Har jeg feilet totalt som mor?

[AnonymBruker]

Har en datter på 3 år og en sønn på 7 mnd..

Jeg har en enestående mann som har tatt fullt ansvar for barna siden sekundet de ble født.

Men....

Det begynte med at jeg var hjelpeløs etter mitt første keisersnitt og far tok fult ansvar for vår datter. Han måtte etterhvert vise meg hvordan jeg skulle stelle babyen, da han viste mer enn meg. Han elsket å ha henne og ønsket å passe henne hele tiden. 

Så hadde jeg store problemer med ammingen og ble sittende i sofaen og pumpe 14 økter i døgnet.. melk som far ga til vår datter. 

Etter pappapermen var det kun pappa som var god nok...

Spol 2 år frem og jeg er gravid på ny, føler meg veldig dårlig og far tar igjen vår datter på fulltid, da jeg ligger til sengs mye..

Så får vi en nydelig sønn, denne gangen går ammingen supert! Og lille baby er helt avhengig av meg! Det er koselig, men fører igjen til at pappa og datter henger sammen dagen lang. 

Nå har jeg gitt opp litt... Far er hennes primær person, det er kun pappa som får legge og pappa er den hun gråter etter når noe er veldig galt.. 

Jeg kjenner ingen andre som har det sånn, mor er jo som regel primærpersonen. 

Jeg synes det er flaut og vondt.. men nå har jeg begynt å akseptere det på en måte. Hun er en fryktelig viljesterk jente, så det er nesten litt behagelig å trekke seg unna og passe på baby som er mitt ansvar. Kjærligheten mot baby er helt ekstremt høy og vårt forhold er så sterkt. 

Den eneste fordelen her at det finnes ingen sjalusi mot lillebror, fordi hun har jo sin primærperson med seg hele tiden. De henger sammen som erteris, danser, leker og finner på alt gøy dagen lang. Far vier henne all hans energi og kjærlighet. 

Hilsen flau bortvalgt mor  

Anonymkode: 377f7...5dd

[Gjest Chroma]

Jeg tenker at både du og barna er ekstremt heldige som har en så tilstedeværende og god far. ❤️ 
 

[AnonymBruker]

Slapp av🤗 Du er ikke alene om å ikke være mamma og ikke barnets foretrukne person. Når man ammer er man jo oftest det, men alle mine har etter det hatt lange intense pappaperioder. De velger fremdeles ofte pappa framfor meg, men nå er det mer balansert, alle er i skolealder.

Tenk så bra at mannen din er en så god pappa! Og når ammetåka med minsten legger seg kan du legge inn mer kvalitetstid med eldste😊

Anonymkode: 62c78...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har en datter på 3 år og en sønn på 7 mnd..

Jeg har en enestående mann som har tatt fullt ansvar for barna siden sekundet de ble født.

Men....

Det begynte med at jeg var hjelpeløs etter mitt første keisersnitt og far tok fult ansvar for vår datter. Han måtte etterhvert vise meg hvordan jeg skulle stelle babyen, da han viste mer enn meg. Han elsket å ha henne og ønsket å passe henne hele tiden. 

Så hadde jeg store problemer med ammingen og ble sittende i sofaen og pumpe 14 økter i døgnet.. melk som far ga til vår datter. 

Etter pappapermen var det kun pappa som var god nok...

Spol 2 år frem og jeg er gravid på ny, føler meg veldig dårlig og far tar igjen vår datter på fulltid, da jeg ligger til sengs mye..

Så får vi en nydelig sønn, denne gangen går ammingen supert! Og lille baby er helt avhengig av meg! Det er koselig, men fører igjen til at pappa og datter henger sammen dagen lang. 

Nå har jeg gitt opp litt... Far er hennes primær person, det er kun pappa som får legge og pappa er den hun gråter etter når noe er veldig galt.. 

Jeg kjenner ingen andre som har det sånn, mor er jo som regel primærpersonen. 

Jeg synes det er flaut og vondt.. men nå har jeg begynt å akseptere det på en måte. Hun er en fryktelig viljesterk jente, så det er nesten litt behagelig å trekke seg unna og passe på baby som er mitt ansvar. Kjærligheten mot baby er helt ekstremt høy og vårt forhold er så sterkt. 

Den eneste fordelen her at det finnes ingen sjalusi mot lillebror, fordi hun har jo sin primærperson med seg hele tiden. De henger sammen som erteris, danser, leker og finner på alt gøy dagen lang. Far vier henne all hans energi og kjærlighet. 

Hilsen flau bortvalgt mor  

Anonymkode: 377f7...5dd

Men hvorfor i alle dager styret du så fælt med den pumpingen? Hadde det ikke vært bedre å gi mme og fått matet din datter selv? Enda et eksempel på hvor vanvittig dette ammepresset er, det skal være amming/mm foran alt, uansett konsekvens. 

Anonymkode: f18c1...e2f

[minister-mio]

Forsøk å legg fra deg tanker om en primærperson, tenk at dere er et godt team som utfyller hverandre ved at far tar over din del når du er syk, og når du ikke er syk er du fullverdig omsorgsperson.

