Hadde du orket å holde kontakten med en slik mor?

[AnonymBruker]

Jeg er fryktelig flau når jeg skriver dette, men nå snakker jeg om min egen mor, ikke svigermor eller stemor. Det er det verste med saken. 

Min mor har to barn, deriblant meg. Jeg er eldst og har en yngre søster. Min mor har omtrent siden fødselen av forskjellsbehandlet meg og min søster.  Lillesøster (midten av 20 årene) får alt hun peker på. Her snakker vi bankoverføring på 5000-10 000kr i året, julegaver og bursdagsgaver til 5000 +, hun får månedlig være med på shopping og da spanderer mor 2-3 plagg og lunsj. Hun får også sponset en sydentur i året og får mye utenom gaver og penger også. Som feks låne bilen og bruke huset deres som festlokale. 

Jeg har alltid måtte greie meg selv, hun begynte å kreve husleie fra meg fra dagen etter jeg fylte 18 år. Da måtte jeg brått også dekke alle utgifter selv også mat og helse utgifter, samt klær. Jeg får aldri spandert noen ting, selv de minste ting, som feks at hun kjøpte en bussbilett for meg da min mobil ikke virket. Må jeg legge ut penger for. 

Min mor sitter godt i det, med høy lønn, nedbetalt hus i Oslo og eier en leilighet i Oslo som hun leier ut. Min søster og jeg sitter også greit i det, jeg har god jobb og grei lønn, leilighet og alt på plass. Så jeg er ikke på noen måte avhengig av mors hjelp eller penger, men det stikker likevel dypt noen ganger når hun krever at jeg vippser henne småbeløp på 80-100kr. Min søster har også god lønn, og utdanning, og har også alt på stell.

Jeg har egentlig levd greit med dette, helt frem til jeg fikk barn, i fjor. Dette er mors eneste barnebarn, og ett veldig etterlengtet barn, da jeg var ufrivillig barnløs i nesten 5 år før jeg endelig ble mor. Min mor, som også er mitt barns eneste tilgjengelige besteforelder,  har glimret med sitt fravær. 

Hun har nesten ikke vært på besøk, "redd for korona" er unnskyldningen, men samtidig ser jeg henne stadig på shopping, vin kvelder og lignende. Jeg og mannen har aldri fått noen form for avlastning eller hjelp, det til tross for at hun bor 20 min unna, mens min manns foreldre bor i utlandet. Mitt barn fikk 2 bodyer og en sparkebukse i gave, levert rett i en handlepose, fordi hun ikke rakk å pakke det inn. Dette var første gang hun så barnebarnet sitt, da hadde han rukket å bli 6 uker gammel. Til julegave vippset hun oss 500kr som vi skulle ordne julegaver for selv. Må si jeg ble litt uvel på julaften, det var ingen pakker til hverken meg og barnet eller mannen under treet, mens min lillesøster og hennes mann pakket opp dyre presanger i 2000-5000 kroners klassen. 

I dag ble jeg brått dårlig, sliter med migrene, og lå rett ut. Mannen er på jobb (blir borte 3 dager), og jeg var alene med barnet (10 måneder). Jeg spurte mor pent om hun kunne komme innom med farris og aspirin, hun hadde fri i dag. Hun sa blankt nei, og 10 min senere legger hun ut bilde av seg selv med pus på fanget .

Jeg bare lurer, hadde du orket å holde kontakten med en slik mor? 

Og hvis noen lurer, både jeg og søster er helsøsken, vi har samme far. Og jeg er hennes biologiske datter, fikk det bekreftet faktisk. 

Anonymkode: 62c74...8d8

[AnonymBruker]

Det høres ut som en slik type familiedynamikk som man ofte kan se i tilfeller der foreldre har narsissistisk  personlighetsforstyrrelse. 
Det ene barnet er favoritt og det andre barnet kan aldri gjøre noe riktig. 
Har du opplevd forskjellsbehandling på den måten også, at du «alltid får skylda» for ting, ting du gjør ikke er bra nok etc? Nå eller i barndommen? 
 

Søk litt opp om dette, kanskje er det mye du hadde kjent deg igjen i. 
Det er en god måte å gi seg selv terapi på også, å lære og forstå mer om hvorfor slike mennesker er slik. 

