Ble kalt inn på teppet av sjefen for dette

[AnonymBruker]

At jeg skal ha kommentert til en kollega at jeg ikke skjønner hvordan(en annen navngitt kollega) greier å jobbe på gitte tidspunkt. I den samtalen skal jeg riktignok bare ha ment dette i positiv forstand😛At jeg synes vedkommende er dyktig tross sin situasjon.

Men til tross for dette ble det bråk. Jeg blir beskyldt for å «prate».

Skal sies at jeg er ny i jobben, men å snakke stygt til andre om andre gjør jeg bare ikke! Men jeg ser nå at noen likevel greier å lage bråk ut av ingenting.

For ikke så lenge siden måtte en av våre ansatte komme seg til lege. Jeg ble da spurt om å ta over oppgavene så vedkommende kunne komme seg avgårde. Jeg syntes selvsagt at dette var litt ekkelt, og lurte på hva som var hendt. Men da ble den kollegaen som sto den syke nær forbannet og sa hva det gjaldt, etterfulgt av: «Hvordan da?!»

Jeg ble samtidig forsikret om at vedkommende nok ville greie å komme tilbake på jobb neste dag. Men det skulle gå dager.. Og ja, jeg tenkte jo veldig på den det gjaldt. 
Da h*n var tilbake på jobb, spurte jeg bare om alt bare var vel med h*n. Fikk da et kontant JA til svar, etterfulgt av et spørsmål om jeg hadde det bra. Da diskuterte jeg ikke noe mer for å si det slik. Vedkommende ville åpenbart holde dette privat, og heller dele det med andre på jobb. H*n har ikke tillit til meg der,  men det er greit. Jeg tenker at noen personer bare er veldig private av seg. 
 

Jeg er ganske åpen av meg, men opplever av alle steder å bli kastet under bussen av kollegaer som tydeligvis ønsker å ta meg. Uskyldige samtaler og et genuint ønske om å få et godt forhold til sine kollegaer har bydd på problemer. Jeg tenker at de kanskje blir provoserte av at jeg i det hele tatt prøver, da jeg kanskje ikke er akseptert ennå.

I alle fall er det sikkert at jeg fra nå av ikke tør å ha så mye med dem å gjøre😬Får rett frysninger..

Jeg vil selvsagt være en god kollega for dem, men tør ikke ta initiativ for kontakt. Vil de ha noe med meg å gjøre så må de selv komme til meg.

Noen av dem har spurt og gravd om hvordan jeg kommer til å jobbe videre framover, samt om jeg skal flytte. De er også opptatte av min manns jobber og hva han vil i framtiden.
Selv om noen av spørsmålene virker spesielle ut, tenker jeg at det jo må være lov å spørre. Det viktigste er hva jeg velger å svare.

Men etter møtet med sjefen har jeg blitt helt skjelven, og tenker at å prøve seg på en dialog med en kollega er veldig risikabelt. Jeg har ennå ikke passert 6 mnd med prøvetid, så nå er det om å gjøre å trå varsomt. Sjefen lurer på hvorfor jeg går så på tærne på jobb, men det er jo ikke noe rart i det hele tatt. Jeg blir snakket hardt til av enkelte, utspurt av ei på jobben som leker detektiv(hun lar meg vite at hun følger med på meg, og lytter og blander seg inn i flere dialoger jeg har med andre). Hun er også selvsagt sjefens favoritt, og jeg er absolutt enig i at hun er utrolig dyktig på jobb. Det er bare synd at hun gjør som hun gjør. Hun har veldig stor innflytelse på jobben i det store og hele.. Jeg tror jeg gjør lurt i å holde meg unna, og bare fokusere på jobben. Normal overfladisk høflighet vil bli praktisert. Og det er veldig synd. Arbeidsplassen vil da mangle varme og et godt kollegialt/vennskapelig bånd. Alt blir så kjølig..

Er dette virkelig normalt på arbeidsplasser i dagens Norge? 

