Jeg har kanskje kreft, og kjæresten viser null forståelse

[Heymakaroni]

Jo mer du spytter, jo mer slim vil det komme. Jeg har også hatt blod i spytt(faktisk flere ganger) men jeg blir så tørr i halsen om natta, og sliter med mass allergi. Og jeg hadde i sommer en helt forferdelig hoste, som gjor at jeg ikke kunne puste (Den hadde vært der en stund før, men da toppa det seg) og endte på legevakten. Jeg måtte på røntgen av lungene, og fikk også en slik som jeg måtte puste i flere ganger til dagen for å se lungekapasiteten. Konklusjonen på alle disse prøvene var.... Astma 😊 Jeg fikk 2 forskjellige sprayer. En langtidsverkene og en akutt. Nå er hosten borte 👍

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som lungekreft det her. Høres mer ut som du har fått skikkelig helseangst. 

Er det første gang i livet ditt du har det veldig bra? Har du hatt det vanskelig før og nå som ting begynner bli bra så blir det sånn. 

Anonymkode: 46fff...e65

[AnonymBruker]

Det kan hende kjæresten din bare forsøker å "tone det ned", altså opptre som at han ikke er bekymret, og gi inntrykk av at det ikke er en så stor deal om du blir syk for hans del - forstå meg rett, altså at han ikke vil gå fra deg selv om du har en sykdom. Eller rett og slett at han forsøker å gi deg håp om at du enten ikke har kreft, eller at det faktisk finnes tilfeller av mennesker som overlever eller lever lenge med noen typer lungekreft.

Det er ganske vanlig blant mange når partner enten blir syk eller mistenker å være alvorlig syk, og er bare godt ment, men kan føles avvisende og bagatelliserende. 

Anonymkode: e7601...c18

[Tuppeluri]

Jeg vet du har "forlatt" tråden her TS. Men jeg unner deg virkelig å snakke med noen.

Ser at flere sier du trenger psykiatrisk hjelp, på en måte så trenger du det. Ikke fordi det feiler deg noe, tvert i mot, men det kan hjelpe å snakke ut med en totalt fremmed om følelsene dine. Å da fins det flere hjelpetelefoner du kan ringe til om du bare vil lufte tanker om bekymringene dine.
Bekymringene og redselen din er reell, og jeg hadde vært pissredd om det hadde gjeldt meg. Som flere har sagt, det er ikke sikkert det er noe farlig, og det vet du ikke før de neste testene er tatt, men fram til det så kan du ringe noen som er der for DEG og som ikke syns at redselen din er krisemaksinering(?)

Du kan velge å chatte på alle tre alternativene.

https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/

https://snakklitt.no/  

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen  

Masse lykke til på onsdag, det kommer nok til å gå bra ❤️ 

[AnonymBruker]

Du er nok heldigvis helt frisk. Folk som krisemaksimerer er som regel ikke syke. Det er disse som tier som bærer de størrste sykdommene.

Anonymkode: 5325a...add

[Candiru]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Du er nok heldigvis helt frisk. Folk som krisemaksimerer er som regel ikke syke. Det er disse som tier som bærer de størrste sykdommene.

Anonymkode: 5325a...add

Kildehenvisninger på dette? Er dette fakta som legene bruker også? Hvis en pasient kommer inn og redd fordi vedkommende har kjipe symptomer så er det ikke noe vits i å utrede videre?

[AnonymBruker]

Sjansene for at det er lungekreft er selvsagt helt minimale. Det er bare å Google litt så ser du det. Hadde du vært i 70-årene og røyket tett i over 30 år, vært kortpustet og mistet vekt så hadde det kanskje vært litt grunn til uro.

Anonymkode: 7382f...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har en kjæreste og kanskje snart samboer. Vi har snakket om å kjøpe sammen nå og så og si bor sammen hos meg, så sånn sett er vi vel litt samboere allerede. Jeg har to barn fra før, han har ingen. 

Jeg har over lengre tid ført meg rar, men i det siste følt meg syk og har så og si alle tegn på lungekreft, og skal den uken som kommer nå både på rønken av lungene, pustetest og samtale med lege. Jeg får svar på onsdag på alle undersøkelser, det kan altså være den dagen jeg får dødsdommen i en alder av 31 år. 

