Til dere som satt mye hjemme/slet med å få dere venner på ungdomsskolen

[AnonymBruker]

Hva skulle dere ønske foreldrene deres gjorde/ikke gjorde?

 

Har ei datter som sliter litt med å passe inn da hun har blitt «tvunget» til å få seg nye venner etter hun startet på ungdomsskolen. De gamle vennene hennes har blitt en ny klikk og hun har falt utenfor. Hun har venner men hun vil ikke være så mye med dem fordi hun egentlig ikke føler hun passer med dem. Tror hun har en slags kjærlighetssorg over de gamle vennene sine enda.

Hun sitter derfor for det meste hjemme når hun egentlig kunne vært ute med andre. De er likesom ikke de riktige folka.

 

Er så redd for å tråkke feil her. Hva bør jeg si/ikke si? Har tenkt på å tvinge henne mer ut og oppsøke de hun er venn med nå eller skal jeg bare la henne være og ordne opp selv? Hun har tidligere vært veldig sosial og populær så at hun sitter mye inne nå har skjedd siden i vår.

 

hvilke tabber gjorde foreldrene deres når dere ikke hadde venner som unge?

Anonymkode: ba9d4...1af

[AnonymBruker]

Her synes jeg du skal backe off og la henne bestemme selv.

Ungdomsskolen kan være en vanskelig overgang sosialt for mange - det er gjerne da man begynner å forme pg forstå litt mer sin egen personlighet, og forskjeller på preferanser.

På videregående blir man mer selvstendig og går mer for det man selv vil enn det som er «riktig» ihht normen.

Anonymkode: 42997...296

[AnonymBruker]

Tviler på foreldrene mine kunne ha gjort noe som helst.
Gi henne tid. Det er alt du kan gjør, og lytt om hun vil snakke om det. 

Anonymkode: 84048...0b0

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske vi hadde flyttet. Blir mitt barn utsatt for sånn utestengning som jeg ble som barn hadde vi flyttet til et helt annet sted der barnet kunne fått en ny start.

Jeg kommer nok aldri helt til å tilgi foreldrene mine at de ikke gjorde det. 

Anonymkode: 44c21...0d4

[cleangal]

Det som «reddet» meg var fritidsaktiviteter sammen med folk fra andre klasser og skoler. Foreldrene mine blandet seg heldigvis aldri inn, men stilte opp og betalte for busskort eller kjørte og hentet meg på andre siden av byen til alle døgnets tider.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine ante ingenting om hvordan jeg hadde det. Tror ikke de spurte heller.

Anonymkode: 94a5e...0a2

[Cata]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva skulle dere ønske foreldrene deres gjorde/ikke gjorde?

Akkurat det samme som de faktisk gjorde - nemlig ingenting. Jeg ville dødd av skam om de hadde blandet seg inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skulle ønske vi hadde flyttet. Blir mitt barn utsatt for sånn utestengning som jeg ble som barn hadde vi flyttet til et helt annet sted der barnet kunne fått en ny start.

Jeg kommer nok aldri helt til å tilgi foreldrene mine at de ikke gjorde det. 

Anonymkode: 44c21...0d4

Dette! Altså jeg ble grisemobbet (vet at ikke det er trådens tema altså) hele barneskolen. Det var frem og tilbake med møter og samtaler, mengder gav ingen resultater. Nå som jeg er mor selv kjenner jeg på en bitterhet. Hadde mitt barn blitt mobbet hadde jeg maks gitt skolen 6 måneder på å rydde opp. Vi bor. I Oslo det er dødsmasse skoler å velge mellom, funker ikke nærskolen så flytt dem for Guds skyld!

Anonymkode: 81884...ca9

[AnonymBruker]

Jeg ble ensom i 9. klasse da vennene mine fram til da stort sett var de som gikk i tiende. De begynte på videregående, noen flyttet også. Løsningen for meg ble å engasjere meg frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter andre steder. Sommerleir og regionsamlinger med ungdomsforeninger var et høydepunkt og gav mye trening og selvstendighet. Internett var også en stor del av det sosiale, traff en del folk der også med mathende interesser. Jeg hadde også behov for mye alenetid, da som nå, og startet opp masse prosjekter på egen hånd. En uke begynte jeg å male akvareller, neste uke var det baking. Hengte mye på biblioteket og leste meg opp. Glad for at foreldrene lot meg være litt ensom og rar i stedet for å bekymre seg for mye.

Anonymkode: d8504...815

[AnonymBruker]

Ingenting. Ikke mine foreldres feil at andre foreldre oppdro barna sine som fireåringer istedenfor tenåringer. Det er som regel problemet.

Anonymkode: 23bf7...e51