Godta at livet aldri blir slik jeg ønsker

[AnonymBruker]

Noen andre som har gjort det?

Anonymkode: 050d1...ba0

[AnonymBruker]

Nesten alle

Anonymkode: 39f3e...13d

[_popcorn_]

Ryddet for selvmordstanker. 

_popcorn_, mod

[Aragorn ll Elessar]

Det godtok jeg for lenge lenge siden.

Er lite poeng i gå rundt å være skuffet eller sur fordi ting ikke gikk som planlagt.

 

 

[AnonymBruker]

Det er på alle plan i livet og nå svikter jeg fysisk også. Mest sannsynlig blir jeg ufør før jeg er ferdig utdannet..

Anonymkode: 050d1...ba0

[AnonymBruker]

Livet blir vel sjelden som tenkt, men det kan bli bra likevel! Forventninger kan justeres & vi kan ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. 

Anonymkode: 4e33a...60d

[AnonymBruker]

har vi så dårlig kvalitet at vi hele tiden må justere? Jævla irriterende at nesten alle er enige om at man bare må ta til takke med det meste. 
Jeg synes ikke livet var middelmådig i det hele tatt jeg, intil den jeg følte meg som innerst inne tok meg igjen. jeg er en taper, og det ligger i kortene på alle måter. ingenting ved meg er populært. 
Og det er alltid det kjedelige som bestemmer. Det at jeg møter en mann i utlandet jeg forelsker meg i betyr heller ikke noe tydeligvis. jeg har ikke lov å nyte slike gode følelser. men har jeg funnet noen? nei. men alle tror de vet så best. men hittil har jeg bare vært skuffet så lenge jeg har fulgt andres råd. saken er at jeg bare går rundt og lurer på hva jeg holder på med. Hvorfor det ikke skjer noe mer. Men ja, jeg er kjempe skuffet. Det meste av tiden de siste 2 årene har føltes bortkastet. 
Jeg klarer jo ingenting. jeg må liksom bare eksitere med lavt fungerende hjerne.

Anonymkode: eb953...216

[AnonymBruker]

Nå skal alle ofrene på kvinneguiden få skinne 😂 aldri vært noe sted hvor det finnes flere ofre som mangler initiativ til å ta ansvar for eget liv. Vi har ALLE et helt «vanlig og kjedelig» liv. Det kommer an på HVA gjør du med kortene du fikk utdelt og HVORDAN ser du på livet. Vi har alle mulighet til å få til endring, men vi kan ikke sikte oss inn mot en fantasi som i en film.

Anonymkode: 0e089...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå skal alle ofrene på kvinneguiden få skinne 😂 aldri vært noe sted hvor det finnes flere ofre som mangler initiativ til å ta ansvar for eget liv. Vi har ALLE et helt «vanlig og kjedelig» liv. Det kommer an på HVA gjør du med kortene du fikk utdelt og HVORDAN ser du på livet. Vi har alle mulighet til å få til endring, men vi kan ikke sikte oss inn mot en fantasi som i en film.

Anonymkode: 0e089...c2a

MEN HVORDAN VET VI OM VI SIKTER PÅ EN FANTASI NÅR VI IKKE HAR LEVD FØR??? DET SOM ER REALISTISK FOR MEG ER DET KANSKJE IKKE FOR DEG. MEN SÅ ER SAKEN AT DE SOM IKKE HAR SJANSEN BLIR MISSUNNELIGE OG SKAL HJERNEVASKE ALLE ANDRE TIL Å TRO AT DETTE ER UMULIG Å OPPNÅ. 

Anonymkode: eb953...216

[AnonymBruker]

Og nei, ikke alle lever et kjedelig liv. Mitt liv var ikke kjedelig før. Men så måtte jeg snu i dørene, som før i tiden, fordi jeg er feilvare. Det irriterer meg at jeg alltid er spesiell på den negative måten. 
Ingenting gir mening så lenge jeg ikke klarer å bråforandre meg. Men æsj, må være den kjedelige samme typen 😕 

Anonymkode: eb953...216

[Jadaomatte]

Man må vite hva man kan gjøre noe med, og hva man ikke kan gjøre noe med.

Da er det lettere å godta livet, tror jeg.

[AnonymBruker]

De fleste som bor i Norge har vunnet i Lotto og har mange muligheter til å få et godt liv. Å klage/sutre over en tapt drøm må voksne mennesker slutte med. 
 