 

Anonymkode: 4565f...67c

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett i at du gjør lurt i å ikke "blande deg" opp i ting du ikke har noe med. Hva en person skal til legen for, har du ingenting med. 

Men at du roste en for å klare å jobbe på gitte tidspunkt, ser jeg ikke noe feil med. Men det har blitt oppfattet som sladder. Nå vet du hvor grensen går, på din arbeidsplass. 

Anonymkode: e33ef...0ff

[AnonymBruker]

Mistenker at du jobber i et kvinnedominert yrke, helsevesenet kanskje?
Her høres det ut som at det er en ekstremt spesiell kultur og et arbeidsmiljø som fungerer på "innpass". De som er inne i varmen kan og får uttrykke seg og være både hyggelige, nysgjerrige og ærlige - de som ikke (ennå) er det, må passe seg for enhver situasjon slik du opplever.

Det er lov å si dette til sjefen, men du gjør nok rett i å ligge veldig lavt hvis du liker jobben/kollegaene ellers. Hvis du ikke gjør det og helst vil videre hadde jeg personlig faktisk bedt personalombud og/eller sjefen rydde i rekkene sånn at det gikk an å være ny på jobb uten å liste seg rundt.

Anonymkode: 5387d...e4b

[AnonymBruker]

Ville tatt dette med verneombud eller lignende. Det skal være like premisser på en arbeidsplass, gammel som ny. Viktig at dette ikke får eskalere. Ta det opp med sjefen på ny. 

Anonymkode: 66e76...cd9

[AnonymBruker]

Hvordan er det ekkelt at du ble bedt om å ta over oppgaver, eller hva mente du med dette, egentlig? Hvordan er det passende å spørre hvorfor noen skal til lege/er syke? Dette har jo for eksempel ikke arbeidsgiver lov til å spørre om engang. Den første kommentaren du nevner kan tolkes på mange måter, for eksempel nedlatende og/eller negativ ellers. Å "greie" å jobbe bør liksom være ganske selvsagt for de fleste ansatte, jeg skjønner vel ikke presist hva du mente med den kommentaren heller.

Anonymkode: d22cd...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan er det ekkelt at du ble bedt om å ta over oppgaver, eller hva mente du med dette, egentlig? Hvordan er det passende å spørre hvorfor noen skal til lege/er syke? Dette har jo for eksempel ikke arbeidsgiver lov til å spørre om engang. Den første kommentaren du nevner kan tolkes på mange måter, for eksempel nedlatende og/eller negativ ellers. Å "greie" å jobbe bør liksom være ganske selvsagt for de fleste ansatte, jeg skjønner vel ikke presist hva du mente med den kommentaren heller.

Anonymkode: d22cd...588

Det virker som om TS er et litt overdrevent følelsesmenneske og syntes at det var ekkelt/skummelt at en person hun kjente litt hadde store nok medisinske behov til å måtte dra fra jobb og gå til legen. Hun sier også at hun "tenkte veldig på" denne kollegaen mens kollegaen var borte. Det synes jeg også er litt rart.

Jeg er ikke sikker på om det er TS som er problemet, eller om det er alle kollegaene hennes.. Vanskelig å si uten å ha hørt andre sider av historien.

Den første kommentaren kan jeg ikke helt se hvordan ikke er innafor. Det må jo bety "åh, wow, det høres ut som et slitsomt tidspunkt å jobbe på, du er tøff som klarer det!"

Anonymkode: 4e83e...489

[AnonymBruker]

