Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

For ca 1 år siden begynte jeg i en ny jobb hos plantasjen. Har innledet et forhold til en av kollegane mine. Vi har vært sammen i 6 måneder snart og det begynner å bli seriøst. Han mener vi bør begynne å involvere familie, ettersom faren hans er sjefen min der vi jobber, og sikkert allerede har merket at noe er på gang. Problemet er bare at moren hans var min kontaktlærer på ungdomskolen. Meg og henne var ikke akkurat bestevenner på den tiden. Slik jeg husker henne var hun utrolig søt og omsorgsfull, men jeg var en drittunge på den tiden. Skulket, lagde drama, gjorde ikke lekser, var frekk osv. Har forandret meg veldig siden da, men er redd for at hun kommer til å være skeptisk til mitt forhold med sønnen hennes ettersom hun fikk kjenne sider av meg som ikke akkurat var de beste. Hun kommer sikkert til å lure på hvorfor i all verden vi har innledet et forhold. Tror ikke hun likte meg spesielt godt når hun var min lærer. Hva burde jeg gjøre her....? J20

Anonymkode: 63722...2c1

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du må møte henne og resten av familien og vise at du har blitt voksen.

Husk at lærere har mange elever, nye hvert år, så det er ikke sikkert hun husker deg like sterkt som du husker henne. Uansett er det deg i dag hun skal forholde seg til.

  • Liker 9
Skrevet

Nei men du, det er mange (de fleste?) som er litt dust i tenåra ;) Ta tyren ved horna og møt henne, vis at du har også blitt voksen og grei, slik de fleste teite og hormonelle tenåringer blir.

Anonymkode: 9c3bc...dfd

  • Liker 4
Skrevet
stan skrev (6 minutter siden):

Du må møte henne og resten av familien og vise at du har blitt voksen.

Husk at lærere har mange elever, nye hvert år, så det er ikke sikkert hun husker deg like sterkt som du husker henne. Uansett er det deg i dag hun skal forholde seg til.

Ts er 20 år. Ikke lenge siden hun gikk på ungdomsskolen:)

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

For ca 1 år siden begynte jeg i en ny jobb hos plantasjen. Har innledet et forhold til en av kollegane mine. Vi har vært sammen i 6 måneder snart og det begynner å bli seriøst. Han mener vi bør begynne å involvere familie, ettersom faren hans er sjefen min der vi jobber, og sikkert allerede har merket at noe er på gang. Problemet er bare at moren hans var min kontaktlærer på ungdomskolen. Meg og henne var ikke akkurat bestevenner på den tiden. Slik jeg husker henne var hun utrolig søt og omsorgsfull, men jeg var en drittunge på den tiden. Skulket, lagde drama, gjorde ikke lekser, var frekk osv. Har forandret meg veldig siden da, men er redd for at hun kommer til å være skeptisk til mitt forhold med sønnen hennes ettersom hun fikk kjenne sider av meg som ikke akkurat var de beste. Hun kommer sikkert til å lure på hvorfor i all verden vi har innledet et forhold. Tror ikke hun likte meg spesielt godt når hun var min lærer. Hva burde jeg gjøre her....? J20

Anonymkode: 63722...2c1

Hadde ei hurpe til lærer på u.skolen selv. Var sikker på at dama hatet meg. Så møtte jeg henne privat da jeg var i starten av 20 årene og hun var så hyggelig! Hun omgikk faren min pga hobby og spurte han vist ofte, om hvordan det gikk med meg. 

Mulig din tidligere lærer vil klare å komme over noe gammelt også.

Anonymkode: ef88a...5a6

  • Liker 5
Skrevet

Du har nå muligheter til å rette på inntrykket. Grip den! :) 

De fleste lærere vet uansett at elever er "problematiske" i tenårene. 

  • Liker 2
Skrevet
Hannah80 skrev (4 minutter siden):

Ts er 20 år. Ikke lenge siden hun gikk på ungdomsskolen:)

Ca 15 år på siste trinnet på ungdomsskolen. Omlag fem år siden. Læreren har rukket over hundre nye elever siden da.

Noe de som jobber i skolen ser, hele tiden, er at ungene og ungdommene modnes. 

Om TS oppfører seg voksent nå, tror jeg hennes gamle lærer bare blir glad over å se at det her blitt "folk av henne". 

  • Liker 4
Skrevet

Du var antagelig en ganske standard ungdom i hennes øyne, og hun blir nok glad for å se det ble "folk" av deg og :)

Anonymkode: 8e696...b5b

  • Liker 1
Skrevet
stan skrev (1 minutt siden):

Ca 15 år på siste trinnet på ungdomsskolen. Omlag fem år siden. Læreren har rukket over hundre nye elever siden da.

Noe de som jobber i skolen ser, hele tiden, er at ungene og ungdommene modnes. 

Om TS oppfører seg voksent nå, tror jeg hennes gamle lærer bare blir glad over å se at det her blitt "folk av henne". 

Njaa, som kontaktlærer så glemmer man ikke en elev etter så kort tid. I hvert fall ikke en "bråkebøtte" slik som ts beskriver seg selv. 

Jeg hadde mine ting som ungdom jeg også. Men å være frekk mot lærere, var ikke en av tingene. Skjønner det hvis moren ikke er overbegeistret over sin nye "svigerdatter", sånn med det første 😄

  • Liker 4
Skrevet
Sprinkle skrev (18 minutter siden):

Du har nå muligheter til å rette på inntrykket. Grip den! :) 

De fleste lærere vet uansett at elever er "problematiske" i tenårene. 

