, man er verken dømt til å være «vinner» eller «taper». 

Anonymkode: 4a3c4...13c

Jeg ser du har mye til felles med meg. Er akkurat sånn jeg også.

Anonymkode: 15dfc...c85

[AnonymBruker]

Innadvendt ≠ svak

Mye positivt ved det. Du er ofte bedre til å lytte, oppfattes ikke som slitsom og brautende, bruker mer tid på å reflekter og ta inn informasjon i ditt eget hode. Du kan tenke godt gjennom noe før du formulerer deg, så når du sier noe er det mer gjennomtenkt. 

Anonymkode: fe03f...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser du har mye til felles med meg. Er akkurat sånn jeg også.

Anonymkode: 15dfc...c85

Så koselig. Jeg tror det viktigste er å finne ut hvordan man tilpasser seg og når man skal gå utenfor komfortsonen. Jeg jobber alltid med den konfliktskye «flink pike» delen som vi introverte ofte kjenner litt på, men jeg nyter godt av roen jeg har i meg og evnen til å lytte. Er også veldig glad for at jeg trives i eget selskap nå som vi er midt i en pandemi.

Ingen mennesker er født med bare perfekte personlighetstrekk, heldigvis. Vi må alle jobbe med de tingene vi vil forbedre. 

Anonymkode: 4a3c4...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Innadvendt ≠ svak

Mye positivt ved det. Du er ofte bedre til å lytte, oppfattes ikke som slitsom og brautende, bruker mer tid på å reflekter og ta inn informasjon i ditt eget hode. Du kan tenke godt gjennom noe før du formulerer deg, så når du sier noe er det mer gjennomtenkt. 

Anonymkode: fe03f...87d

Sånn for egen del så er dette positivt på hvilken måte? Jeg opplever at det å lytte samt være tenkende/reflektert ikke bidrar noe særlig til egen livskvalitet, snarere motsatt. Hva så om man er gjennomtenkt og formulerer seg på en god måte? Jeg tenker at det må være mye mer befriende å bare "være" og la ting komme ut naturlig, uten å nødvendigvis måtte tenke seg om hele tiden. Jeg tenker også at det er høyere sannsynlighet for at mennesker som er tenkende/reflekterte også vil oppleve eksistiensielle utfordringer/kriser i livet, kontra mennesker som bare "flyter" av gårde og har det fint, uten å ofte tenke over lives mørke sider. Hilsen innadvent person som gjerne skulle ha vært mer utadvent

Anonymkode: 66072...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn for egen del så er dette positivt på hvilken måte? Jeg opplever at det å lytte samt være tenkende/reflektert ikke bidrar noe særlig til egen livskvalitet, snarere motsatt. Hva så om man er gjennomtenkt og formulerer seg på en god måte? Jeg tenker at det må være mye mer befriende å bare "være" og la ting komme ut naturlig, uten å nødvendigvis måtte tenke seg om hele tiden. Jeg tenker også at det er høyere sannsynlighet for at mennesker som er tenkende/reflekterte også vil oppleve eksistiensielle utfordringer/kriser i livet, kontra mennesker som bare "flyter" av gårde og har det fint, uten å ofte tenke over lives mørke sider. Hilsen innadvent person som gjerne skulle ha vært mer utadvent

Anonymkode: 66072...070

Jeg tenker at det er positive og negative sider ved både innadvendthet og utadvendthet. Jeg er selv også innadvedt, og selv om jeg skulle ønske jeg hadde mer overskudd til sosiale situasjoner iblant, så ser jeg likevel verdien av en sånn personlighet. Jeg elsker mitt eget selvskap, og det å drømme meg bort og reflekere er noe jeg liker å gjøre, og er glad for at jeg kan. Jeg hadde kjedet meg mye mer hvis oppmerksomheten min alltid var vendt mot omgivelsene, mine egne tanker er ofte mer spennende. Ikke at jeg ikke liker det sosiale, jeg trenger absolutt det også, men det blir ikke så kjedelig å være alene eller i andre situasjoner der jeg ikke er så sosial, når jeg fint klarer å være i mitt eget selskap også. 

Anonymkode: fe03f...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sånn for egen del så er dette positivt på hvilken måte? Jeg opplever at det å lytte samt være tenkende/reflektert ikke bidrar noe særlig til egen livskvalitet, snarere motsatt. Hva så om man er gjennomtenkt og formulerer seg på en god måte? Jeg tenker at det må være mye mer befriende å bare "være" og la ting komme ut naturlig, uten å nødvendigvis måtte tenke seg om hele tiden. Jeg tenker også at det er høyere sannsynlighet for at mennesker som er tenkende/reflekterte også vil oppleve eksistiensielle utfordringer/kriser i livet, kontra mennesker som bare "flyter" av gårde og har det fint, uten å ofte tenke over lives mørke sider. Hilsen innadvent person som gjerne skulle ha vært mer utadvent

Anonymkode: 66072...070

Innadvent betyr ikke nødvendigvis grublende da. Her kan man gjøre mye for å forbedre egen psykisk helse hvis dette er et problem. Spontanitet er ikke direkte knyttet til ekstroversjon eller introversjon. Du kan også jobbe deg opp til å bli litt mer utadvendt i spesifikke situasjoner, det har i alle fall hjulpet meg mye sosialt, men som all annen selvhjelp tar det litt tid. 

