Min sønn er flau over sin far

[Sollen]

Hei

Jeg har en sønn på 9 år som har vokst opp uten kontakt med far helt fram til for 1,5 år siden. 

Den gang han ble født ønsket ikke far kontakt eller ansvar ovenfor gutten sin og gikk sin vei, sommeren 2019 tok han kontakt og fortalte at han var "født på ny"  og angret seg veldig, veldig. Kontakt mellom far og sønn gikk fint helt til nå i sommer. 

Min sønn er en smart og oppvakt gutt som følger med på verdensbildet, tenker over masse og danner egne meninger. Han har autisme og er opptatt av logiske forklaringer og at ting kan bevises å være sant. 

Far er svært alternativ. Han har på sin måte meldt seg ut av samfunnet og bor i ei hytte langt inne i skogen, uten strøm, han skal også utelukkende leve av det han kan dyrke/skaffe seg selv. Han tror han har en 6.sans (muligens 7.og8.sans også) da han mener han er synsk, kan heale alle skader/sykdommer, kan gå ut av kroppen og luske rundt (sier han har vært på besøk hos oss "i ånden"  mange ganger, forteller at skolen kun lærer han å være slave av staten (hjernevask) at Donald Trump er eneste håp for menneskeheten, at 5g er livsfarlig og masse masse mer piss.. 

Far har også en hel hærskare av følgere på sosiale medier, han blir dyrket som en slags 'guru' og er veldig pågående, ekstrem og aggresiv i sine meninger. 

Min sønn tror ikke på noe av dette, han kom i dag og spurte om å få slippe å reise til far noengang igjen fordi han blir så enormt flau. Med tanke på fars lange fravær har jo ikke gutten samme tilknytning som barn skulle hatt til sin far. 

 

Jeg har alltid forsøkt å være objektiv, men har måtte si imot på de mest ekstreme utsagnene som har kommet fra far, jeg har heller aldri snakket negativt eller prøvd å påvirke dette på noen måte. 

Nå lurer jegpå hva vi gjør videre, skal jeg 'tvinge'  på gutten min samvær med far? Eller skal han få slippe? Finnes det noen instanser vi kan henvende oss til å kansje få profesjonell rådgivning 

[AnonymBruker]

Jeg ville lyttet til sønnen og droppet besøk. Så er det opp til far å dra deg til familievernkontoret og tvinge frem en samværsavtale .

Anonymkode: df896...7b7

[AnonymBruker]

Egentlig kan det høres ut som om faren har et snev av autisme også. Nei jeg sier det ikke for å være nedlatende,  men jeg har selv Asperger og kjenner meg godt igjen i det å være annerledes og småeksentrisk. Dog er jeg ikke så opphengt i smale tema, hang ups eller konspirasjonsteorier som eks mannen din ,  men det er vel ikke akkurat utypisk for Asperger forå si det sånn. Det kan se som om sønnen din har Asperger en/autismen et sted i fra. Det er som sagt ikke for å være slem og siden jeg selv har autisme,  er det å skille seg ut og gå sin egen vei ganske gjenkjennelig   selv om jeg på ingen måte er så ekstrem 

Anonymkode: 17850...394

[SoWhat?]

Det er kanskje skremmende for sønnen deres også?  At faren sier at han er hos dere "i ånden" bla

Hadde helt klart, og uten betenkeligheter hørt på sønnen, og tatt hensyn til han. 

Så kan heller faren komme på kortere besøk til dere om sønnen deres vil etterhvert. Jeg tror ikke faren her er helt psykisk frisk...

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Egentlig kan det høres ut som om faren har et snev av autisme også. Nei jeg sier det ikke for å være nedlatende,  men jeg har selv Asperger og kjenner meg godt igjen i det å være annerledes og småeksentrisk. Dog er jeg ikke så opphengt i smale tema, hang ups eller konspirasjonsteorier som eks mannen din ,  men det er vel ikke akkurat utypisk for Asperger forå si det sånn. Det kan se som om sønnen din har Asperger en/autismen et sted i fra. Det er som sagt ikke for å være slem og siden jeg selv har autisme,  er det å skille seg ut og gå sin egen vei ganske gjenkjennelig   selv om jeg på ingen måte er så ekstrem 

Anonymkode: 17850...394

Vil ikke akkurat kalle faren her for *små*eksentrisk. Det er en veldig underdrivelse. 