Jeg trenger noen å snakke med, fordi jeg er i sorg over å evt skulle dø fra barna mine og jeg gruer meg så til onsdag som bare er noen dager til. Så jeg trengte å snakke med kjæresten min igår, og nevnte at hvis jeg er syk så vil jeg bruke den tiden jeg har igjen på å oppleve mye fint med han og barna og lage minnevideor til barna og brev/kort som de kan få bursdagen sine osv. Da sa han at det var helt idiotisk for barna kom ikke å savne meg før de var voksne. Jeg vet han tar feil, barna er i en sårbar alder på 10 og 13 år og er svært knyttet til meg. 

Han ble kjempe sur og sa "jeg gidder ikke sitte å høre på denne overtenkingen her, vi kan ta den snakken der på onsdag." Og mente at jeg skulle tenke på han som hadde hatt eldre i familien som hadde dødd av kreft og fikk dårlige følelser av å tenke på dem igjen. Men hva med meg som sitter med alle tegn og merker at jeg er syk inni meg og er så ung enda, og gruer meg så til hva som kommer frem til uken. Nei, han mente at jeg måtte bare slutte å tenke på det og ta det som det kom. Det er lettere sagt en gjort når man er redd for å dø. Jeg trengte bare noen å snakke med, men han ble sur og viste meg null støtte og det ble visst heller synd på han. Jeg føler det var veldig egoistisk av han, hva tenker dere her? Jeg bare trengte å snakke litt rundt ting, om hva veien videre evt vil være og fortelle at jeg ville gjøre så mye fint med dem for å skape gode minner. Istedenfor fikk han meg til å gråte, og bare føle meg enda mer elendig. 

Anonymkode: 564b7...e3b

Ikke ta sorgene på forskudd!! Lett å tenke det verste, men det finnes så mye annet du heller har enn lungekreft. 

Allergier er mer sannsynlig at du har. 

Anonymkode: c8886...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jo, det er nettopp det jeg gjør, slimet ligger hele tiden nede i halsen, og prøver jeg å spytte det opp så tar det bare noen minutter så ligger det er lag med slim der igjen. Jeg tørhoster og kremter opp slim veldig, veldig mange ganger iløpet av dagen. Slimet får meg til å hele tiden ville tørrhoste og kremte. Det skjer ca hvert minutt i våken tilstand nå.  

Ts 

Anonymkode: 564b7...e3b

Tar du Bronkyl eller andre medisiner mot slimhoste? 

Anonymkode: aeb03...390

[AnonymBruker]

Merkelig tråd. 

Ts, alle her prøver bare å få deg til å innse hvor irrasjonell du er. 

Du har ikke medisinsk erfaring, så å forsette å hardnakket påstå at du har lungekreft, og nekter å åpne øynene for noe annet, er bare teit og stakkerslig. 

Jeg har vært i samme posisjon som deg, jeg var redd, men jeg snakket da om ikke døden osv, ikke lot jeg det gå så hardt utover alt annet heller. 

Anonymkode: ae15e...f66

[AnonymBruker]

Angående bekymring for kreft, du kan kontakte Kreftforeningen og høre med dem:

https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/

Anonymkode: aeb03...390

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig hadde kreft i kjeven, og det ble 10 forferdelige tunge dager mens vi ventet på prøvesvar, både for meg og samboer.

Dette var helt uforventet, og ikke noe man har kokt opp i hodet selv i forveien. Du skal aldri overtenke kreft før du har fått beskjed om at du kanskje må tenke på å tilbringe tid med dem du bryr deg om! 

Jeg hadde heldigvis ikke kreft, men det var de jævligste 10 dagene i hele mitt liv. Jeg foreslår at du skjerper deg, går til legen, og tar ingen sorger på forskudd.

Anonymkode: 087ea...35a

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Høres mer ut som en lungebetennelse. Var da voldsomt å tenke lungekreft ut fra disse symptomene. Evt astma.

Anonymkode: 00150...cd5

Tuberkulose bør også være på lista......