Det virke som du er sosialt klønete. Jeg var det selv da jeg var yngre. Men min metode er og var å holde kjeft i sosial prat, ble jeg stil spørsmål svarte jeg med så lite informasjon om meg selv som mulig og  jeg observere alle. Hvem er venner med hvem, hvem er sladre kjerring, hvem liker å spille offer, og hvem er mest respektert og likt. Etter tre til seks måneder, så viste jeg hvem jeg skulle unngå, hvem jeg skulle snakke serøst og ordentlig til,  og hvem jeg kunne spøke med og ha vennskapelig kollega forhold til. En annen ting jeg lærte var ikke argumenter alene med en senior som dytter sine oppgaver på deg. La det gå første gangen, men hvis det er ting som gjentar seg,  Spør mens det er flere tilstede om det stemmer om du skal gjøre sånn og sånn i tillegg til dine arbeidsoppgaver. Nevn gjerne at forrige gang du gjorde dette, så rakk du nesten ikke dine arbeid oppgaver heller,  så kanskje det er lurt å fordele jobben på flere. Det har funket for meg med noen maktsyke kollegaer. Så begynn å hold kjeft og observer miljøet rundt deg. Se hvordan de snakker til hverandre. Tenk over de feilene du har gjort. Kanskje ble du beskylt for å "prate", for damen du snakket med er en serøs dame som er rask med å klage til sjefen. Hadde du observert da du begynte på jobbe hadde du vist å ikke prate noe annet enn jobb med henne. 

Anonymkode: a67b2...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det virke som du er sosialt klønete. Jeg var det selv da jeg var yngre. Men min metode er og var å holde kjeft i sosial prat, ble jeg stil spørsmål svarte jeg med så lite informasjon om meg selv som mulig og  jeg observere alle. Hvem er venner med hvem, hvem er sladre kjerring, hvem liker å spille offer, og hvem er mest respektert og likt. Etter tre til seks måneder, så viste jeg hvem jeg skulle unngå, hvem jeg skulle snakke serøst og ordentlig til,  og hvem jeg kunne spøke med og ha vennskapelig kollega forhold til. En annen ting jeg lærte var ikke argumenter alene med en senior som dytter sine oppgaver på deg. La det gå første gangen, men hvis det er ting som gjentar seg,  Spør mens det er flere tilstede om det stemmer om du skal gjøre sånn og sånn i tillegg til dine arbeidsoppgaver. Nevn gjerne at forrige gang du gjorde dette, så rakk du nesten ikke dine arbeid oppgaver heller,  så kanskje det er lurt å fordele jobben på flere. Det har funket for meg med noen maktsyke kollegaer. Så begynn å hold kjeft og observer miljøet rundt deg. Se hvordan de snakker til hverandre. Tenk over de feilene du har gjort. Kanskje ble du beskylt for å "prate", for damen du snakket med er en serøs dame som er rask med å klage til sjefen. Hadde du observert da du begynte på jobbe hadde du vist å ikke prate noe annet enn jobb med henne. 

Anonymkode: a67b2...12a

Huff, hadde det bare eksistert en bruksanvisning på alle og enhver.. Men det er helt riktig det du sier om at en gjør lurt i å observere folk først. Dessverre opplever jeg av og til at de jeg trodde jeg kjente plutselig viser andre sider ved seg. Skremmende sider..

Noen kaster deg plutselig under bussen, redder sitt eget skinn, snur kappen etter vinden, baksnakker deg og forandrer seg alt etter hvem de omgir seg med.. osv.

Jeg har lest mange tråder på KG hvor flere forteller om venner som har sveket dem og slikt. Det er ikke grenser for hvor farlige folk får seg til å være.

Ang jobben min så kommer jeg til å lage meg et skriv på hvordan den enkelte er. På den måten kan jeg pugge og stadig minne meg selv på hvordan mine kollegaer er. Jeg har ofte blitt lurt av midlertidig vennlighet, hvor jeg deretter blir sablet ned av disse «farlige» personene.. Dette vet jeg at man kan bli syk av, og jeg tør å gå så langt som å si at slike er psykopater opp av dage. Uberegnelige som de er.

Jeg greier ikke spore opp hvem jeg kan ha «pratet» med ang den ene kollegaen med vaktene. Men jeg antar at dette var med en person jeg i utgangspunktet var trygg på og likte. Derfor er jeg skjelven nå.. Folk kan være noen luringer. Tro du meg.

Jeg tenker at selv om alle er forskjellige, så har de alle samme agenda og flokk instinkt. Menn kan gå langt for å få en kvinne til sengs. Men det samme kan kvinner når det gjelder å få noen til å ramle i nettet eller havne på glattisen. 
 