Ting må ha endret seg veldig fra da jeg var ung. Selv om vi ikke likte enkelte lærere, så var vi ikke frekke. Er dette normal oppførsel nå? Å oppføre seg problematisk på skolen? 

  • Liker 3
Skrevet
Hannah80 skrev (6 minutter siden):

moren ikke er overbegeistret over sin nye "svigerdatter

Dette gjelder vel ofte også når svigermor og svigerdatter ikke kjenner hverandre fra før. 

Sånn var ihvertfall min mor, og nå min kone. Selv ikke den beste er god nok for gullgutten 😃

  • Liker 1
Skrevet

Ta mot til deg og møt henne. Og så får du nok mange plusspoeng om du sier rett ut: "Unnskyld, jeg oppførte meg ofte håpløst da jeg gikk på ungdomsskolen. Har grudd meg litt til å møte deg nå, men håper du etterhvert merker at jeg har blitt mer moden".

Som lærer har jeg ofte hatt utfordrende elever, og jeg har ofte blitt glad for å se at de har blitt langt mer modne og hyggeligere etterhvert. 😅 Ungdomsskolen er ofte en utfordrende tid. 

Har jobbet både på u-trinn og vgs, og hadde en fin samtale med en vg3-elev (eneste året jeg hadde henne- hadde et godt inntrykk av henne). Hun lurte på å bli lærer, noe jeg oppmuntret henne til. Hun var litt i tvil, for hun hadde jo vært en drittunge selv (hennes ordbruk). 😂 En kollega som hadde hatt henne på vg1, kunne bekrefte det, men gledet seg over at hun hadde modnet.

Anonymkode: 2777b...59a

  • Liker 1
Skrevet
stan skrev (3 minutter siden):

Dette gjelder vel ofte også når svigermor og svigerdatter ikke kjenner hverandre fra før. 

Sånn var ihvertfall min mor, og nå min kone. Selv ikke den beste er god nok for gullgutten 😃

Hehe, det kan du ha rett i.😄😄😂

Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

For ca 1 år siden begynte jeg i en ny jobb hos plantasjen. Har innledet et forhold til en av kollegane mine. Vi har vært sammen i 6 måneder snart og det begynner å bli seriøst. Han mener vi bør begynne å involvere familie, ettersom faren hans er sjefen min der vi jobber, og sikkert allerede har merket at noe er på gang. Problemet er bare at moren hans var min kontaktlærer på ungdomskolen. Meg og henne var ikke akkurat bestevenner på den tiden. Slik jeg husker henne var hun utrolig søt og omsorgsfull, men jeg var en drittunge på den tiden. Skulket, lagde drama, gjorde ikke lekser, var frekk osv. Har forandret meg veldig siden da, men er redd for at hun kommer til å være skeptisk til mitt forhold med sønnen hennes ettersom hun fikk kjenne sider av meg som ikke akkurat var de beste. Hun kommer sikkert til å lure på hvorfor i all verden vi har innledet et forhold. Tror ikke hun likte meg spesielt godt når hun var min lærer. Hva burde jeg gjøre her....? J20

Anonymkode: 63722...2c1

Dette er et kjent tema for meg, ettersom begge mine foreldre var lærere, i den store bygda vår. Faren min var i tillegg rektor i 30 år, så jeg har opplevd å føle på kroppen hvordan det var å ha far som streng rektor som de "umulige" ungene skulle inn til.

Og jeg har følt på kroppen hvordan det var å ha både mor og far som lærer for både meg selv og de andre ungene. Det var ikke så lett, for mine foreldre fikk gjennom lærerjobben en oppdragende rolle for de som var like gamle som meg. Søsteren min fikk det på en måte enda verre, ettersom moren vår var klasseforstander for hennes klasse fra 1-6 klasse da. Jeg hadde mamma og pappa i enkelte fag, heldigvis.

Men det at min far var rektor, det påvirket meg veldig da. Jeg følte at det ikke var lett å være meg selv sammen med jevnaldrende, fordi jeg trodde at de andre hadde en forestilling om jeg var jo perfekt, og snerpete ettersom jeg var rektors og lærers barn. 

Senere opplevde jeg at jevnaldrende så på mine foreldre som gode voksne som hadde støttet dem som barn, og at de hadde gode erfaringer med dem.

Det var en stor belastning for meg at alle visste hvem jeg var, og trodde de visste hvordan jeg var også fordi mine foreldre var lærer og rektor. Det var ikke så enkelt for meg som ungdom. Jeg gjorde et voldsomt opprør, mot mine foreldre da, men jeg opplevde at både de og venner støttet meg. Senere har jeg opplevd at min mor som nå nærmer seg 80 har et ganske liberalt og fritt syn på ungdom i dag.

Så hele denne fortellingen er egentlig om hvordan det er å være lærerbarn. Det er ikke så enkelt alltid, men det kan du kanskje lettere sette deg inn i nå.

Moren hans har helt sikkert skjønt at du har utviklet deg fra å være en sta og utfordragelig tenåring, så hun har sikkert ingenting imot deg! Hun har vel hatt samme oppdragermodus som de fleste lærere har når man har med barn å gjøre, men hun ser deg helt sikkert som den voksne du nå er. 

  • Liker 2
Skrevet
Hannah80 skrev (33 minutter siden):

Ting må ha endret seg veldig fra da jeg var ung. Selv om vi ikke likte enkelte lærere, så var vi ikke frekke. Er dette normal oppførsel nå? Å oppføre seg problematisk på skolen? 

Tror du misforstår meg. Jeg mener generelt at tenåringstiden er en vanskelig tid for mange unge på grunn av alt som skjer innvendig i form av forandringer. Derav problematisk i hermetegn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...