Kjæreste som ikke løsriver seg fra moren

[AnonymBruker]

Min kjæreste er 41 år og det føles som han ammer enda. Han ringer og sender mld til mora hver dag. Er der mange ganger i uka. Setter hjerter på alt hun legger ut på sosiale medier. Moren er ikke spesielt hyggelig mor meg og mitt barn heller men kun egne barnebarn. Kjæresten min sier aldri imot på noe hun gjør selv om det er feil. Hvordan skal jeg legge fram dette uten at han går i angrep tilbake? Har prøvd men det har ikke gått inn. Moren vil ha sønnene for seg selv tydelig. Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Anonymkode: 88031...429

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Hvorfor skal du det når han trives med situasjonen slik den er? Har han sagt noe selv om at han synes relasjonen er nedbrytende?

[Tigerlilje82]

NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal du det når han trives med situasjonen slik den er? Har han sagt noe selv om at han synes relasjonen er nedbrytende?

Er det vanlig for en voksen mann å være så avhengig av moren sin? 

[Nymerïa]

Tigerlilje82 skrev (8 minutter siden):

Er det vanlig for en voksen mann å være så avhengig av moren sin? 

Det er masse ting som ikke er vanlig. Det er heldigvis ikke opp til andre å bestemme at man skal avstå fra noe fordi det ikke er vanlig.

Er du TS?

[Tvist]

Han er 41. Tror det er vanskelig å endre, om han ikke ønsker det selv. 

[Tigerlilje82]

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

Det er masse ting som ikke er vanlig. Det er heldigvis ikke opp til andre å bestemme at man skal avstå fra noe fordi det ikke er vanlig.

Er du TS?

Nei. Kjenner bare meg noe igjen i dette. 

[AnonymBruker]

Huff, for en situasjon. Jeg så et program på TLC du sikkert kan relatere deg til. Det het «I love a mama's boy»

Anonymkode: 0604e...27f

[AnonymBruker]

Helt greit å være glad i moren sin. Men jeg syns det bikker bare her.. 

Anonymkode: 88031...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min kjæreste er 41 år og det føles som han ammer enda. Han ringer og sender mld til mora hver dag. Er der mange ganger i uka. Setter hjerter på alt hun legger ut på sosiale medier. Moren er ikke spesielt hyggelig mor meg og mitt barn heller men kun egne barnebarn. Kjæresten min sier aldri imot på noe hun gjør selv om det er feil. Hvordan skal jeg legge fram dette uten at han går i angrep tilbake? Har prøvd men det har ikke gått inn. Moren vil ha sønnene for seg selv tydelig. Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Anonymkode: 88031...429

Altså hva faen er feil med deg? 

Så BRA at han bryr seg om sin mor. Han bryr seg om et nært familiemedlem. Er et stort pluss det! Folk nå til dags driter i sine foreldre etter de flytter hjemmefra. Så bra denne mannen tar vare på sin gamle mor på riktig måte!!

Jeg er 30. Bor med min samboer, men snakker daglig med min mor, besøker henne av og til og har et nært forhold til henne. Min mor er mer en mor. Hun er min søster, venninne, rådgiver, støttespiller, medsammensvorne, hjelper OG mor. 

Så trist hun ikke er hyggelig mot deg/dine barn. Men det betyr ikke at han skal kutte kontakten med en viktig person i hans liv!

Om hun er lite hyggelig, kan du si det til han at hun ikke er noe hyggelig mot deg og ditt barn og hva hun gjør. Men du kan ikke be han droppe kontakten med hans mor. 

Anonymkode: 7f43a...56a

[WonderWomaan]

Tigerlilje82 skrev (32 minutter siden):

Er det vanlig for en voksen mann å være så avhengig av moren sin? 

Han er ikke avhengig av sin mor. Han holder bare tett kontakt med sin mor. 

[AnonymBruker]

Aldri sagt kutte kontakt. Men løsrive seg litt. Hun bestemmer og styrer alt og ingen tør si fra til henne på noe. 

Anonymkode: 88031...429

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Helt greit å være glad i moren sin. Men jeg syns det bikker bare her.. 

Anonymkode: 88031...429

Og det er du i din fulle rett til å mene. Men hvis han selv opplever relasjonen som positiv, hvorfor skal du blande deg?

[Whistler]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

........Moren er ikke spesielt hyggelig mor meg og mitt barn heller men kun egne barnebarn. .... Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Anonymkode: 88031...429

"Svigermoren fra helvete!"
Er du sikker på at det er hans kontakt med moren som er problemet?

