Når tidspress og frister ødelegger arbeidsgleden?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en rekke jobber, men felles for mine to 'hovedjobber' er knappe tidsfrister og at ting helst skulle vært ferdig før det er påbegynt. 

Slutten av 2020 var et stress uten like med 60 timers arbeidsuke på det jevne og fortsatt en følelse av å ligge bak skjema. Nå har ting roet seg litt, men ryktene går om et nytt kommende prosjekt som vil kreve mye i oppstarten. 

Å ha for lite å gjøre kan også være kjedelig, men når presset er så stort som det er nå ødelegger det mye for min del. Vet at mange trives med å ha det slik, men dette er ofte folk som elsker jobben sin og ikke har særlig med interesser eller forpliktelser på fritiden.

Jeg hadde nok likt jobben min mye bedre med et mindre eller lite tidspress, men det er nok ikke realistisk. På sikt vil jeg nok vurdere å finne en jobb med litt fastere rammer/arbeidstid og hvor man ikke hele tiden må levere. 

Noen andre med lignende erfaringer? Kanskje også noen som elsker å ha det så travelt?

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

Jeg har litt samme erfaring selv om jeg stort sett har jobbet i det offentlige -en det har variert veldig på leders forståelse for hva som kreves av hvilke oppdrag.

Dess mindre faglig bakgrunn hos leder på feltet man skal levere på, dess mindre forståelse. 

Jeg hadde fast arbeidstid og egentlig er det sjeldent store budsjett for overtid, men frist er frist liksom.

Og man er avhengig av ledere som vil og kan prioritere. 

Anonymkode: 09d71...d98

[AnonymBruker]

Ser ut som de fleste i samme situasjon har det for travelt til å svare  

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

Regnskapsbyrå her. 🙋‍♀️ Jobben går ut på å prøve å få levert mva/skatt/aga mm. innen frister, og det er alltid en ny frist som er rett rundt hjørnet. Og så kommer årsoppgjør oppå alt det andre. Spesielt lønn stresser meg, for det kan jo ha store konsekvenser om det blir feil. Altfor mange kunder på hver medarbeider og et evig mas om faktureringsgrad. Kjenner at jeg ikke orker dette i lengden, så er på utkikk etter controllerstilling.

Anonymkode: 78e49...adc

[AnonymBruker]

Kan tenke meg at innen regnskap er dette også veldig typisk, ja. Alltid en frist. Er det noe bedre som controller? 

Jeg jobber i en annen bransje. Konsulent innen ingeniørfag. Etter måneder med stress er vi omsider foran skjema, men antar det ikke er lenge før nye prosjekter og knappe frister.

Frister med en jobb som har litt mer faste rammer/arbeidstider og hvor man ikke trenger levere noe spesifikt til en gitt tid hele tiden. 

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

Og da var overtidskjøret i gang igjen. Merker at terskelen for å jobbe overtid har blitt lavere med hjemmekontor. Trodde jeg skulle jobbe mindre hjemmefra, men føler egentlig at jeg jobber mer. Sitte på kontoret til 10-11? Har skjedd noen ganger, men sjeldent. Jobbe til 10-11 hjemme? Skjer ganske ofte.

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

Slutt å jobb overtid, punktum.

Anonymkode: d78b0...7e4

[nomore82]

Tja. Jobber innen IT og opplever i stor grad stort press for å at nye oppgaver skulle vært ferdig forrige uke før de er tildelt. Eller ofte måneden før.

Men jeg opplever ikke nødvendigvis at det er det som tar fra meg arbeidsgleden.

Det som tar arbeidsgleden fra meg er når leder eller videre oppover kjeden ikke erkjenner at det er utfordringer, stort press og umulige tidsfrister. Og at dette skaper utfordringer og arbeidspress. Spesielt når en ikke annerkjenner den jobben som blir gjort. Det er en virkelig drepen på arbeidsgleden hos meg.

[AnonymBruker]

Det er enormt med frister og tidspress i min jobb. Men jeg stortrives likevel.

Lever etter prinsippet at ingenting haster før det haster, og alt som er gjort er gjort. Når jeg vet at en oppgave må være ferdig 30/4, er den gjerne lukket ned allerede i februar. 

Lager også ukesplaner og dagsplaner (som stadig må justeres) slik at jeg jobber med alle oppgaver i en prioritert rekkefølge. 

Så lenge jeg er strukturert når det kommer til alt som kan planlegges, og landes tidlig, er det rikelig med fleksibilitet og tid til å fikse oppgavene som kommer fra sidelinja, eller fordi andre somler. 

De hos oss som hater tidsfrister, og føler mye stress, er de som ikke evner å planlegge, og ikke er i forkant. Sikkert samme gjeng som leste kvelden før eksamen. 

Anonymkode: 6983f...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Slutt å jobb overtid, punktum.

Anonymkode: d78b0...7e4

Vanskelig innen mitt firma/yrke. 

Har nå hatt 6-7 roligere uker, men nå er det et nytt prosjekt som krever mye innsats i oppstartsfasen. Selvsagt kan jeg nekte å jobbe overtid, men er ikke helt enkelt det heller føler jeg.

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vanskelig innen mitt firma/yrke. 

Har nå hatt 6-7 roligere uker, men nå er det et nytt prosjekt som krever mye innsats i oppstartsfasen. Selvsagt kan jeg nekte å jobbe overtid, men er ikke helt enkelt det heller føler jeg.

Anonymkode: e061b...cb9

Da bør du vurdere å finne en annen jobb, statlig uten overtid. Eller deltid, gjør en endring som gjør at du får mer fritid.