 

Anonymkode: 5963e...d9d

[AnonymBruker]

Det er enkelte ting som de fleste tar for gitt som en selvfølge, men som ikke ble slik for min del. Men jeg jobber knallhardt med meg selv for å skaper andre muligheter. Og ellers har livet bydd på mange flotte muligheter jeg aldri hadde sett for meg.

Anonymkode: f5e30...566

[AnonymBruker]

Jadaomatte skrev (10 minutter siden):

Man må vite hva man kan gjøre noe med, og hva man ikke kan gjøre noe med.

Da er det lettere å godta livet, tror jeg.

Enig i dette. Det er i tråd med stoisisme som jeg har god nytte av i livet.

Anonymkode: f5e30...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De fleste som bor i Norge har vunnet i Lotto og har mange muligheter til å få et godt liv. Å klage/sutre over en tapt drøm må voksne mennesker slutte med. 
 

 

Anonymkode: 5963e...d9d

OH SHUT UP.
Enten er du en småstusselig person i 20-årene med et gammelt sinn.
Enten er du middelaldrende og småbitter.

Anonymkode: eb953...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er enkelte ting som de fleste tar for gitt som en selvfølge, men som ikke ble slik for min del. Men jeg jobber knallhardt med meg selv for å skaper andre muligheter. Og ellers har livet bydd på mange flotte muligheter jeg aldri hadde sett for meg.

Anonymkode: f5e30...566

Ja jeg har angst for å få det bedre noen ganger faktisk fordi jeg tenker at da må det skje noe fysisk. Jeg prissetter rent vann i springen, at jeg har føtter og armer som funker, at jeg er sjeldent syk. men likevel har jeg liksom et hinder jeg ikke ser. jeg liker liksom ikke noe ved meg. oppveksten, mamma, pappa, søsken, hjemstedet, fødselsdatoen og navnet jeg fikk..

Anonymkode: eb953...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja jeg har angst for å få det bedre noen ganger faktisk fordi jeg tenker at da må det skje noe fysisk. Jeg prissetter rent vann i springen, at jeg har føtter og armer som funker, at jeg er sjeldent syk. men likevel har jeg liksom et hinder jeg ikke ser. jeg liker liksom ikke noe ved meg. oppveksten, mamma, pappa, søsken, hjemstedet, fødselsdatoen og navnet jeg fikk..

Anonymkode: eb953...216

Hva mener du med at "jeg tenker at da må det skje noe fysisk"?

Det var flere ting jeg også ikke likte eller rettere sagt tvilte på meg selv. Men jeg jobber for å bli bedre på de punktene.

Jeg har hatt det veldig tøft i både barndom og voksenlivet. Det bød på mange store bekymringer og jeg tvilte på meg selv. Hadde det veldig vondt. Men på et punkt bestemte jeg meg for å jobbe for å komme over alt det som tunget meg ned. Jeg jobbet bl.a. for å snu det negative om til noe positivt. Det er alltid to sider av samme sak. Eksempel: Ok, så var jeg i et mange årig forhold med psykisk vold. Hva har jeg lært av det? Jo, jeg har jobbet med meg selv og nå kjenner jeg meg selv ut og inn. Jeg vet hva jeg trenger i livet ned til detaljer som de fleste andre ikke gjør. Resultatet er at jeg tror rett og slett ikke noen kan klare å såre meg mer. Med andre ord, jeg har gjort alle de vonde årene om til en styrke. Eller det kan være noe så enkelt som å se etter en positiv side av det man synes er negativt. Jeg er ikke bitter på noe fordi jeg velger å jobbe for muligheter og jobbe med ting jeg vil bli bedre på.

Kanskje du også kan jobbe deg ut av den vonde følelsen?

Anonymkode: f5e30...566

[AnonymBruker]

Jeg ble alvorlig syk i ungdomsårene. Jeg er i dag symptomfri, men har utfordringer med utmattelse som jeg sliter med å akseptere. Jeg har så lyst å mestre livet med studier, jobb og familie, men jeg har innsett i større og større grad de siste årene at jeg aldri kommer til å bli helt frisk. Jeg er redd for å bli ufør, jeg som elsker å være i jobb. Jeg har lyst å gå turer og trene, men jeg får det ikke til. Jeg har en samboer som jeg bryr meg utrolig mye om, men jeg får ikke til å bidra i hjemmet så mye som jeg ønsker, og jeg er redd for å slite ham ut på sikt.