Anonymkode: 2dcee...a27

[Nymerïa]

Jeg hadde ikke hatt veldig mye kontakt med en slik mor, nei. Jeg hadde nok heller ikke brutt av den enkle grunn at jeg hadde mistenkt at hun kom til å lage masse drama av det og framstille meg som en dårlig datter og seg selv som et offer.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å slutte å forvente noe av henne. Hvis du forventer noe, blir du bare skuffet, gang på gang. Jeg tror heller aldri at du kommer til å få noen forklaring eller unnskyldning. Dette kommer ikke moren din til å innrømme.

Du har blitt utdelt en mor som svikter. Det er det dessverre ikke noe du kan gjøre noe med. Jeg håper du fokuserer livsenergien din på de menneskene som vil deg vel.

[AnonymBruker]

Har sånne foreldre og kuttet ut den ene som var verst. Spurte den andre hvorfor det var sånn. Den mente da at jeg alltid klarer meg, men det stemmer jo ikke. Så ble personen bedre en kort periode før alt var tilbake igjen. Konstant kritikk for alle mine valg og avvisning for behov for hjelp til diverse. Det toppet seg da behandlingen begynte å gå utover mine barn. Min eldste får mer enn hva min yngste gjør, samtidig blir de brått avvist i lek. Så ble det ennå verre da min eldste hadde mareritt etter de siste gangene personen var på besøk.

Så for å skjerme meg fra flere skuffelser og spesielt skjerme barna, så har jeg brutt nå. Flytter langt unna og brutt all kontakt. 

Anonymkode: a7205...a73

[Schadenfreude]

Hvor godt forhold har du til søsteren din? Er dette noe dere kan snakke om sammen? Vel å merke på en ikke-klandrende måte, for det er ikke søsteren din som er skyld i forskjellsbehandlingen. 

Hvis dere har god nok kontakt til det, så ville jeg forsøkt å snakke med søsteren om det. Fortell hvordan du opplever det, at det oppleves sårende og at du vurderer å trekke deg unna moren deres for å beskytte deg selv mot å bli såret. 

Hvis søsteren din er lydhør og empatisk, kunne dere kanskje konfrontert moren din sammen og spurt hva den veldige forskjellsbehandlingen kommer av. 

Det er ikke sikkert at det ville ført til noen endring. Mest sannsynlig vil moren din benekte det, eller komme med en eller annen idiotisk forklaring. Men hun bør stilles til ansvar for egne handlinger. Hvis hun avfeier alt, så kan du trekke deg unna med visshet om hun ikke er helt i vater. Men ideelt sett vil det så noen tankefrø hos henne. 

Og så vil jeg bare understreke at dette er moren din sitt ansvar. Det er ikke deg det er noe galt med, det er henne. Dette er ikke normal adferd. 

[AnonymBruker]

Min venninne har ei sånn mor. Men det lurer faren til henne penger når moren ikke ser det. Men søstera får penger hele tiden. Søstera er gift og ek bra økonomi. Min venninne er singel og ufør. Jeg skjønner ikke at noen kan forskjellsbehandle barna sine. 

Jeg har 2 gutter på 10 og 17 år. 17 åringen får mere lommepenger enn 10 åringen nå, men dette retter seg senere når 10 åringen blir ungdom 

Anonymkode: a62d5...928

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (På 15.1.2021 den 7.04):

Jeg hadde ikke hatt veldig mye kontakt med en slik mor, nei. Jeg hadde nok heller ikke brutt av den enkle grunn at jeg hadde mistenkt at hun kom til å lage masse drama av det og framstille meg som en dårlig datter og seg selv som et offer.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å slutte å forvente noe av henne. Hvis du forventer noe, blir du bare skuffet, gang på gang. Jeg tror heller aldri at du kommer til å få noen forklaring eller unnskyldning. Dette kommer ikke moren din til å innrømme.

Du har blitt utdelt en mor som svikter. Det er det dessverre ikke noe du kan gjøre noe med. Jeg håper du fokuserer livsenergien din på de menneskene som vil deg vel.

Jeg fikk det mye bedre med meg selv etter at jeg sluttet å forvente noe av henne. Har som sagt god økonomi og trenger heldigvis ikke å belage meg på hjelp fra andre.  Men det var ett eller annet i meg som håpet på at hun skulle bli en engasjert bestemor og bry seg mer om barnet mitt. Men jeg tok veldig feil der

Jeg har også latt være å bryte kontakten med henne helt fordi jeg er redd for at hun skaper problemer og drama også det 

Anonymkode: 62c74...8d8

[AnonymBruker]

Hva med din å din søsters far ? Familie på farsiden evt familie på morsiden du kan få støtte fra 

Anonymkode: 03c50...f17

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik mor. Hun spurte meg rett ut en gang hvorfor jeg ikke kunne være slik som mine søsken... 