Anonymkode: 4a3c4...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Sånn for egen del så er dette positivt på hvilken måte? Jeg opplever at det å lytte samt være tenkende/reflektert ikke bidrar noe særlig til egen livskvalitet, snarere motsatt. Hva så om man er gjennomtenkt og formulerer seg på en god måte? Jeg tenker at det må være mye mer befriende å bare "være" og la ting komme ut naturlig, uten å nødvendigvis måtte tenke seg om hele tiden. Jeg tenker også at det er høyere sannsynlighet for at mennesker som er tenkende/reflekterte også vil oppleve eksistiensielle utfordringer/kriser i livet, kontra mennesker som bare "flyter" av gårde og har det fint, uten å ofte tenke over lives mørke sider. Hilsen innadvent person som gjerne skulle ha vært mer utadvent

Anonymkode: 66072...070

Å være en god lytter og kunne formulere seg godt er svært viktige egenskaper bl.a. i forhold til å bygge relasjoner og ha positiv innflytelse i arbeidslivet. Jeg er utadvendt og naturlig formulerer jeg tankene mine høyt. Ubevisst har det ført til at jeg har såret enkelte og muligens har noen følt at jeg har overkjørt dem med egne meninger. Så jeg er ikke enig i at man bare skal tillate seg å la ting komme ut naturlig. Jeg har måttet jobbe med å stille oppfølgende spørsmål på en sokratisk måte for å komme frem til en enighet. Tenker at for enkelte innadvendte er det ikke så stor fare for at de ubevisst tråkker noen på tærne ettersom de skaper trygghet gjennom å være lyttende.

Anonymkode: 0ee1e...916

[AnonymBruker]

Det som er synd er at man blir et lett offer for folk som liker å sjefe. Man blir lettere behandlet dom dritt. Veldig synd. Nå jobber jeg i helsevesenet så jeg vet ikke hvordan det er i andre bransjer.

TS

Anonymkode: 2d1f7...8f2

[AnonymBruker]

Nei jeg ser ikke noe positivt ved det. Man er kjedelig. Har selv vært "hun stille" og det var bare forbanna kjipt, enda verre å få det påpekt. Og så husker folk aldri at du var der. "var du der? Oi, du må jammen være stille!"

Anonymkode: 119ee...cf9

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg var mer stille og rolig. Selv snakker jeg mye og tar fort plass, ofte enda verre hvis jeg er nervøs eller stresset. Kan ofte synes jeg er irriterende selv, og skulle ønske jeg klarte holde kjeft. Men jeg har angst, og det å være mye gjør at jeg glemmer angsten litt, så er vel derfor det blir sånn. 

Anonymkode: 37b16...d11

[SoWhat?]

Jeg skjønner at folk som er introverte trenger å være mye alene, og jeg tror de har det helt bra.

Men det er mange andre som ikke tør ta plass, som er redde for andres meninger og eventuell kritikk osv. De har det jo ikke bra. Det må jo være utrolig frustrerende å sitte med andre å ikke tørre å si hva en mener og syns. For ikke å snakke om hvis en vet ting bedre enn de rundt og har mer kunnskap, og så sitte å høre på tull og dumhet uten å si fra. Dessuten kan det ikke være så veldig givende at folk glemmer at du har vært et sted sammen med dem (

Og så bør noen også tenke her at utadvendte kan være like vennlige og lyttende som innadvendte altså. Akkurat like observante og tankefulle også. Veldig ensidige oppfatninger her syns jeg.

Utadvendt er heller ikke synonymt med brautende liksom.

[Gjest Tun]

9 minutter siden, SoWhat? said:

Dessuten kan det ikke være så veldig givende at folk glemmer at du har vært et sted sammen med dem (

Hvis det er slik at de ikke husker om man var et sted med dem eller ikke, så er de ikke noe å samle på. Jeg har vært med folk som ikke har sagt et kvekk, men jeg husker jo at de var der. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (29 minutter siden):

Jeg skjønner at folk som er introverte trenger å være mye alene, og jeg tror de har det helt bra.

Men det er mange andre som ikke tør ta plass, som er redde for andres meninger og eventuell kritikk osv. De har det jo ikke bra. Det må jo være utrolig frustrerende å sitte med andre å ikke tørre å si hva en mener og syns. For ikke å snakke om hvis en vet ting bedre enn de rundt og har mer kunnskap, og så sitte å høre på tull og dumhet uten å si fra. Dessuten kan det ikke være så veldig givende at folk glemmer at du har vært et sted sammen med dem (

Og så bør noen også tenke her at utadvendte kan være like vennlige og lyttende som innadvendte altså. Akkurat like observante og tankefulle også. Veldig ensidige oppfatninger her syns jeg.

Utadvendt er heller ikke synonymt med brautende liksom.

Utadvent er så klart ikke synonymt med brautende. Men uansett synes jeg som introvert ofte det er slitsommere å være sammen med ekstroverte enn med andre introverte. Selv om ekstroverte har andre positive egenskaper jeg liker godt, og derfor kan like å ha de som venner uansett. Kanskje litt som at noen ekstroverte ikke liker så godt at mange introverte generelt snakker mindre. Det ene er ikke bedre enn det andre, og det er forskjellig hva slags egenskaper vi verdsetter mest. Introverte og ekstroverte kan også værr veldig forskjellige fra hverandre, det er bare noen trekk man har til felles.

Anonymkode: fe03f...87d