Moralen er at man kan ikke stole på andre enn seg selv:) Mennesker er og forblir rovdyr..

Anonymkode: 4565f...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det virke som du er sosialt klønete. Jeg var det selv da jeg var yngre. Men min metode er og var å holde kjeft i sosial prat, ble jeg stil spørsmål svarte jeg med så lite informasjon om meg selv som mulig og  jeg observere alle. Hvem er venner med hvem, hvem er sladre kjerring, hvem liker å spille offer, og hvem er mest respektert og likt. Etter tre til seks måneder, så viste jeg hvem jeg skulle unngå, hvem jeg skulle snakke serøst og ordentlig til,  og hvem jeg kunne spøke med og ha vennskapelig kollega forhold til. En annen ting jeg lærte var ikke argumenter alene med en senior som dytter sine oppgaver på deg. La det gå første gangen, men hvis det er ting som gjentar seg,  Spør mens det er flere tilstede om det stemmer om du skal gjøre sånn og sånn i tillegg til dine arbeidsoppgaver. Nevn gjerne at forrige gang du gjorde dette, så rakk du nesten ikke dine arbeid oppgaver heller,  så kanskje det er lurt å fordele jobben på flere. Det har funket for meg med noen maktsyke kollegaer. Så begynn å hold kjeft og observer miljøet rundt deg. Se hvordan de snakker til hverandre. Tenk over de feilene du har gjort. Kanskje ble du beskylt for å "prate", for damen du snakket med er en serøs dame som er rask med å klage til sjefen. Hadde du observert da du begynte på jobbe hadde du vist å ikke prate noe annet enn jobb med henne. 

Anonymkode: a67b2...12a

Sånn skal det da ikke være? At man må sondre terrenget for å sjekke om folk er hyggelige? Et sånt arbeidsmiljø hadde jeg aldri ville jobbet i. Man er på jobb store deler av døgnet, da bør man få lov til å være seg selv (innenfor normal høflighet) og ikke måtte gå rundt på tærne av frykt for å fornærme noen. 

TS: om du ikke er tvingende nødt til å ha denne jobben bør du ha følere ute på arbeidsmarkedet. Du har rett i at dette kan bli et giftig miljø å oppholde seg. Først blir du sosialt usikker, så blir du usikker på om du klarer arbeidsoppgavene dine. Dette vil bryte deg ned over tid. Av erfaring er det slik det starter. 

Anonymkode: 563d6...47f

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror du har rett i at du gjør lurt i å ikke "blande deg" opp i ting du ikke har noe med. Hva en person skal til legen for, har du ingenting med. 

Men at du roste en for å klare å jobbe på gitte tidspunkt, ser jeg ikke noe feil med. Men det har blitt oppfattet som sladder. Nå vet du hvor grensen går, på din arbeidsplass. 

Anonymkode: e33ef...0ff

Jeg synes du har rett i det første, men ikke det siste. Hun vet jo tydeligvis ikke hvor grensen går, og hvordan kan hun det, folk tar jo alt opp i absolutt verste mening!

Det kan virke som at det er akseptert at alle de andre kollegene spør og graver, men hvis TS sier noe, blir det regnet som invaderende og sladrete.  Virker som at det arbeidsmiljø der de som har vært der lenge, har "rett" til å si hva som helst, men at hun som nykommer skal være ydmyk og "kjenne plassen sin". Ser for meg at dette er en kvinnedominert arbeidsplass (helsevesen?), der TS kommer som ung, velutdannet, kanskje pen også, og de andre kvinnene ser på henne som en konkurrent og skal sette henne på plass. Det er noe med det at på enkelte kvinnedominerte arbeidsplasser (men slett ikke alle) skal man ikke være gjøre det for bra på noen som helst måte, i hvert fall ikke som ny, da rotter de seg sammen mot deg og går inn for å ta deg.

