Jeg mistenker at kjæresten til en i familien er et resultat av voldtekt

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig situasjon, og jeg vet ikke om jeg har rett i min tolkning, men jeg mistenker at kjæresten til en i nær familie er et resultat av voldtekt. Jeg har hatt en del kontakt med denne personen grunnet familiemedlemmet mitt. Personen har fortalt meg at vedkomne har det bra, men beskriver at det er så vondt at biologisk mor ikke ville ha vedkomne. Det ligger til historien at biologisk mor stakk av og at barnet ble overlatt til biologisk far. Barnet ble så senere flyttet i fosterhjem, men har klart seg godt tross et tøft utgangspunkt. Personen er nå over myndighetsalder.

Så.. plutselig for et par år siden leste jeg et innlegg på KG om en mor som hadde forlatt barnet sitt etter en voldtekt og overlatt barnet til far. Barnet i denne historien er født i samme år som kjæresten til familiemedlemmet mitt. Det var flere ting som fikk meg til å tenke at det muligens kunne være personens biologiske mor som hadde skrevet innlegget her. Jeg vet ikke om jeg tar feil, men det var påfallende hvordan ting stemte med det jeg også har blitt fortalt. At de var akkurat like gamle. At biologisk mor stakk av. At barnet ble overlatt til biologisk far. At barnet sitter igjen med en følelse av å være uønsket av biologisk mor. Sorgen og savnet til barnet. Det kan være tilfeldig, men jeg vet ikke. 

Jeg vet at jeg ikke har noe med det, og jeg vet ikke engang om jeg har rett i at det er samme historie, men det er noe som skurrer, og jeg føler at barnet kanskje trenger å få vite hvorfor biologisk mor stakk av. Få vite at det ikke var barnet det var noe galt med, at det ikke var barnet som biologisk mor ikke ville ha, men at situasjonen ble slik fordi biologisk mor var traumatisert, noe som heller ikke er barnets skyld. Mtp at barnet nå er myndig, og har vært i barnevernets omsorg, så kan det nok være at han har fått tilgang på informasjonen om det er dette som ligger bak at biologisk mor forsvant. Eller? Hva tenker dere om situasjonen? Jeg føler at jeg ikke har noe med å blande meg inn i saken, men samtidig er det ekkelt å muligens sitte på et svar som barnet kanskje ikke engang kjenner til selv. Om personen ikke vet, så vet jeg at personen sitter på mange spørsmål og lurer på hvorfor vedkomne ble forlatt.

Og nei. Dette er ikke en trolletråd. Det er ikke sikkert at det er samme historie, men noe sier meg at det kan være det. Kanskje er det best at jeg bare fortsetter å holde kjeft med mistankene mine som jeg har gjort til nå, men.. 

Anonymkode: 6f90e...02e

[AnonymBruker]

Selvsagt bør du holde kjeft om dette, det er ikke din sak. Jeg var sammen med en som fikk vite av et familiemedlem at han visstnok skulle være resultat av en voldtekt, og det var med på å ødelegge han, sammen med en del andre ting som skurret i familien. 

Anonymkode: 3a306...53c

[Nicathv]

Nei. Dette nevner du ikke.

Hvis barnet ikke vet hvem sin biologiske mor/far er og leter etter vedkommende, så kan du gi kontaktinformasjon til barnet. Det er alt. Spekuleringer og rykter om motivasjoner og voldtekt holder du selvsagt for deg sjøl.

Endret 16. januar 2021 av Nicathv
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Tror du virkelig det er bedre å vite at faren er en voldtektsmann? Altså nei, dette har du ingenting med. Og ingen rett til å bestemme hva folk skal vite

Anonymkode: 7e96d...d82

[AnonymBruker]

Altså, hæ? Hvorfor i alle dager bruker du så mye tid og krefter på å spekulere i dette? Dette har du virkelig ingenting med, og du fremstår overnysgjerrig og sensasjonslysten fremfor noe annet. Sannsynligheten for at dette er samme person er forøvrig forsvinnende liten, skjønner ikke at du gidder tenke tanken engang. Legg det fra deg. Får dramaqueen-vibber. 

Anonymkode: 76d3e...1d7

[minister-mio]

La det gå, det er ikke din sak. Dessuten er det helt søkt, sannsynlig ikke samme sak.

[AnonymBruker]

Min samboer er adoptert (Norsk) og han startet sin søken etter biologisk opphav, vel vitende om at det kunne være feks voldtekt som lå bak. Han fikk aldri helt klare svar, men indikasjon på at det kunne ha vært voldtekt. Likevel ønsket han å få klarhet i sitt opphav, ikke nødvendigvis for å få kontakt, men bla få se litt bilder osv. 