Anonymkode: de561...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg krisemaksimerte ikke det vil jeg si, jeg til og med smilte ømt når jeg snakket om det fordi jeg ville fortelle at hvis jeg skal dø så vil jeg gjøre det beste ut av tiden jeg har. Jeg tror man må være i den situasjonen selv før man skjønner hvor vondt det er å sitte å vente på svar. Jeg vet jeg er ung, men jeg er ikke frisk uansett utfall, og jeg har alltid vært en positiv person og er ingen hypokonder, men det er noe galt. Jeg kjenner noe inni meg, jeg hoster tusen ganger om dagen, har vondt i brystet og også med noe strålinger bak i venstre skulderblad, er tungpustet og har mye slim i halsen, noen få ganger vært et hint av blod i det siste. Det var det som gjorde legen redd og jeg ble satt opp til rønken allerede mandag. 

Jeg håper for alt i hele verden at det er noe annet, men såklart blir jeg redd. Jeg er så redd og måte fortelle barna mine at mamma skal dø fra dem alt for tidlig. Jeg vil være der å passe på dem for alltid, og er så redd for å forsvinne når dem trenger meg som mest.  

Jeg skjønner såklart at kjæresten min ikke liker å høre på det, men hvis ikke jeg kan snakke med han om frykten min, hvem kan jeg snakke med da? Jeg blir gal av å gå rundt med frykten og tankene i mitt eget hodet. 

Ts

Anonymkode: 564b7...e3b

Naboen min har røyket i flere år, han har hatt både lymfekreft, lungekreft og deretter svult i hodet (ondartet). Han har blitt frisk fra hver og en kreftform, og han er godt over 50 år. Det er absolutt ingen dødsdom, det finnes god behandling for en eventuell lungekreft. Slik som tilstandene er nå skal det ikke så mye til at det kun er en kraftig influnesa/bronkitt eller covid for den saks skyld. Blod kan man hoste opp, kanskje du har fått et sår langt ned i halsen pga dette. Ikke ta sorgene på forskudd, folk overlever dette hver dag, det er ikke noen dødsdom, hvertfall ikke i din alder!

 

Masse lykke til!! Oppdater oss da ❤️ Ber for deg

Anonymkode: 241a1...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig hadde kreft i kjeven, og det ble 10 forferdelige tunge dager mens vi ventet på prøvesvar, både for meg og samboer.

Dette var helt uforventet, og ikke noe man har kokt opp i hodet selv i forveien. Du skal aldri overtenke kreft før du har fått beskjed om at du kanskje må tenke på å tilbringe tid med dem du bryr deg om! 

Jeg hadde heldigvis ikke kreft, men det var de jævligste 10 dagene i hele mitt liv. Jeg foreslår at du skjerper deg, går til legen, og tar ingen sorger på forskudd.

Anonymkode: 087ea...35a

Jeg må bare si nå, etter å ha lest hele tråden, at jeg ble sendt rett på 3D røntgen, og biopsi, samme dag jeg kom til legen.

Tviler på at du skal bekymre deg. Om det hadde vært stor mistanke hadde legen reagert fort.

Anonymkode: 087ea...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jo, det er nettopp det jeg gjør, slimet ligger hele tiden nede i halsen, og prøver jeg å spytte det opp så tar det bare noen minutter så ligger det er lag med slim der igjen. Jeg tørhoster og kremter opp slim veldig, veldig mange ganger iløpet av dagen. Slimet får meg til å hele tiden ville tørrhoste og kremte. Det skjer ca hvert minutt i våken tilstand nå.  

Ts 

Anonymkode: 564b7...e3b

Da har du slimhoste, ikke tørrhoste. 

Anonymkode: a7a60...a72

[kikkana]

Har også hatt alle tegn på kreft en gang og ved ultralyd så det også ut som kreft. Men det var noe ganske så uskyldig. Så jeg vet hvordan du har det, men du er ganske ung så jeg vil si du har veldig uflaks om det er lungekreft. Men bra du får det sjekket, for man vet jo aldri. 