Hun gav dem gaver (to eldre søsken) som var dyre, hjalp dem alltid når de trengte det og det var ofte. Jeg ber sjeldent om økonomisk hjelp, men en gang ba jeg om økonomisk hjelp der jeg skulle tilbakebetale innen en uke, og da fikk jeg kjeft fordi hun mente jeg skulle bruke dem på festing, men jeg trengte de for å dekke 2000kr av leiligheten min. 

Det har alltid vært slik, men nå i voksen alder har jeg begynt å forklare henne tydelig hva jeg mener om saken og at hun burde tenke på hvem som er der for henne den dagen hun sitter på gamlehjemmet for det er ikke mine søsken, for de holder sjeldent kontakt med min mor... 

Det har vært mye i min oppvekst og jeg har mange ganger vurdert om jeg orker å holde kontakt, men jeg har sluttet å forvente noe og tenker at hun har en personlighetsforstyrrelse hun ikke kan noe for... Så jeg tar alt med en klype salt, og så sørger jeg for å verne mine barn mot det potensielle drittet hun kan spy ut mot dem, samtidig som jeg lar de ha kontakt med sin bestemor under kontrollerte omstendigheter... 

Anonymkode: 6265c...f40

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. I en slik situasjon håper man alltid at det skal endre seg, og at man plutselig får den støtten om omsorgen man trenger. Men med slike mennesker tror jeg ikke det vil skje. 
 

Jeg tror nok, som andre sier her, at du må slutte å forvente noe som helst av henne. Selv om det gjør vondt. Men du ender bare opp med å bli såret hver gang, og det er deg det går ut over, ikke henne. 
 

Finnes det andre godt voksne i nettverket ditt som kunne fungert som en type «reservebesteforeldre», kanskje? 
 

Klem til deg. 

Anonymkode: 5db12...09e

[Gjest Maxwell]

Hadde vel ikke brutt kontakten helt, men hadde ikke giddet å ha noe særlig med henne å gjøre. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt...Så stort fokus på penger...

Anonymkode: 8f437...736

[Gjest Lama_Drama]

Tror jeg hadde latt det bli opp til henne og holde kontakten, bare latt det feide ut...

[Gjest Anonymus Notarius]

Har du konfrontert moren din med dette? Du har jo ikke noe å tape på det, i alle fall.

[sstinemor]

Sender deg en klem❤️ Fikk så vondt av deg, og skulle mer enn gjerne kommet med Farris og aspirin til deg.

Jeg ville latt det bli opp til henne å holde kontakten, og selv bare trukket meg unna. Den situasjonen må jo suge energi ut av deg... Velg heller å være med gode mennesker som gir deg energi😊 Det er ikke noe feil i å ha nærmere relasjoner i venner enn familie.

[Furstina]

On 1/15/2021 at 12:59 AM, AnonymBruker said:

Må si jeg ble litt uvel på julaften, det var ingen pakker til hverken meg og barnet eller mannen under treet, mens min lillesøster og hennes mann pakket opp dyre presanger i 2000-5000 kroners klassen. 

. 

Anonymkode: 62c74...8d8

Här borde du frågat din mor rakt ut; 

- Var det ingen gaver till mig eller barnbarnet?

- Jag kanske missade, men vad fick vi og barnebarnet av dig mor?

och sedan fråga varför ni inte fick gaver?

[Furstina]

Jag hade skruvat ner förväntningarna rejält. Det gör ont, jag vet. 
livet är inte rättvist men så orättvist ska det inte behöva vara inom samma familj. Se till att du och mannen skaffar er andra nära ni kan be om hjälp, och distansera er från din mor

[PM75]

Så leit med slik forskjellsbehandling & at hun ikke engang kan stille opp med Farris og aspirin! Jeg ville nok kuttet kontakten ned til minimum og sett om det er noen andre i kretsen deres som kan være bonus-besteforeldre. 
 

Men jeg lurer veldig på atferden til søsteren din også. De fleste oppegående mennesker ser at dette ikke er greit. Reagerer hun på noe, sier hun noe? 

[AnonymBruker]

Hva er problemet, ts? Synes at du er altfor opptatt av penger og gaver...

Anonymkode: 8f437...736

[AnonymBruker]

Din søster kan jo ikke synes dette er greit? Eller din far?

Anonymkode: 20f2e...ca6