Til trådstarter: La ting ligge til du ev får indikasjon fra ditt familiemedlem at kjæresten er på leting. Ikke alle har behov for å vite biologisk opphav, og det kan også være mulig at kjæresten vet noe uten å si noe til dere....

Anonymkode: 6a958...f84

[AnonymBruker]

Hvis bv eller andre profesjonelle som har vært i barnets liv har valgt å ikke fortelle dette, så er det en grunn. Stol på at de har gjort det riktige. Overlat sånt til dem. 

Anonymkode: bad39...073

[AnonymBruker]

Nei.

Bare nei.

Anonymkode: 99217...550

[AnonymBruker]

Altså barnet ble overlatt til voldtektsmannen?? Bare det høres søkt ut.. uansett, ,,du sier vedkommende klarer seg bra. Selvsagt er det vondt  å ha en broket familiehistorie.  Men ikke rør i dritten,,da stinker det verre. Uansett ikke din sak ! Hva godt kommer ut av å opplyse ? Ingenting ! 

Anonymkode: a1194...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Selvsagt bør du holde kjeft om dette, det er ikke din sak. Jeg var sammen med en som fikk vite av et familiemedlem at han visstnok skulle være resultat av en voldtekt, og det var med på å ødelegge han, sammen med en del andre ting som skurret i familien. 

Anonymkode: 3a306...53c

Jeg vet at det ikke er min sak. Derfor har jeg holdt kjeft og aldri sagt noe til noen om dette. Som sagt så er det ikke sikkert at det er samme historie engang, men noe sier meg at det kan være det. Jeg tror en del ville hatt et behov for å få vite sannheten i en slik situasjon. Jeg ville i alle fall visst om jeg var et resultat av en voldtekt om saken var at jeg brant inne med masse ubesvarte spørsmål som følge av at biologisk mor bare stakk av og ikke ville vite av meg. Det er ikke min jobb å videreformidle min mistanker til denne personen, og det skal jeg heller ikke gjøre. Jeg vil ikke strø salt i såret og risikere å dumme meg ut i tillegg ved at det kanskje ikke er riktig historie engang, men.. Det er unektelig litt rart å sitte med denne følelsen. Tenk om personen bærer på masse uoppgjorte spørsmål og ikke forstår hvorfor biologisk mor forlot vedkomne? Og så er det noen som vet noe, men ingen som sier noe? Og så må personen gå med disse spørsmålene hele livet fordi ingen er ærlige? Føler ikke det er riktig overfor personen heller.

ts

Anonymkode: 6f90e...02e

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du sier selvfølgelig ingenting, dette har du ingenting med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså barnet ble overlatt til voldtektsmannen?? Bare det høres søkt ut.. uansett, ,,du sier vedkommende klarer seg bra. Selvsagt er det vondt  å ha en broket familiehistorie.  Men ikke rør i dritten,,da stinker det verre. Uansett ikke din sak ! Hva godt kommer ut av å opplyse ? Ingenting ! 

Anonymkode: a1194...89e

Hvis du var barnet, ville du ikke ønsket å vite hvorfor biologisk mor stakk av? Det er jo veldig lett å klandre seg selv om man ikke forstår hvorfor det skjer. Det er ikke rettferdig at personen skal bære skyld og skamfølelse fordi ingen er ærlig om at det ikke er barnets skyld. Eller?

ts

Anonymkode: 6f90e...02e

[AnonymBruker]

Altså....? Du har en mistanke om at det skal skyldes voldtekt? Du VET altså ikke? Men, du synes det er vanskelig å sitte alene med denne mistanken? Aiaiiai, du har et stort behov for å røre i dritten, som en annen skrev over her ja

Anonymkode: d8ca3...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså....? Du har en mistanke om at det skal skyldes voldtekt? Du VET altså ikke? Men, du synes det er vanskelig å sitte alene med denne mistanken? Aiaiiai, du har et stort behov for å røre i dritten, som en annen skrev over her ja

Anonymkode: d8ca3...573

Jeg har ikke behov for å røre i dritten, og jeg har allerede skrevet at jeg aldri har snakket med noen om dette. Jeg har heller ikke tenkt å si noe da dette ikke er min sak. 

ts

Anonymkode: 6f90e...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du var barnet, ville du ikke ønsket å vite hvorfor biologisk mor stakk av? Det er jo veldig lett å klandre seg selv om man ikke forstår hvorfor det skjer. Det er ikke rettferdig at personen skal bære skyld og skamfølelse fordi ingen er ærlig om at det ikke er barnets skyld. Eller?

ts

Anonymkode: 6f90e...02e

Men, du VET JO IKKE HVORFOR BIOLOGISK MOR STAKK AV!!!! Så, hva i all verden skal du bidra med? Og jeg tror at ALLE nå har fått med seg at det ALDRI er barnets skyld at det blir forlatt av biologisk forelder. Det er ikke sliK at DU nå oppfant dette kruttet nå. 
 