 

Han viser liten omsorgsevne han typen din og kanskje litt mangel på empati? Siden han ikke klarer å sette seg inn i din situasjon, vil jeg tro det her. Men så avhenger det litt av hans egen psyke og evt om du har vært mye syk før?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Her tenker jeg at du absolutt tar sorgene på forskudd og faktisk overdramatiserer noe voldsomt. Sånn sett forstår jeg mannen, men han er meget ufølsom i svarene sine. 
 

Kommunikasjonen deres er dårlig. Legg flytteplanene på hyllen for en stund. En mann som ikke støtter en, er ikke noe å bo sammen med. Dessuten har du barna å tenke på. Barna først. 

Anonymkode: 0b8d2...49c

Enig i alt dette.

Jeg synes du krisemaksimerer og hadde blitt oppgitt hvis jeg var kjæresten din. Jeg har selv en venninne med helseangst og man blir faktisk sliten av å høre på irrasjonalitet på sitt beste. Det blir litt vanskelig å forholde seg til det på en måte, på samme måte som sterkt religiøse folk som tror veldig mye de ikke har grunn til å tro. Umulig å snakke med slike folk.

Men samtidig så synes jeg han har svart deg på en svært lite respektfull og forståelsesfull måte. Han har bevist for deg at han tenker mest på seg selv i krisesituasjoner og at han ikke er en mann du kan lene deg på når livet skjer.

Her er det to sider av saken og jeg synes dere begge har ganske voldsomme negative reaksjonsmønster. Og det på en svært lite kompatibel måte. Jeg tror ikke dere passer sammen.

Anonymkode: 94b5a...bea

[Gjest Lama_Drama]

Det er jo i ventetiden man friker ut og trenger støtte. Jeg synes det var veldig kaldt av han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg forstår hvordan du har det, TS. Frykten du kjenner på er helt reell for deg, selv om det aller mest sannsynlig faktisk ikke er kreft. Likevel - det KAN være kreft (mennesker utenfor risikogruppen får jo også kreft, selv om sjansen for det er liten), så jeg forstår at du føler som du gjør.

Jeg er hypokonder (ikke konstant, det kommer som oftest til overflaten i stressende/tøffe perioder), og kan si at uansett hvor rasjonell jeg er til vanlig, og hvor fornuftig og rasjonelt jeg forsøker å tenke i forbindelse med min egen helse, så HAR jeg kreft/HIV etc. og skal dø frem til det motsatte er bevist. Jeg er helt overbevist, alle symptomer osv. stemmer, og ingen annen forklaring passer. Frykten og følelsene jeg da kjenner er helt reelle, og det er helt grusomt. Jeg har også planlagt min egen begravelse, hvordan jeg skal fortelle foreldrene mine at deres eneste barn skal dø osv. 

Nå mener jeg ikke at du er hypokonder altså, men jeg forstår hva du går gjennom følelsesmessig. Jeg mener kjæresten din burde anerkjenne frykten din og lytte til deg, selv om han kanskje innerst inne mener du er irrasjonell og overdriver. Det spiller ingen rolle akkurat nå, du er kun noen få dager unna å (ifølge din egen magefølelse) få en tung beskjed. Det burde kunne snakkes ordentlig om.

Masse lykke til på onsdag, TS! Jeg synes for øvrig ikke symptomene dine høres ut som kreft, hvis det er til noen trøst.❤️

Anonymkode: 42cd2...c7a

Men det beste er vel å prøve å bli mer rasjonell? Å hele tiden være redd for å dø og overlesse alle disse krisemaksimeringstankene på andre mennesker jo slitsomt for de!?

Jeg har en venninne som hele tiden snakker om alle disse tankene om at hun skal dø for alt mulig. Hun er hele tiden døden nær.

Hun klarer ikke å gi samme omsorg til andre som hun krever av dem. Når folk har vært i ulykker så kan hun si "åja, brakk du 14 bein i kroppen og punkterte en lunge og fikk avrevet aorta og mistet hodet? Det var synd, men det gikk jo bra med deg og du lever. Jeg har hatt veldig vondt i fingeren i det siste og jeg tror jeg begynner å få koldbrann. Jeg har Googlet og jeg har bare 5 dager igjen å leve! Hva skal jeg gjøre?????"

Altså........... Man orker ikke forholde seg til sånt.

Anonymkode: 94b5a...bea