Til TS vil jeg si at det lureste nok er å ligge lavt, ikke trekk deg helt ut av den sosiale samtalen, for da tar de deg for det også, men begrens det til helt uskyldige temaer. Vær og vind, osv. Så kan du jo se etter hvert om dette er et blivende sted.

[AnonymBruker]

Du virker som om du er en som har problem med å tolke sosiale koder rett og slett. Jeg syns det er ekstremt frekt å spørre noen hvorfor de skal til lege, er selv åpen om mye men helsen min er privat. Å så følge opp med spørsmål som nærmest fisker etter årsak til fravær når vedkommende er tilbake på jobb er også frekt. Å si "kjekt at du er tilbake" er greit, å si "er alt vel?" og forvente svar er over streken, vedkommende har ingen meldeplikt for deg. At kolleger som har jobbet sammen lenge, kjenner hverandre godt og kanskje har kontakt utenom jobb snakker slik er noe helt annet enn at du som er ny og ukjent begynner å blande deg.  At du har tenkt mye på vedkommende utenom jobb er heller ikke normalt, med mindre de ble kvestet i en bilulykke eller fikk hjertestans på jobb.

Du skal ikke se bort fra at det du beskriver som "genuin interesse" oppfattes som invaderende spørsmål og å gå langt over streken av kollegene dine. Det er heller ikke sikkert du utrykker deg så uskyldig som du selv tror, når du nå har fått flere tilbakemeldinger på kommunikasjonen din er det på tide å endre seg. Det er ikke nødvendigvis de andre det er noe feil med, ei heller arbeidsplassen, det kan rett og slett være måten du opptrer på. At du ble kalt inn til leder for å ha kommentert en annens arbeidstid høres umiddelbart merkelig ut, men det aner meg at det bygger på mer enn bare det du sier her, f.eks måten det ble sagt på eller at det er den berømmelige dråpen. Så her er et tips; vær ydmyk, observer hvordan andre omgås hverandre, bli kjent med folk før du blander deg, og ikke si ting som kan tas som kritikk av dine kolleger når du er ny. Og ikke gå rett i offerrollen slik du gjør i HI, sett vekk krenkekrakken og jobb med fremtoningen din. 

Anonymkode: 3d550...153

[Whistler]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

.............

Ang jobben min så kommer jeg til å lage meg et skriv på hvordan den enkelte er. På den måten kan jeg pugge og stadig minne meg selv på hvordan mine kollegaer er..............

Anonymkode: 4565f...67c

OMG.  Det er mye enklere å konsentrere seg om det du skal gjøre på jobb og heller minimere din interesse for hva andre driver med. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en utrivelig arbeidsplass. Typisk må man være veldig forsiktig rundt personer med eksempelvis psykopatiske trekk, som alltid vil tolke alt som sies eller ikke sies i verste mening. Personlig har jeg alltid opplevd stor takhøyde i mine jobber, men kjenner andre som jobber på arbeidplasser der det virker som om de fleste er skrudd svært merkelig sammen. Folk som ikke er "easy going" burde nok heller holde seg på hjemmekontor framfor å jobbe sammen med andre.

Anonymkode: 149ae...9e5

[AnonymBruker]

Høres veldig rart ut at alle dine kolleger skal være de som er urimelige.

Kan det være at du virker mer gravende og sladrende enn du tror? Eller at det virker som om du prøver å presse deg inn? Det tar som oftest tid før man får et vennskapelig forhold med kolleger. Hver gang jeg begynner i ny jobb, så er jeg hyggelig mot andre, men profesjonelt-hyggelig. Jeg fokuserer på jobben, og etterhvert så vil man merke hvilke kolleger man får god kjemi med, og da kan man bli mer vennlig og spøke litt. Dette tar tid. Man kan ikke tvinge frem god kjemi og vennlige forhold med kolleger. 