Du: Hei, jeg leste i KG om ei som ble voldtatt og forlatt sitt barn til biologisk far. Altså, deg her blir litt tøft meg meg å avsløre for deg, men dette barnet... Dette barnet er DEG 

Slektningen til din kjæreste: 😳🙄

Anonymkode: d8ca3...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men, du VET JO IKKE HVORFOR BIOLOGISK MOR STAKK AV!!!! Så, hva i all verden skal du bidra med? Og jeg tror at ALLE nå har fått med seg at det ALDRI er barnets skyld at det blir forlatt av biologisk forelder. Det er ikke sliK at DU nå oppfant dette kruttet nå. 
 

Du: Hei, jeg leste i KG om ei som ble voldtatt og forlatt sitt barn til biologisk far. Altså, deg her blir litt tøft meg meg å avsløre for deg, men dette barnet... Dette barnet er DEG 

Slektningen til din kjæreste: 😳🙄

Anonymkode: d8ca3...573

Nei. Jeg vet ikke, og det er ikke min sak. Derfor skal jeg ikke blande meg inn heller. Om det er tilfellet så må det heller være barnevernet, foreldrene eller biologisk far som evt informerer. De kjenner saken bedre enn meg, og det ville vært frekt av meg å si noe. Så jeg har ikke tenkt å gjøre det. Vil ikke gjøre det vondt verre for personen. Jeg bare håper ikke at personen må sitte alene med disse spørsmålene og at ingen av de som faktisk vet noe er ærlig. Det må være vondt å føle seg uønsket og ikke få noe svar på hvorfor hun stakk av.

Ts

Anonymkode: 6f90e...02e

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du var barnet, ville du ikke ønsket å vite hvorfor biologisk mor stakk av? Det er jo veldig lett å klandre seg selv om man ikke forstår hvorfor det skjer. Det er ikke rettferdig at personen skal bære skyld og skamfølelse fordi ingen er ærlig om at det ikke er barnets skyld. Eller?

ts

Anonymkode: 6f90e...02e

Selvfølgelig er det aldri barnets skyld at mor/far ikke evner å ta seg av det og stikker av gårde og det håper jeg alle rundt h*n forsikrer h*n om. Barnet har ingenting å føle skyld for. Og hvis dette barnet føler skyld for h*n ikke kan noe for, tror du virkelig det er sannsynlig at barnet får mindre skyldfølelse av å høre ville spekulasjoner om at h*n er  resultatet av en voldtekt? Tror du det er mindre traumatiserende? At far skal bli anklaget for voldtekt og hvordan skal far tilbakevise slike ondsinnede spekulasjoner, basert på LUFT? Noe du ikke engang vet noe som om, eneste "beviset" er at du leste en anonymisert artikkel i en en avis... Jeg må spørre, har det rabla fullstendig for deg som spekulerer så vilt og har behov for å blande deg slik med oppdiktede historier??

Endret 16. januar 2021 av Kattugla

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei. Jeg vet ikke, og det er ikke min sak. Derfor skal jeg ikke blande meg inn heller. Om det er tilfellet så må det heller være barnevernet, foreldrene eller biologisk far som evt informerer. De kjenner saken bedre enn meg, og det ville vært frekt av meg å si noe. Så jeg har ikke tenkt å gjøre det. Vil ikke gjøre det vondt verre for personen. Jeg bare håper ikke at personen må sitte alene med disse spørsmålene og at ingen av de som faktisk vet noe er ærlig. Det må være vondt å føle seg uønsket og ikke få noe svar på hvorfor hun stakk av.

Ts

Anonymkode: 6f90e...02e

Hva vil du med denne tråden egentlig?

Anonymkode: d8ca3...573

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe å lage en tråd på KG om.

Alle oppgående mennesker skjønner at man ikke skal si til noen at man MISTENKER (ikke vet) at vedkommende er resultat av voldtekt.

Anonymkode: 24838...9a4