Har selv vært arbeidsnarkoman med ca 200t pr mnd. Oppsummert så fikk jeg ikke noe igjen for det, utenom penger og utmattelse. Arbeidslivet handler kun om en ting: tall, gode tall. Men skal tjene penger, noen skal bli rikere av de du gjør.

Jeg mener; jobb minst mulig. Du må ikke ha så mye penger for å leve et godt liv, alt i dag er press, jag og mas. Skal prestere på alle områder, til slutt dreper dette livsgleden totalt. Er du blitt utbrent så vil man sjelden komme seg helt igjen.

Anonymkode: d78b0...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da bør du vurdere å finne en annen jobb, statlig uten overtid. Eller deltid, gjør en endring som gjør at du får mer fritid.

Har selv vært arbeidsnarkoman med ca 200t pr mnd. Oppsummert så fikk jeg ikke noe igjen for det, utenom penger og utmattelse. Arbeidslivet handler kun om en ting: tall, gode tall. Men skal tjene penger, noen skal bli rikere av de du gjør.

Jeg mener; jobb minst mulig. Du må ikke ha så mye penger for å leve et godt liv, alt i dag er press, jag og mas. Skal prestere på alle områder, til slutt dreper dette livsgleden totalt. Er du blitt utbrent så vil man sjelden komme seg helt igjen.

Anonymkode: d78b0...7e4

Ja, det er jo litt der du beskriver det at jeg føler jeg er, bortsett fra at jeg ikke føler jeg har spesielt mye igjen for det økonomisk heller.

Kjenner meg egentlig utbrent allerede med belastningsskader fra mye jobbing. Jeg må nok finne meg noe annet på sikt eller si rett ut til daglig leder at jeg kun fortsetter om jeg er fritatt fra overtid. Kanskje ikke så populært, men mulig de heller ønsker 150 timer fra meg i måneden enn ingenting.

Hva endte det med for din del da? Byttet du til en annen type jobb? I så fall kan jeg spørre hva?

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja, det er jo litt der du beskriver det at jeg føler jeg er, bortsett fra at jeg ikke føler jeg har spesielt mye igjen for det økonomisk heller.

Kjenner meg egentlig utbrent allerede med belastningsskader fra mye jobbing. Jeg må nok finne meg noe annet på sikt eller si rett ut til daglig leder at jeg kun fortsetter om jeg er fritatt fra overtid. Kanskje ikke så populært, men mulig de heller ønsker 150 timer fra meg i måneden enn ingenting.

Hva endte det med for din del da? Byttet du til en annen type jobb? I så fall kan jeg spørre hva?

Anonymkode: e061b...cb9

Hei  Jeg endte opp med sykmelding i 1år, så ble jeg sagt opp som takk for alt. Jobbet der i over 10år med viktig kompetanse, der jeg ble pisket med at tallene var for dårlig. Det er trist å se på de som ønsker å være leder ei en bedrift, som bare jager etter tall. For et trist liv, man vet at det er mye ensomhet og depresjon blant ledere. De lever ofte et meningsløst liv med hardt press, noen bukker under å tar selvmord eller blir totalt utbrent for livet.

Du må ta tak i livet ditt, du har bare en sjanse. Et liv.  Du svarer jo selv allerede på alle faresignaler, tankene du skriver ned her beskriver tilstanden din mentalt. Gjør noe NÅ, ikke vent. Eller tro ting blir bedre.

Hva ønsker du selv? Lytt til ditt indre, ikke la deg styre av det ytre. De fleste lar jobben styre livet sitt, er totalt kuet av arbeidsgiver. Man lever MOT seg selv, som igjen skaper dårlig psykisk helse. Lag deg et budsjett på hva du trenger av penger for å betale dine fast utgifter+mat, så skal jeg love deg at du kan kutte ned i stillingsprosent. Glem alt som heter å kjøpe ting, det trenger man lite av. Materialisme er ikke lykken, ikke masse penger heller. Lykken er å ta egne valg i livet, bestemme over sin egen tid, gjøre ting med mening. Arbeidslivet er ingen mening for mange, måten arbeidslivet er organisert på som er problemet. Pengejaget, tid er penger. Mennesket måles i penger, livet ditt er penger. Når du blir syk bestemmer noen over deg om du er for dyr å behandle. Staten har også satt en pris på livet ditt.

Still krav til din arbeidsgiver om hvordan du vil ha det, ikke inngå kompromiss med deg selv lenger. Blir det for vanskelig, så sier du opp jobben. Går på dagpenger til du finner noe bedre.

Tjente greit, så har nedbetalt bolig. Nå jobber jeg 50%, annenhver uke. Noe som ga meg et nytt liv, veksler ukene min med en som ønsker det samme.

Anonymkode: d78b0...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 16.05):

Still krav til din arbeidsgiver om hvordan du vil ha det, ikke inngå kompromiss med deg selv lenger. Blir det for vanskelig, så sier du opp jobben. Går på dagpenger til du finner noe bedre.

Tjente greit, så har nedbetalt bolig. Nå jobber jeg 50%, annenhver uke. Noe som ga meg et nytt liv, veksler ukene min med en som ønsker det samme.

Anonymkode: d78b0...7e4

Så fint  

Jeg er nok ikke i en posisjon enda hvor jeg har økonomi til å gå ned i stilling, men det er absolutt planen på sikt. Eller finne en jobb jeg trives bedre med og hvor jeg jobber mindre (eller ikke har noe i mot å jobbe mer). Hadde et mål om å be om 80 % stilling til sommeren, men tror kanskje det er for tidlig. Får se.

Takk for innspillene

Anonymkode: e061b...cb9

[AnonymBruker]

Seriøst for å finne ut hvilke jobb som er mest krevende, må man se på prosent sykefravær.

Anonymkode: a49d0...a7c