Vokst opp med søsken som har adhd?

[AnonymBruker]

Vokste opp med et søsken jeg som oftest ikke ville være i nærheten av. H*n var uberegnelig, frekk, til dels voldelig og misunnelig på meg. Sliter med relasjonen i dag, fordi h*n mener seg som et offer, uten å helt se sin egen rolle. 
Først i voksen alder kommer diagnosen adhd, som forklarer ganske mye. Men hvor mye er diagnosen, og hvor mye er bare dårlig søskenforhold, sånn egentlig? Noen fler der ute som har vokst opp med søsken som har adhd?

Anonymkode: 833e6...bbb

[AnonymBruker]

Er oppvokst med en bror som har både downs og adhd, og det har vært en tøff oppvekst. Det at han har downs har egentlig ikke påvirket meg noe særlig annet enn at jeg ble pirket på av andre på grunn av det og at jeg fikk mindre oppmerksomhet av mine foreldre, men adhd-delen gjorde det veldig slitsomt. Mye bråk, til tider voldelig slik som du sier og generelt sett bare veldig mye støy hele tiden. Vokste også opp med en familievenn som hadde adhd, og han hadde også disse trekkene du beskriver. Veldig impulsiv, voldelig og frekk i kjeften. Er utrolig glad i både min bror og denne familievennen, men det var veldig slitsomt å være "pårørende". 

Anonymkode: 2a23a...aa6

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forholde meg til søskenet mitt nå. Vi bor et stykke unna hverandre, så om vi skal møtes må det planlegges. Noe vi ikke gjør fordi den skadede relasjonen har fulgt med inn i voksenlivet. Vi har hver vår «sannhet», kan man si. H*n fortsetter med å si sårende ting og skape avstand de få gangene vi møtes. Så om vi skal ha kontakt må jeg svelge både stolthet og kameler, noe som er vanskelig siden jeg ikke føler mitt søsken tar noe selvkritikk eller er særlig imøtekommende. 

Anonymkode: 833e6...bbb

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med søsken med adhd (udiagnostisert frem til voksen alder). 
jeg hater mitt søsken og vil ikke ha noe med hen å gjøre. 

Anonymkode: f2b50...2f2

[AnonymBruker]

Sårt å høre. Her har jeg selv en gutt på 13 og en på 7 år. Han på 7 år har adhd og autisme. Mye utagering, både fysisk og verbalt. Ekstremt krevende. Her har han på 13 år valgt å flytte til faren sin, bodd der nå 1 år. Har kun helgesamvær med meg. Han har hele tiden sagt at han hater broren sin. Flyttingen ble gjort etter mye diskusjoner i samråd med BUP og fvk. 

Lillebror spør ofte etter storebror, men han forstår ikke hvorfor han ikke kan bo der. 

Anonymkode: dca8d...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vokste opp med søsken med adhd (udiagnostisert frem til voksen alder). 
jeg hater mitt søsken og vil ikke ha noe med hen å gjøre. 

Anonymkode: f2b50...2f2

Takk for svar. Kan du utdype hva det er som gjør at du hater vedkommende? Hvordan greier du å holde deg unna i familiesammenhenger?

Anonymkode: 833e6...bbb

[AnonymBruker]

Jeg har en bror med adhd, han fikk diagnosen som 6 åring og er 2 år mellom oss. Det har vært mye bråk, trusler og til tider vold fra hans side, i tillegg til at han selvfølgelig har krevd mye fra våre foreldre, fått mer oppmerksomhet osv. 

I ungdomstiden var jeg mer ute enn hjemme av grunner han forårsaket og jeg hatet broren min. 

Nå er vi voksne, og jeg ser at broren min også har mange flotte egenskaper. Han har selvfølgelig ting som gjør at man blir både frustrert og sint, men han er også bla. omsorgsfull, oppmerksom og hjelpsom. Vi har heldigvis et godt forhold i dag, og det er jeg veldig glad for! Han har blitt mer voksen og har igjennom hele oppveksten fått den hjelpen han har trengt (takket være foreldre som har stått på sitt og satt hardt mot hardt). 

Jeg har også foreldre som har vært flinke og jobbet hardt for å også så oss andre 3 eldre søsken, funnet tid til hver og en av oss, tatt oss med på ferier uten lillebror og stilt opp på mange områder, selv om vi i hverdagen måtte ordne mye selv fordi lillebror krevde fokus (stå opp, smøre egne matpakker, hjelpe med tøyvask, middagslaging og husvask bla.) 

Jeg var sint lenge, men fikk god hjelp av psykolog og samtaler og fikk nye perspektiver på en del ting. Lillebror er den han er, en del ting har han jobbet mye med, en del ting kan han ikke gjøre noe med og en del ting jobber han fortsatt med. Jeg tar han for den han er og når jeg er lei så kan jeg dra hjem, eller si at han må gå. 

Anonymkode: b7d7b...fdc