Sykepleiere som jobber på sykehjem, trives dere egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier på sykehjem selv og opplever at miljøet er tøft til tider. Nå er jeg en person som ikke har sterk personlighet, men er «mild». Føler at dette gjør meg til et lett bytte for folk som vil sjefe.

Hvordan trives dere andre i arbeidsmiljøet? Er man nødt til å ha sterk personlighet for å trives i jobb på sykehjem? 

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

Sterk personlighet er vel et spørsmål om definisjon, men du kan iallfall ikke være konfliktsky eller ta ting veldig innover deg. Det nytter ikke å begynne å gråte når du løper deg i hjel på en vakt, men allikevel får kjeft av pasient og pårørende fordi de ikke fikk akkurat det de ville, kjeft av sjefen fordi du ikke rekker over alt og kjeft av hjelpepleier Britt (65) fordi hun måtte ofre røykepausen sin for å hjelpe deg med en oppgave. 

Anonymkode: 6c280...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Sterk personlighet er vel et spørsmål om definisjon, men du kan iallfall ikke være konfliktsky eller ta ting veldig innover deg. Det nytter ikke å begynne å gråte når du løper deg i hjel på en vakt, men allikevel får kjeft av pasient og pårørende fordi de ikke fikk akkurat det de ville, kjeft av sjefen fordi du ikke rekker over alt og kjeft av hjelpepleier Britt (65) fordi hun måtte ofre røykepausen sin for å hjelpe deg med en oppgave. 

Anonymkode: 6c280...b9d

Helt enig! Jeg har heldigvis ikke opplevd å få kjeft av beboere, pårørende eller lederen min. Men hjelpepleier «Sara» på 55 år klager av og til på at jeg ikke hjelper nok til på kjøkkenet eller at jeg ikke har planlagt et fellesstell (stell med to pleiere) til rett tidspunkt. Selv er hun visst feilfri (selvinnsikt?🙄).  Det er flere «Saraer» der jeg jobber. 

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

En annen ting jeg lurer på er om hjelpepleierne/ helsefsgarbriderne trives bedre enn oss sykepleiere? Vi opplever mye stress knyttet til sykepleiedokumentasjon og prosedyrer som de slipper. Vi sykepleuere har jo mye større ansvar. 

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En annen ting jeg lurer på er om hjelpepleierne/ helsefsgarbriderne trives bedre enn oss sykepleiere? Vi opplever mye stress knyttet til sykepleiedokumentasjon og prosedyrer som de slipper. Vi sykepleuere har jo mye større ansvar. 

Anonymkode: b784b...9fc

Sjølvsagt gjer dei det, og likevel klagar dei over å måtte "gjere drittjobben" - les: ivareta pasientane sine grunnleggande behov, som utdanninga deira tilseier. 

Spyr når eg tenkjer tilbake på tida som sjukepleiar på sjukeheim - eg jobba meg ihel, for ingenting.

Anonymkode: 92697...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Sjølvsagt gjer dei det, og likevel klagar dei over å måtte "gjere drittjobben" - les: ivareta pasientane sine grunnleggande behov, som utdanninga deira tilseier. 

Spyr når eg tenkjer tilbake på tida som sjukepleiar på sjukeheim - eg jobba meg ihel, for ingenting.

Anonymkode: 92697...c4d

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver og det er så trist at det er sånn. På min arbeidsplass må vi ta «drittjobben» uansett om vi er sykepleier eller hjelpepleier. Jeg er også en stå-på person som ofte jobber 7,5 timer uten matpause (flink pike syndrom). 
Nå tenker jeg på å ta en videreutdanning om noen år, men da må jeg få opp økonomien litt først. Jeg ble separert i fjor sommer. 
 

Ts 

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mange år på sykehjem som sykepleier. Trivdes egentlig veldig godt, men det var jo noen utfordringer. En ting er at man blir stadig færre ansatte og måtte løp fortere i gangene. Og pasientene ble bare sykere og sykere, det var sjeldent at de ble overflyttet til sykehuset det gjaldt kun ved bruddskader. En sykepleier på vakt på flere avdelinger var tøft. Men jeg fikk det da til. Men, og et stort men, var samarbeidet med enkelte kolleger som da ikke var sykepleiere.

Noen forsto ikke at vi sykepleiere faktisk hadde flere oppgaver enn dem, og at vi derfor ikke kunne smøre maten. Det ble også møtt med stor negativitet at vi skrev, lovpålagte, journalnotat. For da satt vi bare på kontoret. 