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min kjæreste er 41 år og det føles som han ammer enda. Han ringer og sender mld til mora hver dag. Er der mange ganger i uka. Setter hjerter på alt hun legger ut på sosiale medier. Moren er ikke spesielt hyggelig mor meg og mitt barn heller men kun egne barnebarn. Kjæresten min sier aldri imot på noe hun gjør selv om det er feil. Hvordan skal jeg legge fram dette uten at han går i angrep tilbake? Har prøvd men det har ikke gått inn. Moren vil ha sønnene for seg selv tydelig. Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Anonymkode: 88031...429

Med forbehold om at dette ikke er en kvinne som ligger for døden, eller det er andre grunner til at han skal verne så hardt om henne, så synes dette høres ut som klare symptomer på et forhold preget av omsorgssvikt.

At hun er altfor avhengig av han, og at han aldri har lært å være en egen person. 

Det normale er at man løsriver seg fra foreldrene i voksen alder.

Klart man skal kunne ha kontakt, gjerne nær kontakt, men det å forsvare alt en forelder gjør, uansett hvor feil det er, og nærmest utgjøre det sosiale miljøet til foreldrene, er tegn på at noe er galt.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men min erfaring er at det føltes GODT den dagen noen endelig sa;

«Dette er ikke normalt, sånn skal det ikke være!»

Jeg tror at du med fordel kan angripe det på den måten.

[AnonymBruker]

Minner om eksmannen og svigermor... 

Jeg opplevde at hun overstyre ferieplanene våre og at mannen mente at det var jeg som var urimelig når jeg reagerte på det. Det viste seg også at han involverte henne i ganske intime detaljer om forholdet vårt. Han ville ikke snakke med meg om ting som angikk oss, men tok det opp med sin mor i stedet. 

Da han dumpet meg visste hun om skilsmissen før jeg gjorde det, og alle detaljer var avtalt med henne. Så derfor trengte han ikke å snakke med meg om det. "Alle" var jo enige.

 

Anonymkode: 51294...bc2

[AnonymBruker]

Det høres ut som sånn det er her også. Snakker om det vi krangler om til henne. Hun vet det meste. Og han må ha hennes approval på alt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram at det er normalt å leve eget liv i en alder av 41. Han er ikke 15 lenger. 

Anonymkode: 88031...429

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min kjæreste er 41 år og det føles som han ammer enda. Han ringer og sender mld til mora hver dag. Er der mange ganger i uka. Setter hjerter på alt hun legger ut på sosiale medier. Moren er ikke spesielt hyggelig mor meg og mitt barn heller men kun egne barnebarn. Kjæresten min sier aldri imot på noe hun gjør selv om det er feil. Hvordan skal jeg legge fram dette uten at han går i angrep tilbake? Har prøvd men det har ikke gått inn. Moren vil ha sønnene for seg selv tydelig. Kan jeg få han til å løsrive seg litt? 

Anonymkode: 88031...429

Hvordan er hun ikke hyggelig mot deg, og hva er det hun gjør feil som sønnen burde si fra om?  Det er litt viktig å vite. For ellers så går jo ikke noe av det du nevner ut over forholdet deres? Annet enn at du er sjalu? 

[T-Rex]

4 hours ago, NymeriaRhoynar said:

Og det er du i din fulle rett til å mene. Men hvis han selv opplever relasjonen som positiv, hvorfor skal du blande deg?

Fordi den kan være usunn?

[AnonymBruker]

Hun har en mening om meg og min sønn og hvordan han bør håndtere ting. Sikker på at hun mener vi ikke skal flytte sammen fordi hun ikke liker mitt barn. Hun mener hennes barnebarn er opphøyet mitt barn. Litt sånn ingen er god nok for hennes sønner og hun vil ha de for seg selv og de følger hennes vink på alt. 

Anonymkode: 88031...429

[AnonymBruker]

Har han en far som er i liv/tilstede? 

Det å løsrive seg fra foreldre tar for noen veldig lang tid. Kjæresten min er litt eldre en din, og var ganske voksen før han fikk litt avstand til dem. Han var gift tidligere, og det at hans familie var så veldig tilstedeværende var også et problem for hans ekskone. Hennes familie var litt dysfunksjell, så det ble til at hans tok all plassen. De bodde i nærheten, var ukevis på ferie sammen i samme bolig og var involvert i de fleste beslutninger. Dersom hun kommuniserte at hun ville ha litt privatliv, ble alt veldig dårlig mottatt av hans mor. Det fantes ingen riktig eller høflig måte å si det på. 

Etter de ble skilt gikk han til terapeut, og da fikk han nok noen nye perspektiver på hvordan de begge hadde bidratt til skilsmissen. Han solgte boligen, og kjøpte seg en leilighet litt lenger unna (samme by, men ikke samme gate, slik han bodde før). Han snakker fortsatt med dem ofte på Tlf, sender sms og stikker innom. De er absolutt nære. Men de er ikke nærme nok til å uoppfordret stikke innom hele tiden. 

Dette gjorde han heldigvis urelatert til meg, like før han traff meg. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet tvunget det frem i ham. Da hadde nok det også skadet mitt forhold til hans foreldre, dersom de så meg som den som "splittet" dem. 

Anonymkode: 96daa...d66