Du har vært syk og datteren din har derfor blitt ekstra knyttet til far. Det er ikke et problem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor i alle dager styret du så fælt med den pumpingen? Hadde det ikke vært bedre å gi mme og fått matet din datter selv? Enda et eksempel på hvor vanvittig dette ammepresset er, det skal være amming/mm foran alt, uansett konsekvens. 

Anonymkode: f18c1...e2f

Jeg ville gjerne gi morsmelk, siden barnet er et KS barn. Det var veldig mye jobb ja, men er glad hun fikk morsmelk. 

Hilsen KS

Anonymkode: 377f7...5dd

[AnonymBruker]

Sånn var det her også. Lik historie. Storesøster er nå 6 år og pappadalten begynner å gi seg. Men hun liker pappa best 😅 lillebror er ekstremt mammadalt. Tenker det går seg til når begge blir litt større og lillebror på 3 ikke er så ekstremt mammadalt lenger. Prøver å legge inn mor/datter dager av og til og det hjelper på. Ikke bekymre deg. Dette går seg til ❤️

Anonymkode: 71466...b7c

[Ginny]

Sånn var det for et vennepar av meg og, hun var veldig syk etter fødsel (for tidlig fødsel grunnet svangerskapsforgiftning), og far tok det meste det første halve året og mye etter det og. Far og datter har et veldig nært forhold 😊 De venter nå barn nr to, og er spente på hvordan det blir 😊 

Jeg tror det er viktig å fokusere på at dere er en familie, ikke hvem som er primær- eller sekundærperson. Etterhvert som ungene blir større så blir det mindre viktig. Og helt ærlig, nyt mangelen på sjalusi nå og kos deg med babyen! Så får dere jobbe litt mer med å bli helhetlig familie når babyen vokser til 😊 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen

Det varmer 💗 Jeg prøver å si til meg selv at det forhåpentligvis går seg til når Lillemann spiser mer enn bare pupp. Da skal jeg virkelig få lagt inn tid sammen med storesøster. 💗

Anonymkode: 377f7...5dd

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat ferdig med en videreutdanning som heter «tverrfaglig videreutdanning i psykososialt ar eid med barn og unge» og vi hørte stadig vekk at omtrent 95- 97% har mor som primærperson. De som hadde far hadde det vansligvis pga sykdom hos mor. Det du beskriver er veldig spesielt og jeg forstår at du ikke føler deg tilstrekkelig ift jenta di. Uff

Anonymkode: a22a1...7f0

[AnonymBruker]

Ps: Dere er en DELT familie. Trist for barna

Anonymkode: a22a1...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er akkurat ferdig med en videreutdanning som heter «tverrfaglig videreutdanning i psykososialt ar eid med barn og unge» og vi hørte stadig vekk at omtrent 95- 97% har mor som primærperson. De som hadde far hadde det vansligvis pga sykdom hos mor. Det du beskriver er veldig spesielt og jeg forstår at du ikke føler deg tilstrekkelig ift jenta di. Uff

Anonymkode: a22a1...7f0

...altså, der barnet bor med begge foreldre. 

Anonymkode: a22a1...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ps: Dere er en DELT familie. Trist for barna

Anonymkode: a22a1...7f0

Jeg vil ikke si vi er en delt familie akkurat. Vi er sammen alle 5 (med bikkja) stort sett hele dagen. Vi gjør mye sammen. I dag har vi akt sammen, gått tur, spilt spill, lagd mat, sett på barnetv ...osv.  

Men far er hennes primær person ja, det stemmer. Og hun ville at han skulle legge henne. Mens jeg la lillebror. 
 

hun er glad i meg og, hun er bare mest glad i han. 
 

btw, jeg var også mest glad i min far som liten jente. Min mor var ikke syk heller. Men nå i voksen alder har jeg er kjempe tett forhold til min mor 🥰

Ts

Anonymkode: 377f7...5dd

[Fudge]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er akkurat ferdig med en videreutdanning som heter «tverrfaglig videreutdanning i psykososialt ar eid med barn og unge» og vi hørte stadig vekk at omtrent 95- 97% har mor som primærperson. De som hadde far hadde det vansligvis pga sykdom hos mor. Det du beskriver er veldig spesielt og jeg forstår at du ikke føler deg tilstrekkelig ift jenta di. Uff

Anonymkode: a22a1...7f0

Dette er vel omtrent det dummeste jeg har lest. Det er kanskje mest vanlig at mor er primærperson, men dette barnet har jo åpenbart en pappa som ivaretar omsorgen på en utmerket måte. Tiden med datteren din tar du igjen, TS, når lillebror krever mindre. Helt naturlig og helt uproblematisk.

[AnonymBruker]

Fudge skrev (1 minutt siden):

Dette er vel omtrent det dummeste jeg har lest. Det er kanskje mest vanlig at mor er primærperson, men dette barnet har jo åpenbart en pappa som ivaretar omsorgen på en utmerket måte. Tiden med datteren din tar du igjen, TS, når lillebror krever mindre. Helt naturlig og helt uproblematisk.

