Barnevernet sitt eller foreldrenes ansvar?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er riktig sted å skrive...

Noen i vår familie (ikke nærmeste) har en sønn mid i tenårene som nå har blitt plassert på en barnevernsinstitusjon på grunn av adferd. Slik de forklarer det til oss så er det altså ikke omsorgsovertakelse men fordi sønnen har vært så opprørsk at de ba om hjelp fra barnevernet selv. Vi møtte de like før jul og da sa de at de var så sinte på barnevernet som ikke tok godt nok vare på sønnen som ifølge de kan komme og gå som han vil på insitusjonen der han bor, og det har da gjort at han har oppsøkt småkriminelle miljøer og blitt enda mer opprørsk enn han var. De sier at hadde han bodd hjemme ville de ikke latt han gå ut sent på kvelden så de klandrer barnevernet nå for hvordan han er.

De mener barnevernet må kunne låse han inne og fysisk holde han igjen om han vil ut på kvelden for eks.

Da vi møtte de før jul fortalte de nesten litt stolt hvordan de hadde "satt barnevernet på plass" ved å rope sint til de i et møte og fortalt de at de ødelegger sønnen deres.

Jeg skriver dette fordi jeg synes det er vanskelig å fullt ut støtte disse familiemedlemmene våre. Jeg skjønner virkelig at det er vondt og vanskelig at sønnen har blitt slik at de ikke håndterer han og at de overlot det til barnevernet og føler det ble verre, men jeg klarer ikke la være å tenke at personalet på institusjonen sikkert har gjort så godt de kan men de har ikke lov til å bruke makt og tvang med låste dører og slikt på noen under 18 vel?

Anonymkode: e5d45...f9d

[AnonymBruker]

Da får de trekke samtykket og oppdra han godt selv, da!

Anonymkode: f7b9c...82e

[SoWhat?]

De kan ikke bruke makt eller låse noen inne nei. Det sier seg selv. Det har vært flere saker om hvordan unge dessverre har blitt verre av å være på institusjon. Snakket med en ung jente som hadde bodd på en, og hun sa at de ruset seg og gjorde som de ville. Altså kom og gikk på kvelder. 

Foreĺdrene har rett til å si hva de mener, men de kan ikke fortelle de ansatte der hva de skal gjøre. De gjør nok sitt beste i de fleste tilfeller. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

De kan ikke bruke makt eller låse noen inne nei. Det sier seg selv. Det har vært flere saker om hvordan unge dessverre har blitt verre av å være på institusjon. Snakket med en ung jente som hadde bodd på en, og hun sa at de ruset seg og gjorde som de ville. Altså kom og gikk på kvelder. 

Foreĺdrene har rett til å si hva de mener, men de kan ikke fortelle de ansatte der hva de skal gjøre. De gjør nok sitt beste i de fleste tilfeller. 

Hva ville du sagt til familien om du var meg? Ville du støttet de likevel, eller forsøkt å realitetsorientere på en snill måte?

Anonymkode: e5d45...f9d

[AnonymBruker]

Nei, det der er skikkelig vanskelig, institusjoner har lite muligheter for tvang. Ungdommer på ulike institusjoner snakkes også i some-nettverk, og er alltid et skritt foran de ansatte på institusjonene.

Forstår også foreldrene, som håpet at gutten deres skulle få hjelp og så ser de at han eskalerer, og nå er det utenfor deres kontroll. For en forferdelig situasjon å være i!

Anonymkode: fef8b...e25

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva ville du sagt til familien om du var meg? Ville du støttet de likevel, eller forsøkt å realitetsorientere på en snill måte?

Anonymkode: e5d45...f9d

Vanskelig å si da jeg ikke vet hvor utfordrende det var å ha gutten hjemme. Men jeg får veldig empati med han hvis der er sånn at foreldrene måtte gi han opp. Barn oppfører seg vanskelig fordi de sliter, så mulig foreldrene ikke har ressurser og evner nok. Jeg ville pratet med dem, men ikke støttet dem i at de blir sinte på BV og institusjonen. Jeg ville sagt at de gjør sitt beste. 