Jeg er veldig takknemlig for livet, og for menneskene jeg har rundt meg, men jeg kunne ønske jeg kunne leve et vanlig liv med jobb og fritidsaktiviteter, slik som jeg kunne før jeg ble syk. 

Anonymkode: c2d11...14d

[Gjest Julenissen81]

Nå som jeg snart er 40 år, så har tankene endret seg til at man ønsker at de siste brikkene faller på plass, kontra drømmene man hadde for 20 år siden skal gå i oppfyllelse. 
 

Merker  selv at mye endres ved at alderen stiger. Så ting man uroet seg for i 10 årsalderen blir borte når man er 15, og videre når man er 18 , 20 30 35 og 40. 
 

og i dagens situasjon, med jordskred, covid etc. så finner man ut, at ting man trodde var viktig, ikke er så viktig lenger. 
 

Helsa og kjærlighet vil alltid være mere enn bra nok. Alt annet er vi mennesker flinke til og tilpasse oss. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva mener du med at "jeg tenker at da må det skje noe fysisk"?

Det var flere ting jeg også ikke likte eller rettere sagt tvilte på meg selv. Men jeg jobber for å bli bedre på de punktene.

Jeg har hatt det veldig tøft i både barndom og voksenlivet. Det bød på mange store bekymringer og jeg tvilte på meg selv. Hadde det veldig vondt. Men på et punkt bestemte jeg meg for å jobbe for å komme over alt det som tunget meg ned. Jeg jobbet bl.a. for å snu det negative om til noe positivt. Det er alltid to sider av samme sak. Eksempel: Ok, så var jeg i et mange årig forhold med psykisk vold. Hva har jeg lært av det? Jo, jeg har jobbet med meg selv og nå kjenner jeg meg selv ut og inn. Jeg vet hva jeg trenger i livet ned til detaljer som de fleste andre ikke gjør. Resultatet er at jeg tror rett og slett ikke noen kan klare å såre meg mer. Med andre ord, jeg har gjort alle de vonde årene om til en styrke. Eller det kan være noe så enkelt som å se etter en positiv side av det man synes er negativt. Jeg er ikke bitter på noe fordi jeg velger å jobbe for muligheter og jobbe med ting jeg vil bli bedre på.

Kanskje du også kan jobbe deg ut av den vonde følelsen?

Anonymkode: f5e30...566

Ja, du hadde dette. Du gikk i ei felle mange kvinner går i. Vold i forholdet. 
Men er du SIKKER på at han utførte psykisk vold og at du ikke bare var svak ? ikke spydig altså. Men det er slik jeg sier til meg selv når jeg tenker på min fortid. mobberne var ikke sterke, det var jeg som var svak. 

Nei jeg har opplevd mange år med mobbing. Folk trakk seg unna. Jeg har hatt noen følelser det har vært veldig vanskelig å beskrive. For det har ofte vært en følelse av savn som har ødelagt mine nye relasjoner. Da jeg startet på videregående var jeg dypt forelsket i en i hjembygda. jeg tenkte på han så mye at jeg slet med å fokusere på mine nye venner. etter hvert begynte de å gå når jeg gikk bort til de, og så satt jeg igjen med ingen og da begynte hun "tøffe" i klassen å angripe. så fikk jeg masse angst, for hun kastet ting etter meg på gaten, når jeg var på vei til butikken, til trening osv. jeg bygget opp mye sinne, fordi jeg følte det urettferdig at jeg skulle passe meg for alle andre. 
Jeg så frem til livet da jeg var vekk fra den plassen.
Så flyttet jeg på fhs, der hadde jeg også grusom hjemlengsel og likte fremdeles samme fyr. det ødela velidg for meg, men jeg klarte også å være tilstede der jeg var. Men jeg var mye trett og utmattet også. 
Så fullførte jeg videreågende, da et annet sted og fikk ei venninne. Men det tæret på at jeg var så voksen i forhold til de andre.
Så var det på tide å gå videre med jobb, men ble værende i jobben jeg hatet fordi jeg ikke hadde noe mål. jeg fant ikke noe interessant nok, skjønte liksom ikke hva eg holdt på med osv. 
Så kom enkelte ting på ei fjø da og jeg var ikke begeistret først, men så fant jeg ut jeg likte det. men da stengtes dørene igjen. jeg var ikke slik de håpet. Og det skyldes delvis at mamma hadde lært meg å være så redd for alt. 
Jeg er mye sint på henne nå! 

Anonymkode: eb953...216