[AnonymBruker]

Samvær kan være andre steder enn på fars bopel. Feks hos sønnen om det vil hjelpe gutten.

Anonymkode: 665e8...f40

[Hotwife]

Tror ikke jeg ville sendt gutten til far. Han er sikkert en flott fyr, men høres ikke helt egnet til å ha ansvar for et barn. 

[Jajajane]

Husk at det er barnet som har rett på samvær, ikke forelder... Så hvis sønnen din, som virker moden og klar i tankegangen, ikke ønsker samvær, så hører man på han. Med tanke på hva du skriver om far, så skjønner jeg at det kan være vanskelig for et barn å forholde seg til. Spesielt siden de ikke har bygd et forhold før nå. 

 

Hør på barnet sitt ønske, og ikke press. Et barn skal føle seg trygg og ha det greit, man skal ikke følge voksnes egoistiske ønsker. 

 

(har selv 2 barn som ikke har ønsket samvær med far, og jeg har hele tiden vært deres stemme. Selv om det ikke alltid har vært lett.. Barn skal aldri ha dette ansvaret selv) 

[Festlig]

Be faren komme hjem til dere og besøk sønnen der . Tviler på at de fleste 9 åringer ville ha syntes det var alle tiders å i en hytte uten strøm i skogen. 
At gutten har autisme er ikke noe argument for å understreke at dette er lite tilfredsstillende for en 9 åring . Ingen hadde syntes det var ok, utenom en uke på sommerstid 

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om sønnen er utsatt for en del (ubevisst) press. Han høres ut som en liten voksen som savner å bare være barn. 

Ville gått for en mellomting. Ha relativt hyppige samvær, hvor du er med deler av tiden. 

Han er spesiell, men ikke farlig. Fokusèr framfor alt på å trygge. Viktigst er å ikke tvinge han. Men en 8 åring bærer ikke flauhet på autopilot. Den har han fått påført av andre voksne. 

Håper det ordner seg

Anonymkode: ad696...c59

[AnonymBruker]

Og du parret deg med denne fyren? LOL

Anonymkode: ee471...064

[Sollen]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Og du parret deg med denne fyren? LOL

Anonymkode: ee471...064

Slik var han jo ikke før 😜

[Sollen]

7 minutter siden, Festlig said:

Be faren komme hjem til dere og besøk sønnen der . Tviler på at de fleste 9 åringer ville ha syntes det var alle tiders å i en hytte uten strøm i skogen. 
At gutten har autisme er ikke noe argument for å understreke at dette er lite tilfredsstillende for en 9 åring . Ingen hadde syntes det var ok, utenom en uke på sommerstid 

Det at jeg nevnte autismen hans var for å understreke at han ikke er tilbøyelig for annet enn egne vaner, interesser, osv.. 

[Festlig]

Sollen skrev (6 minutter siden):

Det at jeg nevnte autismen hans var for å understreke at han ikke er tilbøyelig for annet enn egne vaner, interesser, osv.. 

Jeg poengterte det pga jeg har barn med autisme sjøl, og jeg tenker at det ikke ville hatt noen betydning for utfallet i en sånn sak. 
Faren lever i sin egen verden , og han bør gjøre seg fortjent til å få besøke sønnen sin 

 

 

[AnonymBruker]

Huff, jeg kjenner meg så igjen i dette. Far kommer ut av intet tilbake etter 10 år og skal være pappa.... Her fikk pappaen klar beskjed om å kjenne sin besøkstid og ta det ROLIG. Han er rett og slett en fremmed som må "jobbe" seg inn i livet til barnet sitt igjen.  Det tar tid. 