[AnonymBruker]

Jeg synes nok det er ekstra vanskelig fordi familien ikke er norsk. Moren er kusinen til min mann, og de kom til Norge for noen år siden. Mannen min er norsk, men det har ikke noe å si. Det er vanskelig fordi det virker som om de har mye motstand mot det norske og hvordan ting gjøres her og de skjønner nok ikke den norske måten vi gjør ting på her der vi ser på alle som mer eller mindre selvstendige individer. Det er nok ganske ulikt hvordan de har det, som er fra et land der familien som enhet står sterkt og de voksne i familien har mye myndighet. Sønnen er nok mer norsk fordi han har gått på norsk skole og snakker norsk flytende, har norske venner. Han reagerer også på foreldrene. Samtidig forstår jeg foreldrene, de er bare gode og snille mennesker som kanskje misforstår en del. Jeg hadde også bommet på mye om jeg hadde flyttet til Japan i morgen...

Anonymkode: e5d45...f9d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke prøvd å snakke fortvila og redde foreldre til fornuft. De ser at sønnen er i ferd med å ødelegge livet sitt, klart de er irrasjonelle. 

Og de har nok sikkert dårlig samvittighet fra før, det trenger du ikke å gi mer av. 

Bare vær støttende på at situasjonen er for jævlig, for det er den! Ikke gå inn i hvem som gjør rett og galt

Anonymkode: f48c5...b22

[AnonymBruker]

Ovenfor familien ville jeg kommentert det minst mulig. Kanskje si «får håpe det går bra med NN, da» eller noe sånt. Det ligger nok mange år med historikk bak atferden. Og det er tydelig at gutten ikke har det så enkelt. Det skal forøvrig veldig mye til før institusjoner tar i bruk tvang. Hvis du er interessert kan du lese (eller Google) Rettighetsforskriften i Barnevernloven. 

Anonymkode: f8f08...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er riktig sted å skrive...

Noen i vår familie (ikke nærmeste) har en sønn mid i tenårene som nå har blitt plassert på en barnevernsinstitusjon på grunn av adferd. Slik de forklarer det til oss så er det altså ikke omsorgsovertakelse men fordi sønnen har vært så opprørsk at de ba om hjelp fra barnevernet selv. Vi møtte de like før jul og da sa de at de var så sinte på barnevernet som ikke tok godt nok vare på sønnen som ifølge de kan komme og gå som han vil på insitusjonen der han bor, og det har da gjort at han har oppsøkt småkriminelle miljøer og blitt enda mer opprørsk enn han var. De sier at hadde han bodd hjemme ville de ikke latt han gå ut sent på kvelden så de klandrer barnevernet nå for hvordan han er.

De mener barnevernet må kunne låse han inne og fysisk holde han igjen om han vil ut på kvelden for eks.

Da vi møtte de før jul fortalte de nesten litt stolt hvordan de hadde "satt barnevernet på plass" ved å rope sint til de i et møte og fortalt de at de ødelegger sønnen deres.

Jeg skriver dette fordi jeg synes det er vanskelig å fullt ut støtte disse familiemedlemmene våre. Jeg skjønner virkelig at det er vondt og vanskelig at sønnen har blitt slik at de ikke håndterer han og at de overlot det til barnevernet og føler det ble verre, men jeg klarer ikke la være å tenke at personalet på institusjonen sikkert har gjort så godt de kan men de har ikke lov til å bruke makt og tvang med låste dører og slikt på noen under 18 vel?

Anonymkode: e5d45...f9d

Jeg syns det er rart å lese så ofte her inne andre som blander seg inn og mener noe om alt og alle sine meninger, å ting de gjør. Har dere ikke ett eget liv?

Anonymkode: 235e5...277

[AnonymBruker]

Jeg bodde selv på barnevernsinstitusjon da jeg var tenåring pga uenigheter med foreldrene mine. Jeg kan av erfaring si at det er svært frie tøyler på institusjonene, noe som er veldig farlig for barn som gjerne er i en rebelsk alder. I mitt tilfelle så endte jeg med å flytte hjem igjen da jeg trivdes bedre med strenge trygge rammer rundt meg enn at jeg fikk gjøre som jeg ville, når jeg ville.

Anonymkode: b2e30...c37