Det var utfordrende å gjøre jobben sin og samtidig ikke få dritt slengt til seg for at man faktisk gjør jobben sin. 

Jeg er en rolig person som ikke blander meg i andres konflikter, men jeg hørte dem jo. Jeg var godt likt og respektert. Jeg forklarte gang på gang hvorfor jeg måtte prioritere som jeg gjorde og det ble oppfattet som at det ble forstått, der og da. Men senere så hørte man surmuling. 

Jeg jobbet med mange fantastiske kolleger også. Noen av helsefagarbeiderne var gode som gull, for all del. Men så har man dem som bare må lage kvalme. Men jeg tror de hadde gjort det uansett yrke. 

Jobber ikke lenger i helsevesenet. Og det er faktisk en annen verden der ute, som ikke driver med profesjonskamp. Veldig deilig! Anbefales! 

Anonymkode: 4aeaf...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har jobbet mange år på sykehjem som sykepleier. Trivdes egentlig veldig godt, men det var jo noen utfordringer. En ting er at man blir stadig færre ansatte og måtte løp fortere i gangene. Og pasientene ble bare sykere og sykere, det var sjeldent at de ble overflyttet til sykehuset det gjaldt kun ved bruddskader. En sykepleier på vakt på flere avdelinger var tøft. Men jeg fikk det da til. Men, og et stort men, var samarbeidet med enkelte kolleger som da ikke var sykepleiere.

Noen forsto ikke at vi sykepleiere faktisk hadde flere oppgaver enn dem, og at vi derfor ikke kunne smøre maten. Det ble også møtt med stor negativitet at vi skrev, lovpålagte, journalnotat. For da satt vi bare på kontoret. 

Det var utfordrende å gjøre jobben sin og samtidig ikke få dritt slengt til seg for at man faktisk gjør jobben sin. 

Jeg er en rolig person som ikke blander meg i andres konflikter, men jeg hørte dem jo. Jeg var godt likt og respektert. Jeg forklarte gang på gang hvorfor jeg måtte prioritere som jeg gjorde og det ble oppfattet som at det ble forstått, der og da. Men senere så hørte man surmuling. 

Jeg jobbet med mange fantastiske kolleger også. Noen av helsefagarbeiderne var gode som gull, for all del. Men så har man dem som bare må lage kvalme. Men jeg tror de hadde gjort det uansett yrke. 

Jobber ikke lenger i helsevesenet. Og det er faktisk en annen verden der ute, som ikke driver med profesjonskamp. Veldig deilig! Anbefales! 

Anonymkode: 4aeaf...ad0

Takk for at du deler! Kjenner meg godt igjen. Jeg er en rolig person som blir sett på som beskjeden av noen (ikke av alle håper jeg). Derfor føler jeg ofte at jeg blir tråkket på og samtidig er det vanskelig for meg å bite fra meg/ «slenge drit» tilbake, det er bare ikke meg.

Kan jeg spørre hvilken bransje du er i nå? Har du omskolert deg?

Ts

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

Jeg må også få fram at flere av kollegene mine er fantastiske og brenner for yrket. Men så har man noen få som virker utbrent og slitne og som sikkert hadde hatt godt av å bytte beite.

Noen flere her på KG som vil dele erfaringer/ meninger?

Ts

Anonymkode: b784b...9fc

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på sykehjem som nyutdannet, det var kort og godt et mareritt. Dårlig miljø, alt for mye å gjøre, ingen å rådføre seg med ofte, mye sladring, ekle sjefer osv. osv. Ødela mye for meg disse årene.

Anonymkode: 68f26...f4b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen i det dere skriver om kollegaer som ikke forstår at vi har andre oppgaver. Får stadig høre at vi sykepleiere «gjemmer oss» på medisinrom og vaktrom. Blir dårlig med medisiner å dele ut for Britt (65) dersom dosettene ikke er lagt og medisiner ikke bestilt. Tiltaksplaner skal skrives, dokumentasjon, kontakt med pårørende... Mye tidskrevende arbeid som er usynlig. Lettere å se at kjøkkenet flyter. Vi sykepleiere er så viktige, må vite 🙄
 

Det skal sies at jeg også jobber med fantastiske hjelpepleiere og assistenter som faktisk ber meg gå i fra kjøkken/stell/younameit for å gjøre det jeg må. Det er de som gjør at jeg holder ut 😊

Anonymkode: b195f...5aa