Takk ❤️
 

Ts

Anonymkode: 377f7...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor i alle dager styret du så fælt med den pumpingen? Hadde det ikke vært bedre å gi mme og fått matet din datter selv? Enda et eksempel på hvor vanvittig dette ammepresset er, det skal være amming/mm foran alt, uansett konsekvens. 

Anonymkode: f18c1...e2f

Hva er poenget med denne kommentaren? Syns du ts skal reise tilbake i tid og ta andre valg? 

Å pumpe å gi mm er en prioritering noen gjør. Veldig vanlig i andre land. Det er da ikke noe big deal at barnet har knyttet seg mer til far enn mor. Som regel er det omvendt, men barnet kommet ikke noe dårligere ut av det selv om den som den har best tilknytning til har utovertiss i stede for innovertiss. 

 

TS, jeg forstår sorgen over å ikke få den skikkelig nære tilknytning som de fleste mødre får til sine barn, men husk at datteren din har det like bra som andre barn. Kanskje til og med bedre, siden hun slipper sorgen som ville kommet når hun måtte se mamma få ny baby og prioritere den nye foran henne. I den tiden skifter mange barn fra at mor er favoritt til at det blir far. Datteren din slipper å skifte. Det er en god ting ❤️ kanskje du får det nære forholdet med dette barnet, om ikke er det helle ingen krise. At far er nødt til å være så mye på banen med barna er jo en kjempepositivt. Vi er ganske likestilte i dag sammenlignet med for 100% år siden. Men i de fleste hjem er der fremdeles mest kvinner som tar det tredje skift. Hos dere tar far mer av det tredje skift og det er jo kjempepositivt at ungene kan vokse opp med en sånn pappa. Der de ser at pappa kan være den som trøster og legger. Tipper du har nok at arbeidet i hjemmet selv om mannen din avlaster deg mer enn de fleste ❤️

Anonymkode: 0d477...bce

[AnonymBruker]

Hos de fleste jeg kjenner som har to relativt tette barn, har den eldste blitt tettere knyttet til faren etter morens svangerskap og spedbarnstid med den yngste. Hos dere er det flere omstendigheter, og det er disse omstendighetene det handler om, ikke dine egenskaper som mor ❤️ 

Jeg følte meg utilstrekkelig som mor da vårt andre barn kom til verden og storesøster bare ville til meg. Min mann jobber skift og er borte flere uker i strekk, så det var naturlig at hun var mest knyttet til meg. Men som både du selv, og brukeren over nevner, datteren din slapp redselen for å miste primæromsorgspersonen da lillebror kom. 

Dere høres ut som et godt foreldreteam sammen. 

Anonymkode: cd949...3ba

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Ps: Dere er en DELT familie. Trist for barna

Anonymkode: a22a1...7f0

Den videreutdanninga di har tydeligvis ikke fungert godt nok. 🤨

Anonymkode: e66cc...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg vil ikke si vi er en delt familie akkurat. Vi er sammen alle 5 (med bikkja) stort sett hele dagen. Vi gjør mye sammen. I dag har vi akt sammen, gått tur, spilt spill, lagd mat, sett på barnetv ...osv.  

Men far er hennes primær person ja, det stemmer. Og hun ville at han skulle legge henne. Mens jeg la lillebror. 
 

hun er glad i meg og, hun er bare mest glad i han. 
 

btw, jeg var også mest glad i min far som liten jente. Min mor var ikke syk heller. Men nå i voksen alder har jeg er kjempe tett forhold til min mor 🥰

Ts

Anonymkode: 377f7...5dd

Du! Les hi ditt en gang til. Nå var det plutselig gull og grønne skoger. Ditt instinkt sier at du har feilet som mor for eldste, det er vel en grunn til det. Jeg er enig i din følelse. 
 

Du skriver selv at ikke kjenner noen andre som har far som primær trygghet. Så nevner du at du er så sterkt tilknyttet til minstemann og at din kjærlighet til ham er så sterk. Hva er det for en ting å skrive? I motsetning til din datter da eller? Uff, tilknytning har veldig mye å si og din datter sin tilknytning til deg er tydeligvis mye svakere enn de aller fleste barn sin tilknytning til sin mor. 

Anonymkode: a22a1...7f0

[Isabella Moon]

Dere er jo en familie. Dere er begge foreldre. Det er ingenting galt i at far er primære omsorgsperson slik situasjonen din har vært. Å si at dere er en delt familie pga noe slikt er totalt feil, og blir like rart som å påstå at dersom du hadde hatt mest med datteren å gjøre, og ikke far, så ville dere være en delt familie da også. Dere er helt perfekte akkurat slik dere er. Menn er like gode på omsorg som oss kvinner, men mange menn slipper ikke til. Du har ditt bånd med dattera di og det vil bare utvikle seg. Ikke ha dårlig samvittighet ❤️