Jeg ønsker å gifte meg - KG, sett meg på plass!

[AnonymBruker]

Jeg trenger å høre hvor teit jeg er, og rett og slett bli satt litt på plass. 

Jeg har nemlig så innmari lyst til å bli forlovet og gifte meg med samboeren min. Jeg håpet han skulle fri på juleaften, men det gjorde han da altså ikke, og jeg ble faktisk litt trist. 

Og jeg har ingen grunn til å bli trist over det! Vi har det kjempe fint sammen, vi venter barn og vi har snakket om giftemål flere ganger, så jeg vet at en dag skal vi gifte oss. 

Men jeg hadde et lite ønske om å være forlovet før barnet kom, men innser at det utgår. 

Jeg går heldigvis ikke å tenker på dette daglig, blir nedstemt av det eller utrykker/maser på samboer. Jeg bare kjenner det stikker litt når jeg allerede er nedstemt og ser andre lykkelige par som er forlovet. Og idag er jeg litt nedstemt, og synes dermed det et litt synd vi "bare" er samboere. 

Som sagt så deler jeg ikke disse tankene med samboer, men jeg følte for å lufte de litt idag, og bli satt litt på plass. Det er jo bare ene og alene lovnaden om "i gode og onde dager" og hva ekteskap er for meg som gjør at jeg vil så gjerne gifte meg med han jeg allerede deler livet med, som jeg vet og kjenner er mannen for meg. 

Og ja, KG, jeg kan fri selv, men han har sagt flere ganger at om jeg gjør det, så sier han nei. Han vil fri, og han vil gjøre det på sin måte, når han vil. Og uansett hvor kjipt jeg synes det er at han hadde sagt nei til et så sårt spørsmål, så respekterer jeg hans ønske. 

Så, alle sammen, få meg vekk fra disse tankene idag! Samboer og jeg har allerede den største glede i vente om to uker, da er termin, og vi har en helt ny fase og glede i møte. Og vi har det jo egentlig så vannvittig fint sammen, oss to! 

Anonymkode: 78c68...b99

[AnonymBruker]

Var dette så ille da?  

Må vel være lov å være litt romantisk anlagt? 🤷‍♀️

Anonymkode: 0fbc3...dc9

[AnonymBruker]

Hvilken tidslinje har dere avtalt for forlovelse og ekteskap, da? Det må dere jo kunne snakke om. Vi giftet oss i fjor, mens vi aktivt prøvde å bli gravide, nettopp fordi det var viktig å ha den forpliktelsen fra oss begge før barn. Helt legitimt det.

Anonymkode: b5aca...293

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg har også lyst til å være forlovet og gifte meg. Drømmer ikke om noe stort bryllup eller kjole, men det at vi er to som lover troskap og det å få den ene spesielle ringen.... Håper han frir til deg og at det blir som du ønsker:)

Anonymkode: d1b15...b84

[Nymerïa]

Det er litt vanskelig å sette noen på plass all den tid vi ikke vet hvilken plass du kvalifiserer til.

Jeg ønsket å være gift før jeg fikk barn, ga mannen min beskjed om det, så vi giftet oss før barnet kom. Jeg synes ikke det er et urimelig ønske.

Den eneste fordelen jeg kan se med denne løsninga er at barnet automatisk får ditt etternavn om dere ikke gir beskjed om annet. Det kan jo være en trøstepremie.

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår deg godt. Forpliktelsen som følger med å få barn sammen og den sammenknytningen dere får av dette er ubrytelig - den vil vare livet ut. Da er det å love hverandre troskap et lite spytt i havet i forhold. 

Det å inngå ekteskap er den enkleste måten å inngå juridisk bindende avtale om økonomi, arv og felleseie -  fordi det da er et offentlig regelverk som trer i kraft. For å oppnå det samme som samboere må man lage kontrakten selv.

Men du gjør rett i å ikke mase, samtidig har du selvsagt lov å føle som du gjør.

Lykke til med fødsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Var dette så ille da?  

Må vel være lov å være litt romantisk anlagt? 🤷‍♀️

Anonymkode: 0fbc3...dc9

Det er kanskje ikke det? Jeg bare føler at det er så teit å være nedstemt over dette, når jeg trossalt har "alt" annet med han, om du skjønner? 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvilken tidslinje har dere avtalt for forlovelse og ekteskap, da? Det må dere jo kunne snakke om. Vi giftet oss i fjor, mens vi aktivt prøvde å bli gravide, nettopp fordi det var viktig å ha den forpliktelsen fra oss begge før barn. Helt legitimt det.

Anonymkode: b5aca...293

Ingen tidslinje er avtalt, foruten om at sa vi fant ut at jeg var gravid, ymtet han frempå at han ønsket at barnet var stort nok til å være delaktig i bryllupet.

Han mener også, likt som meg at man ikke skal være forlovet i all evigheten før man gifter seg.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår deg godt, jeg har også lyst til å være forlovet og gifte meg. Drømmer ikke om noe stort bryllup eller kjole, men det at vi er to som lover troskap og det å få den ene spesielle ringen.... Håper han frir til deg og at det blir som du ønsker:)

Anonymkode: d1b15...b84

Ja, det er nettopp det! For min del kan det bare være oss to og barnet vårt, som sier at det skal være evig troskap. Det er meeeer enn nok! 

NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

Det er litt vanskelig å sette noen på plass all den tid vi ikke vet hvilken plass du kvalifiserer til.

Jeg ønsket å være gift før jeg fikk barn, ga mannen min beskjed om det, så vi giftet oss før barnet kom. Jeg synes ikke det er et urimelig ønske.

Den eneste fordelen jeg kan se med denne løsninga er at barnet automatisk får ditt etternavn om dere ikke gir beskjed om annet. Det kan jo være en trøstepremie.

Barnet skal få hans etternavn da jeg uansett skal ta hans etternavn når vi til slutt gifter oss. 

Så heldig du er som ble gift før barnet kom! Jeg tror samboer bare klarer en stor ting av gangen. 

Blondie65 skrev (21 minutter siden):

Jeg forstår deg godt. Forpliktelsen som følger med å få barn sammen og den sammenknytningen dere får av dette er ubrytelig - den vil vare livet ut. Da er det å love hverandre troskap et lite spytt i havet i forhold. 

Det å inngå ekteskap er den enkleste måten å inngå juridisk bindende avtale om økonomi, arv og felleseie -  fordi det da er et offentlig regelverk som trer i kraft. For å oppnå det samme som samboere må man lage kontrakten selv.

Men du gjør rett i å ikke mase, samtidig har du selvsagt lov å føle som du gjør.

Lykke til med fødsel.

Er som sagt ikke det juridiske jeg ønsker, det er selvsagt en bonus, men er fantasien om det utrolig romantiske om å gi hverandres ja i evig troskap. Skikkelig teit og prinsessedrøm, men skit au! 

Og det er som du sier, vi har egentlig allerede gjort det, vi skal jo få den fineste gaven sammen, bare oss to, han og jeg. Og det er derfor jeg føler meg teit som ønsker mer. Mye vil ha mer, er det ikke slik? 

Ts

Anonymkode: 78c68...b99

[Hoppetaujenta]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg trenger rett og slett bli satt litt på plass. Anonymkode: 78c68...b99

   Ok, de andre får ta seg av pratinga og jeg tar kortversjonen: "AnonymeBruker, På Plass!!!"