Anonymkode: f12a0...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det virke som du er sosialt klønete. Jeg var det selv da jeg var yngre. Men min metode er og var å holde kjeft i sosial prat, ble jeg stil spørsmål svarte jeg med så lite informasjon om meg selv som mulig og  jeg observere alle. Hvem er venner med hvem, hvem er sladre kjerring, hvem liker å spille offer, og hvem er mest respektert og likt. Etter tre til seks måneder, så viste jeg hvem jeg skulle unngå, hvem jeg skulle snakke serøst og ordentlig til,  og hvem jeg kunne spøke med og ha vennskapelig kollega forhold til. En annen ting jeg lærte var ikke argumenter alene med en senior som dytter sine oppgaver på deg. La det gå første gangen, men hvis det er ting som gjentar seg,  Spør mens det er flere tilstede om det stemmer om du skal gjøre sånn og sånn i tillegg til dine arbeidsoppgaver. Nevn gjerne at forrige gang du gjorde dette, så rakk du nesten ikke dine arbeid oppgaver heller,  så kanskje det er lurt å fordele jobben på flere. Det har funket for meg med noen maktsyke kollegaer. Så begynn å hold kjeft og observer miljøet rundt deg. Se hvordan de snakker til hverandre. Tenk over de feilene du har gjort. Kanskje ble du beskylt for å "prate", for damen du snakket med er en serøs dame som er rask med å klage til sjefen. Hadde du observert da du begynte på jobbe hadde du vist å ikke prate noe annet enn jobb med henne. 

Anonymkode: a67b2...12a

Man må rett og slett holde kjeft, til enhver tid. Det har jeg skjønt nå. Man blir sterkt mislikt hvis man sier fra. 

Anonymkode: 616f1...104

[SoWhat?]

Ble egentlig glad av å lese at sjefen kalte deg inn. At de tar ting alvorlig med en gang, før det utvikler seg til dårlig miljø. 

Mulig du ikke mente noe feil, men å komme inn som ny ansatt og snakke om kollegaer til andre, og mene det er godt gjort "tross situasjonen" vedkommende er i... vel. Det er ikke greit.

Leser ditt andre innlegg her også. Du virker veldig paranoid, beklager. Og istedenfor å tenke etter om du kan gjøre ting som blir misoppfattet pga måten du sier ting på, så går du rett i forsvar og kaller mennesker "rovdyr"  Hm.  

[AllahBallah]

Du fremstår virkelig som ei skravlekråke. Ble helt ør av å lese innlegget ditt.

Kanskje trene litt på å holde munn hvis du ikke har noe viktig å si?

[AnonymBruker]

Det var veldig spesielt, det kan jeg si meg enig i. Samtidig kan du ta lærdom ut av dette. Ikke bruk andre som ikke er tilstede som samtaleemne. Snakk om deg og ditt, eller still spørsmål til den du snakker med. Men ikke ta opp andre som ikke er del av samtalen  

Anonymkode: 1cdd0...84a

[Kokeshi]

Det virker som at du blir oppfattet på en måte du ikke kjenner deg igjen i. På noen arbeidsplasser er det et utrivelig miljø. Du kan bare begynne med deg selv, og når man er ny er det lurt å ligge lavt, og å observere. Vær hyggelig og oppfør deg normalt, men ikke spør hva kollegaer skal hos legen, og ikke snakk om andre kollegaer. At du tenker mye på en kollega som skal til legen på din egen fritid høres voldsomt ut. Ikke tenk for mye på hva andre tenker eller gjør, konsentrer deg om deg selv og jobben du er der for å gjøre.🙂

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (1 time siden):

Du fremstår virkelig som ei skravlekråke. Ble helt ør av å lese innlegget ditt.

Kanskje trene litt på å holde munn hvis du ikke har noe viktig å si?

Jeg er egentlig ikke det. Det jeg har skrevet her var en samlet utblåsning som jeg ellers ikke sier til noen..

Men de få gangene jeg tør å åpne munnen, så opplever jeg at hvert et ord blir analysert. Derfor har det blitt til at jeg nå  går på «nåler» på jobb. Det har blitt til at jeg sier mindre og mindre nå..

ts

Anonymkode: 4565f...67c