Min mening er å høre på sønnen din og hva han vil. Det du beskriver er overload av mye rart og nytt som sønnen din må ta inn over seg og han gir så uttrykk for at det er ubehagelig at du bør ta hensyn til det. Hvis samvær skal skje så er det hjemme hos dere og når (hvis....) sønnen din er tryggere på far så kan man utvide til besøk hos far igjen. 

Anonymkode: f5d5b...aef

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om at barnet har samvær med far både over kortere tidsrom og også på annet sted enn fars bopæl. Dersom far er villig til å stille opp for sønnen sin kan han f.eks. engasjere seg i en fritidsaktivitet som sønnen driver med, og så ha en fast avtale om kjøring til og fra denne aktivitet. Ellers kan samvær eksempelvis avholdes hos besteforeldre, onkler eller tanter. 

Anonymkode: 051b2...2fd

[AnonymBruker]

Du må jo slutte å være nøytral når gutten blir presentert for galskap. Hvor forvirrende blir ikke dette. Far forteller om noe han åpenbart skjønner er usant, og du bare glatter over.. 

Anonymkode: 413cf...16d

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg er helt enig i at det er greit å droppe samvær fordi gutten blir flau over far. Nå er det nå en gang barns lodd i livet å bli flaue over foreldrene sine - selv om denne pappaen høres ut som litt mer enn de fleste.

Gutten lider jo ingen nød? Han høres vel tvert imot ut til å være godt rustet til å sortere ut og tenke selv.

Ville heller pratet om dette med ulike livssyn, og at ikke alle tenker og føler likt. Latt dette være læring i, og øvelse i å bygge toleranse for andre mennesker. Forklart at på samme måte som han er opptatt av at ting skal være riktig og sant, så er det andre som er mer opptatt  av historiefortelling og hvordan de føler det.

Noen barn er dritflaue over speedo’en far insisterer på å bruke, til tross for litt for mange kilo. Andre flaue over far som dyrker egne spirer og tror på div tull.

Men vi velger jo ikke bort familie av den grunn. Å lære å tolerere og respektere hverandre, tross store forskjeller, er en viktig del av det å vokse opp og se tilhørigheten til slekt og familie.

Anonymkode: b8254...b6b

[Festlig]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet ikke om jeg er helt enig i at det er greit å droppe samvær fordi gutten blir flau over far. Nå er det nå en gang barns lodd i livet å bli flaue over foreldrene sine - selv om denne pappaen høres ut som litt mer enn de fleste.

Gutten lider jo ingen nød? Han høres vel tvert imot ut til å være godt rustet til å sortere ut og tenke selv.

Ville heller pratet om dette med ulike livssyn, og at ikke alle tenker og føler likt. Latt dette være læring i, og øvelse i å bygge toleranse for andre mennesker. Forklart at på samme måte som han er opptatt av at ting skal være riktig og sant, så er det andre som er mer opptatt  av historiefortelling og hvordan de føler det.

Noen barn er dritflaue over speedo’en far insisterer på å bruke, til tross for litt for mange kilo. Andre flaue over far som dyrker egne spirer og tror på div tull.

Men vi velger jo ikke bort familie av den grunn. Å lære å tolerere og respektere hverandre, tross store forskjeller, er en viktig del av det å vokse opp og se tilhørigheten til slekt og familie.

Anonymkode: b8254...b6b

Dette går langt utover det at « far er litt annerledes og spesiell, og det må vi jo bare lære barna å akseptere «   At far hadde gått i speedo hadde ikke blitt lagt merke til en gang. Det er på et helt annet nivå når vi snakker om autisme 

Faren har vært fraværende i mange år og kommer seilende inn og vil ha rettigheter i forhold til sønnen sin. 
Sønnen har behov for et system og ordnede forhold for å fungere best mulig. 
En med Asberger fungerer best med mest mulig konkrete ordninger rundt seg. 
Det blir vanskelig å adoptere det få og det til å fungere i en hytte i skogen uten strøm. 
At far ikke evner å se at sønnen trenger noe annet enn hva han sjøl har rigget til, betyr bare at han ikke helt ser sønnens behov. 

Min erfaring er at en Asberger knytter seg ekstra godt til en person og bruker det som sin base .